Trondheimsmodellen : ny vri i museumsdebatten

Trondheimsmodellen til arkitektene Østevik, Austnes og Wellinger viderefører eksisterende bygninger og bymiljø

Forslaget om å erstatte  to tradisjonsrike museer i Midtbyen med et moderne nybygg et helt annet sted har slukt store ressurser i mange år. Utredninger og rapporter har florert  siden daværende sjef for Museene i Sør-trøndelag (Mist) Suzette Paasche, lanserte planen for mer enn fem år siden.  «Om alt går som det skal, blir det  bygd et nytt museum som huser Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum», skreiv Adressa den gangen, uten antydning til motforestillinger.  Tvil om klokskapen i en slik sammenslåing har likevel florert og gjort planlegginga vanskelig. Et nytt forslag kalt Trondheimsmodellen, har nå  åpnet et konstruktivt spor for den videre prosessen.

Forestillingene om at stordrift og nybygg er veien mot lyset, også i museumsbransjen, ville kanskje møtt motbør i alle fall, men utviklinga i Oslo ble avgjørende. Der ble det i 2003 vedtatt å samlokalisere Nasjonalgalleriet, Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst i et nytt Nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design. Iveren etter  et nytt «tidsriktig» museumsbygg var så stor at det ikke forelå noen som helst planer for etterbruk av de tidligere lokalene.  Det flotte klassiske Nasjonalgalleriet i Universitetsgata, og andre velfungerende lokaler ble derfor stående ubrukt, mens det ble støpt ei ny betongkasse vest for Rådhuset.  

I miljømessig sammenheng er det selvfølgelig galskap å ikke planlegge for gjenbruk, men også i et et museumsfaglig perspektiv er vraking av spesialtilpassede og monumentale bygninger som Nasjonalgalleriet i modernitetens navn forkastelig. I Trondheim ble det klart at Mist sin drøm  om nybygg ville  sette  framtida til dagens museumsbygninger i Midtbyen i fare.

Men det var ikke bare de materielle konsekvensene av et eventuelt nybygg som skapte bekymring. Det kom sterke faglige innvendinger mot den foreslåtte omorganiseringa. Kunsthåndverkere fryktet at den særlige identiteten til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ville bli borte i et sammenslått museum.

Prosessen har likefullt rullet videre av egen tyngde, og et nybygg til å huse en sammenslått organisasjon  og sammenslåtte samlinger lot til å være det ufravikelige resultatet. Troen på at dagens bygninger kunne være grunnlag også for framtidas museum fikk en knekk, da Mist  på tampen av 2021 la fram en  rapport om lokalisering  av «det nye museet». Slik det såkalte «0+  alternativet», altså videre utvikling med utgangspunkt i dagens  bygninger, ble presentert der, ville det medføre fjerning av Møllers sølvsmed-bedrift og massiv nedbygging av Rådhusparken.

Det   var derfor med  stor tilfredshet både jeg og mange andre under en høring i Rådhuset denne uka  tok imot  et forslag utarbeidet av Christian Østevik og Sverre Austnes i samarbeid med  professor Steffen Wellinger. Den  viser at  det er mulig å videreutvikle dagens museumsbygninger uten den miljøraseringa som ligger i forslaget fra Mist. 

 Bystyret, må, som planmyndighet, vedta hvor  et eventuelt nytt museum skal plasseres. Det ligger nå an til at bystyret vil be om at  «0+ alternativet»  utredes videre med utgangspunkt i Trondheimsmodellen.

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: