Hva skjer med Heimdal ?

Heimdalsveien sett fra sør.

I 1864 ble det opprettet en jernbanestasjon ved et støvete veikryss sør for Trondheim, der veien til Oslo og veien til Byneset møttes. Heimdal har siden utviklet en egen identitet og blitt et viktig knutepunkt. To herredskommuner, Tiller og Leinstrand, hadde sin administrasjon her, og det kom   gjestgiveri, meieri, banker og forretninger av ulike slag. Stasjonsbyen  mistet  betydning da både Tiller og Leinstrand ble innlemmet i Trondheim i 1963, og ble enda  mere  redusert  da  det kom ny E6 lenger øst og store kjøpesentre på Tiller. 

Heimdal sto en stund i fare for å visne bort, men er nå inne i en voldsom vekstfase. Det er bygd hundrevis av nye boliger i og rundt den gamle stasjonsbyen. Dette har i stor grad har endret bydelens karakter. Nå er det på tide å sette foten i bakken og vurdere situasjonen.

Trondheim Bystyre ønsker å gi bydelssentrene en viktigere rolle, og vedtok i fjor en «Strategi for bevaring og stedsidentitet». Den legger til grunn at videre utvikling i Heimdal Sentrum må trygge verneverdiene i området. Det gjelder først og fremst trehusbebyggelsen langs Heimdalsveien og Ringvålveien; bygninger som gir bydelssenteret sin historiske og kulturelle identitet. 

Sørfra er Heimdalsveien totalt forandret. Nybygg i 6-8 etasjer dominerer på begge sider av vegen.   Heimdalsveien  7 som har rommet blant annet politistasjon, bank og herredshus gjenstår. Coop Xtra har fått plass i et rosa nybygg, men har ingen vinduer mot gata. De få gjenstående to-etasjers husene på  den andre sida  av veien som tidligere blant annet har rommet apotek, må ikke få samme skjebne.

I lys av de store endringene langs Heimdalsveien blir trehusmiljøet langs Ringvålveien desto viktigere. På  sørsida av Ringvålveien står fortsatt ei bygningsrekke som kan anses som Heimdals kulturhistoriske sentrum. Her er kommunen  i gang med en visuell opprydding.

På den andre sida av veien planlegger Kommunen å oppføre et stort  helsesenter. Det skal også være  plass til biblioteket, som idag ligger bortgjemt på den andre sida av jernbanen. Flytting hit vil gi biblioteket en økt synlighet som styrker bydelen. Et bibliotek med fasade mot Ringvålveien kan også bidra til å definere gateløpet bedre.

Bydelen Heimdal mangler en publikumsvennlig møteplass. To områder peker seg ut: torget foran den gamle meieribygningen og tunet i enden av Søbstadveien. Begge brukes idag til parkering. Fiskeforretningen med røtter tilbake til 1930 tallet, danner en viktig vegg i  enden av Søbstadveien og  føres videre i ei fin husrekke. Overfor denne husrekka skal den nedlagte Esso-stasjonen erstattes av nybygg. Det gir muligheter for å utforme dagens parkeringsplass som et attraktivt bydelsrom. Da må nybygget samtale godt med småhusene på andre side av gata. Framtidige nybygg  må ikke  ha for store dimensjoner og de må ha  absolutt  få  levende første-etasjer slik bystyrets plan jo forutsetter. 

Heimdal sentrum har oppstått som et knutepunkt for trafikk. Her går Trønderbanen, Rørosbanen og Dovrebanen, i tillegg til  to metrobussruter og flere lokalbusser. I rushtida går det buss til byen hvert femte minutt, men det er likevel mange som kjører egen bil. Både busser og biler må passere gjennom to lyskryss ved jernbanen, og i de mest trafikkerte tidene av døgnet blir det kø. I følge AtB blir forsinkelsen bare få sekunder selv i den heftigste rushtida, men dette er nok til at veilobbyen krever tiltak. Det aktuelle tiltaket er å bruke 200 millioner kroner fra Miljøpakka på å forlenge Johan Tillers vei fra Heimdalsvegen til E6.  

Erfaringsmessig vil økt kapasitet i veinettet ha liten langsiktig virkning på trafikken gjennom Heimdal, men forlenging av Johan Tillers vei vil få stor negativ effekt i nærområdet. Langs Breidablikk skole er det beregnet en tidobling av trafikken, og det vil hovedsakelig være på de samme tidspunktene da skoleelevene skal krysse veien. Men for all del, noen bilister kan spare et helt minutt på veien til byen.

Heimdal ville hatt langt større nytte av  to hundre millioner til utvikling av tun og torg, og tilrettelegging for gående og syklende. Det er viktig at bydelen nå passer på  utvikle et godt nærmiljø med  grønne flekker og åpne plasser. Det krever at bystyret ikke overkjører Heimdals  historiske karakter.