Grønn blokk på tinget

Det var ikke sånn valgkampen skulle være. Ekspertene landet rundt har lenge forberedt seg på å analysere motsetningene mellom Høyre og Arbeiderpartiet, men valgkampen har i stedet vært dominert av noe helt annet. Fra promillepartienes raritetskabinett har Miljøpartiet De Grønne tatt spranget inn i sentrum av debatten, og utfordret ikke bare de etablert partienes prioriteringer, men også deres bilde av virkeligheten.

De Grønne mobiliserer både gamle og unge.

De Grønne mobiliserer både gamle og unge.

Kommentatorer forsøker fortvilet å forstå hvorfor et parti som bryter så sterkt med det etablerte mønsteret fosser fram på meningsmålingene. En viktig grunn er naturligvis nettopp at De Grønne er så annerledes. Vi har bragt farge og vitalitet inn i en traurig valgkamp. I MDGs valgboder står det engasjert og entusiastisk ungdom som har funnet et parti der deres ønske om en bedre verden kan få spillerom. Mer

De Grønne i regjering

Denne meningsmålinga gjorde det plutselig klart for alle at MDG er på vei inn på Stortinget

Denne meningsmålinga gjorde det plutselig klart for alle at MDG er på vei inn på Stortinget

Det politiske Norge innser nå at et nytt politisk parti vil få plass på Stortinget om en måned. Kommentariatet produserer dypsindige innslag i alle media, og den allestedsnærværende Frank Aarebrot karakteriserer MDGs framgang som det største politiske jordskjelvet siden Bondepartiets framvekst for 92 år siden.

Om Miljøpartiet De Grønne klarer å forsvare eller tilmed øke sitt nivå fra de 5,1 % knallmålinga viste, gjenstår å se, men det virker sannsynlig at vi oppnår ett eller flere mandater. Vi må derfor også tåle et mere nærgående blikk på program og kandidater enn vi har vært vant til.

Mange – ikke minst fra de etablerte partiene – gjør et stort nummer ut av at MDG ikke tar stilling i blokkpolitikken. Motsetningen mellom politikkens tradisjonelle høyre- og venstreside gjøres til selve grunnlaget for alle politikk, og din preferanse for enten Jens Stoltenberg eller Erna Solberg blir valgets hovedsak. Mer

Blokkpolitikkens avgrunner

blokkpolitikken må fortsette MDGs økende oppslutning på meningsmålingene har økt interessen for det grønne alternativet. Det er derfor mange som er nysgjerrige på vår politikk. Noen ringer, eller legger beskjed på Facebook, og mange kommer innom valgbua eller andre steder der De Grønne viser seg fram. De fleste ber oss utdype politikken på områder de er spesielt interessert i, men mange er også ute etter å finne noe å angripe oss for.

De fleste angrepene – og mange av de interesserte spørsmålene – dreier seg om regjeringsspørsmålet. SV og Rødt angriper oss for ikke å gi forhånds-støtte til en ny rød-grønn regjering. Venstre angriper oss for ikke å støtte en framtidig Høyre-ledet regjering. Mer

Grønn bølge

 Fire tydelige representater for den grønne bølgen: Harald A Nissen, Rasmus Hansson, Eva Joly og Hanna  Marcussen.

Fire tydelige representater for den grønne bølgen: Harald A Nissen, Rasmus Hansson, Eva Joly og Hanna Marcussen.

I løpet av sommeren er det blitt klart at Miljøpartiet de Grønne er en faktor som må regnes med i norsk politikk.  De nasjonale talspersonene – Hanna Marcussen og Harald Nissen – og toppkandidaten i Oslo – Rasmus Hansson – er synlige i media hele tida, men også mange andre trer fram på vegne av MDG, både kandidater, tillitsvalgte og vanlige medlemmer.  Ja, vi får også betydelig støtte fra ikke-medlemmer i form av leserbrev, kommentarer på Facebook og andre nettsteder osv. Mer

Kurdisk demokrati

Kurdistans president, Massoud Barzani.

Kurdistans president, Massoud Barzani.

I mer enn 20 år har tre provinser i Irak med overveldende kurdisk befolkning hatt autonomi. Siden 2005 har de vært anerkjent i grunnloven som en egen region. Sammenliknet med Irak for øvrig er Kurdistan en oase av fred og økonomisk framgang. Regionen har et stort antall aviser, magasiner og TV-stasjoner, og myndighetene ynder å framstille Kurdistan som et demokratisk fyrtårn i Midtøsten.

Nå er ikke konkurransen om å være mest demokratisk i dette området særlig tøff. Inntil den nåværende bølgen av regimeskifter tok til for to år siden var det bare Tyrkia og Israel som kunne skryte av fungerende flerpartisystemer. Kurdistan har siden 1992 hatt et parlament der flere partier er representert, men det var først etter valgene i 2009 at opposisjonen kunne vise noe som minnet om muskler. Mer

Grønn ruspolitikk

lm2På sitt landsmøte i april vedtok Miljøpartiet De Grønne et nytt arbeidsprogram for de neste fire år. Hovedvekt ligger naturligvis på klima- og miljøpolitikken, men De Grønnes program rommer også en radikal sosial- og kriminalpolitikk.

I innledningen til kapitlet om justispolitikk heter det:
En svært stor del av domstolenes og fengselsvesenets kapasitet går i dag med til narkotikarelaterte lovbrudd. Erfaringer fra andre europeiske land tyder på at mange av disse lovbruddene kunne vært unngått med en bedre helsepolitikk for rusmiddelavhengige. Rusmiddelmisbruk kan og bør håndteres primært som et helseproblem, i tråd med Stoltenberg-utvalgets konklusjoner.

Konsekvensene av dette synet ser vi i handlingspunkt nr. 15, der det heter at MDG vil – føre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem. Vi vil avkriminalisere bruk av illegale rusmidler og besittelse av mindre mengder stoff til eget bruk. Vi ønsker derimot fortsatt at innføring, produksjon og salg av narkotika skal være straffbart.

I disse formuleringene ligger selve grunnlaget for en bedre ruspolitikk. Skadelig bruk av rusmidler er et helseproblem, og har ingenting i rettsvesenet å gjøre. Tvert imot viser det seg at straffetrusselen hindrer rusbrukere i å søke hjelp, også for plager som ikke har sammenheng med rus-bruken. Det er heller ikke påvist at forbud mot bruk og besittelse har vesentlig effekt på forbruksnivået. Mer

Grønn storbypolitikk

Grønne politikere fra tyske storbyer.

Grønne politikere fra tyske storbyer.

Sist helg hadde jeg gleden av å delta på et møte i Berlin mellom folkevalgte fra europeiske storbyer.

Trondheim er, med sine mindre enn 200 000 innbyggere avgjort en spurv i denne sammenhengen, men problemstillingene er likevel i stor grad de samme som i metropolene Sarajevo, Budapest, Paris og Wien. Byvekst, høye boligpriser, nedbygging av grøntarealer og miljøfiendtlig trafikk er blant de gjennomgående temaene som sto på dagsorden. Byene har store utfordringer, men de er derfor også laboratorier der nye modeller for sosial og fysisk organisering kan prøves ut.

I de fleste byene som var representert sitter De Grønne ved makta som del av et rød-grønt samarbeide, mens Berlin styres av Die Linke og SDP. Et gjennomgående problem er avhengigheten av sosialdemokratene, som bremser reformer overalt, men mange steder er jo idag De Grønne jevnstore med sossene, og kan i større grad kreve gjennomslag for sine prosjekter enn i Trondheim. Mer

Brysomme trær

Den flotte eika med  underskriftslister for bevaring festet rundt stammen

Den flotte eika med underskriftslister for bevaring festet rundt stammen.

Jo mer forurenset og tettbygd byene blir, jo viktigere blir de grønne lungene, og ikke minst bytrærne. De største kjempene ble jo plantet før bilismen oppsto, og hadde dermed helt andre livsbetingelser enn de trærne som plantes i dag. Men presset for å fjerne store gamle trær er stort. Folk klager over at de skygger for sola, at det blir visne blader i gata, at fugler skiter på biler parkert under trærne osv. Det er derfor nødvendig med en planmessig innsats for å ta vare på eksisterende bytrær og ikke minst å sørge for at det blir plantet nye.

Utfordringen med å ta vare på bytrærne er felles for alle store byer. I Oslo ropes det nå varsku, og organisasjonen Treets venner er blant dem som engasjerer seg. I Trondheim Bystyre fikk De Grønne for mange år siden igjennom et vedtak om vern av bytrær, et vedtak som har ført til at alle større trær skal kartlegges og gjøres rede for ved planer om utbygging. Mer

Kampen om kinomarkedet

det er ikek de amerikanske syuperstjernen vi gpr glipp av om det kommunale kinotilbudet forsvinner

Det er neppe de amerikanske superstjernene til venstre  vi går glipp av om det kommunale kinotilbudet forsvinner.

Norge har de siste hundre år hatt et system med kommunale kinoer. Disse kinoene har vært et viktig kulturtilbud til innbyggerne, og har ikke hatt som hensikt å oppnå økonomisk gevinst, men  systemet er nå i ferd med å bryte sammen. Både i Bergen og Oslo er kinoene overtatt av internasjonale medie-konsern. Den eneste byen i Norge av noen størrelse der det fortsatt er et bredt kommunalt kinotilbud er dermed Trondheim, men også Trondheim Kino merker presset fra de kommersielle markedskreftene.

Fremskrittspartiet og Høyre har i mange år presset på for et salg av kinoen. Et slikt forslag ble også fremmet 23. mai 2013, men ble nedstemt av et bredt flertall i Bystyret. Miljøpartiet De Grønne mener det er av største betydning å holde Trondheim Kino på kommunale hender og dermed sikre et bredt tilbud av norske og utenlandske filmer. De private konkurrentene vil utvilsomt konsentrere seg om de mest lønnsomme filmene, hovedsakelig giga-produksjoner fra USA. Det er ingen hemmelighet at disse internasjonale kino-konsernene også er interessert i å etablere seg i Trondheim. Mer

De Grønne seiler opp

evjolyÅrets vitale landsmøte i Miljøpartiet De Grønne samlet godt over hundre kunnskapsrike og engasjerte delegater, foruten venner fra utenlandske søsterpartier, miljøbevegelsen og andre organisasjoner. Takket være en gjesteopptreden fra Eva Joly fikk vi også dekning i TV og andre media.

Landsmøtet vedtok et nytt partiprogram som viser vei ut av blokkpolitikkens dødvann. Media har fått øynene opp for De Grønne og meningsmålingene ligger på et høyere nivå enn noen gang tidligere. Etter valget i september er det god grunn til å håpe på at Vi Grønne er å finne også i den norske nasjonalforsamlinga. Mer

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries