Folkvord og Rojava

images-1Kurderne i de nordlige og østlige delene av Syria har i skyggen av den ødeleggende krigen klart å bygge opp et selvstyrt område der PKK-leder Abdullah Öcalans ideer blir forsøkt realisert. PKKs lokale avlegger, PYD, legger feminisme, økologi og desentralisering til grunn. Det innebærer at kvinner får en helt annen rolle enn de tradisjonelt har hatt i Midtøsten, være seg blant kurdere eller i andre folkegrupper. I vestlige media ser vi derfor ofte reportasjer om de kvinnelige geriljagruppene som bidrar til forsvaret av Rojava (Vest-Kurdistan) mot Daesh og andre fiender. Imidlertid ser vi sjelden mere dyptgående framstillinger av det nye samfunnet som her vokser fram .

Det er derfor all grunn til å ønske Erling Folkvords nye bok om Rojava velkommen. Folkvord er antakelig den nordmann som kjenner Kurdistan og kurdisk politikk best; han har personlig møtt de fleste av det kurdiske folks ledere og har besøkt de ulike delene av Kurdistan en lang rekke ganger. Som en av få nordmenn har han også vært i Rojava ved flere anledninger. Han skriver med stor begeistring om hvordan PYD i skyggen av den blodige krigen drøfter likestilling mellom kjønnene, demokratiske prosesser og tilrettelegging for minoriteter som assyrere, turkmenere og arabere. Folkvord gir denne utvikling ei historisk ramme, og plasserer det hele i et globalt perspektiv.

rojavamap

PYDs forsøk på å knytte sammen de  (gule) kurdiske områdene i Syria forhindres av Tyrkia. 

I dette perspektivet kommer Folkvords bakgrunn i partiet Rødt (som har utgitt boka) til syne. Folkvord skriver at han ble forundret over det synet på USA han møtte hos kurdiske ledere i Nord-Irak, når de ønsket den amerikanske invasjonen velkommen for å få  trusselen fra Saddam-regimet fjernet. For Folkvord er USA den store skurken som blant annet  tillegges ansvaret for framveksten av Daesh. Det er naturligvis sant at de muslimske ekstremistene utnyttet det rom som oppsto av feilslått statsbygging i Irak etter Saddams fall, men jihadismen har lange røtter, og var tilstede i Irak lenge før invasjonen i 2003. Ansar al Islam, ledet av Mullah Krekar, ble støttet med våpenforsyninger og på annen måte av Baath-regimet, et faktum som peker fram mot det seinere samrøret (som Folkvord påpeker) mellom jihadister og Baath-offiserer i oppbygging av den såkalte islamske staten, Daesh,

Kritikken av USA blir spesielt underlig siden USA  har støttet kurdiske styrker ikke bare  i Irak, men også i Syria. PYDs modige menn  og kvinner hadde ikke kunnet seire over Daesh ved Kobane eller andre steder uten den omfattende støtten de har fått og får fra USA spesielt i form av flyangrep mot jihadistene, men også gjennom slipp av våpen og annet utstyr. USA har dessuten lagt sterkt press på Tyrkia som utvilsomt har dempet president Erdogans sterke lyst til å bruke den tyrkiske hæren og flyvåpenet til  direkte angrep på Rojava. I realiteten eksisterer Rojava under USAs beskyttelse, det blir derfor et paradoks at Folkvord bruker sin bok til å angripe USAs politikk samtidig som han roser den russiske deltakelsen i Syria.

Men det er en annen innebygd motsetning i det ideologiske grunnlaget for Rojava, som Folkvord kunne gått nærmere inn på. PYD vil, slik Öcalan anbefaler, utvikle et statsløst demokrati der alle etniske og religiøse grupper skal gis rom. Det blir derfor, hevdes det, lagt til rette for at blant annet assyrere og arabere skal ha like rettigheter som kurderne. Imidlertid er det ingen tvil om at PYD i utgangspunktet er en kurdisk bevegelse, og at det i Rojava  (som jo betyr Vest-Kurdistan) forventes og kreves full støtte fra den kurdiske befolkningen til den nasjonale kampen. Samtidig melder menneskerettsgrupper som Human Rights Watch at befolkningen i arabiske landsbyer fordrives av de kurdiske styrkene.

Folkvord anklager kurdiske ledere i opposisjon til PYD dels for å være kurdiske nasjonalister og dels for å være redskaper for Tyrkia. Men det er en krevende øvelse å gjøre krav på både være den eneste legitime representant for kurdernes interesser i Syria, og å være spydspissen for et statsløst demokrati der etniske motsetninger er opphevet. Hvordan PYD skal komme ut av dette dilemmaet gjenstår å se.

Med disse kritiske kommentarene i bakhodet vil jeg anbefale Folkvords. bok.

Barzani spiller høyt

880df797037d8bf15c824e4d9baf2312_l

Massoud Barzani. president på overtid i Kurdistan-Irak

Massoud Barzani, som sitter på overtid som kurdisk president, har overraskende  tilbudt seg å  gå av  og overlate plassen til en midlertidig president inntil det kan avholdes nyvalg. Barzani leder partiet KDP, og har naturligvis KDPs støtte. Alle de andre viktige partiene    2 store og tre mindre  – har lenge krevd hans avgang. Men siden ingen har forventet at han virkelig skulle gå av, er det heller ingen kandidat til å ta over. Barzanis utspill tvinger opposisjonen til  å finne en slik kandidat, og baktanken er åpenbart å demonstrere at ingen annen enn Massoud Barzani kan fylle posten. Mer

Havet gir og havet tar

imgres

Merder ved kysten. foto: Naturvernforbundet

Norge er et land med lang kyst. Helt fra de første mennesker ankom landet har ressursene fra havet vært en vesentlig del av eksistens-grunnlaget. Derfor har Norge blitt en ledende fiskerinasjon og en ledende skipsfartsnasjon. Men selv ikke den dyktigste fisker finner alltid fisk, derfor har glupe hoder begynt med fiskeoppdrett. De runde merdene som i store antall stiger opp av sjøen langs kysten vår gir gode inntekter til mange mennesker og sikrer eksistensen til en rekke lokalsamfunn.

Men mange individer på liten plass er en oppskrift på epidemier og andre miljøproblemer, enten det dreier seg om laks eller folk. De siste dagene har media vist bilder fra oppdrettsanlegg utenfor Frøya der hundretusener av laks svømmer rundt med store sår som følge av luseangrep. Dette er naturligvis uakseptabelt i et dyrevernperspektiv. Kjemikalier som brukes for å fjerne lusa gir på sin side miljøproblemer som kommer i tillegg til de betydelige normale utslippene fra merdene. Mer

Superbussen kommer !

1200027758-1000x6671Mens Bergen bygger bybane og Oslo utvider T-banenettet er det vedtatt at Trondheim skal satse på bedre busstilbud. Det nye! og bedre! tilbudet markedsføres under navnet superbuss, som sies å være norsk versjon av det som på fint kalles Bus Rapid Transit. Med lavere kostnader enn bane og større fleksibilitet skal superbussen –  bybanen på gummihjul –  gi de reisende et tilbud som vil ha økt attraktivitet og samtidig ta høyde for utfordringene som følger av økende folketall.

Glanseksemplet på BRT kommer fra Curitiba i Brasil der systemet har fungert siden 1991 som ledd i byens offensive miljøsatsing.   BRT-systemet i Curitiba er utformet som et bybanesystem med gode holdeplasser, egne traseer og hyppige avganger. Flere byer i andre verdensdeler har blitt inspirert av det som synes å gi bybanens fordeler uten de høye kostnadene.       Mer

Cannabisforbudet vakler

colorado-medical-marijuana-group-argues-weed-is-safer-than-boozeVelgerne i USA skulle 8. november ikke bare utpeke en ny president i verdens mektigste land, Mange av dem skulle også ta stilling til den legale situasjonen for cannabis.

I fire av de fem delstatene der legalisering sto på kartet, stemte et flertall for å tillate bruk av cannabis for alle voksne, i ytterligere fire delstater – av fire mulige – stemte et flertall for å tillate cannabis brukt som medisin. Med dette er det åpenbart at cannabis-forbudets dager går mot slutten, noe som bekreftes av opinionsmålinger der over 50% av amerikanerne i flere år har erklært seg som tilhengere av å legalisere weed. Mer

Helhetlig vannforvaltning

Alt vann i Norge skal nå  få akseptabel kvalitet ved hjelp av et direktiv fra EU.

 Uten at det får noen stor oppmerksomhet i media, foregår gjennomføring av EUs vanndirektiv i ti vannregioner over hele Norge. De fleste styringsgruppene er befolket av ordførere og fylkesordførere, men i tre regioner har MdG fått ansvaret for å lede dette arbeidet: Vannregion Vestviken ledes av Hanna Lisa Matt, Vannregion Hordaland ledes av Tom Sverre Tomren og Vannregion Trøndelag ledes av meg.

vannregion

Vannregion Trøndelag er delt inn i 12 vannområder, og omfatter vassdrag som krysser både fylkesgrenser og landegrenser

Det er ikke uten grunn vi Grønne er satt inn i disse rollene. Dette er nemlig et arbeid som griper direkte inn i utviklinga av et økologisk forsvarlig samfunn og som legger økologisk helhetstenking til grunn.

Vann blir gjerne karakterisert som vårt viktigste næringsmiddel, tilgang på reint vann er en forutsetning for menneskelig liv, og for de fleste andre livsformer, flora så vel som fauna. Vanntilgang er en forutsetning for mange typer næringsvirksomhet; og vassdrag, innsjøer og hav har i tillegg viktig estetisk verdi. Mer

Høy pris for en messe

 

16276191.PDF

Den foreslåtte storhallen vil dominere landskapet rundt elveslyngen

Sommerens store debatt i Trondheim har dreidd seg om Trondheim Spektrum. Dette idretts- og messeanlegget, omgitt av Nidelva på tre kanter, har lenge hatt en håpløs plassering i enden av ei boliggate med vanskelige trafikkforhold, Det ligger dessuten på et svært synlig sted, i hjertet av byens kulturlandskap. Planer om utvidelser har versert lenge og det lot til å være tverrpolitisk enighet om at utbygging måtte skje på samme sted som før, der idrettsanlegget har spist mere og mere av et grøntområde som i sin tid ble donert byen til bruk som park.

Idrettsrådet og messearrangører ivrer for mere og større, og har fått utarbeidet er forslag til nybygg som bryter alle grenser for hva man kunne forestille seg på ei slik sentral og vakker tomt. Rådmannen i Trondheim la fram saka i juli, i et framlegg der bekymringene over problematiske aspekter av prosjektet er framtredende. At konklusjonen likevel anbefaler utbygging og henviser problemene med trafikk, byforming osv til seinere avklaring, må tilskrives direkte politisk inngripen på et seint stadium i prosessen.

Også Statens Vegvesen og politiet fraråder prosjektet, i likhet med Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag. For Arbeiderpartiet skal det likevel mye til for å stanse ei utbygging der ordet «idrett» inngår i prosjektbeskrivelsen, og AP har – med ulike partnere – mobilisert flertall for å neglisjere innvendingene både i Formannskapet i Trondheim og i Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag (der undertegnede sitter).

Så trakk altså Høyres Ingrid Skjøtskift i nødbremsen og krevde at lokaliseringa måtte gjennomgås på ny. For dette fortjener Skjøtskift og Høyre ros, skjønt det nok ligger vel så mye politisk taktikk som omsorg for bymiljøet bak utspillet. Høyre drømmer naturligvis om å erstatte Arbeiderpartiet som ordførerparti i trønderhovedstaden, og tenker at de da må øke sin troverdighet som motpol til Arbeiderpartiets brutale byformingspraksis

Høyre har ingen bedre fortid i slike saker enn AP, tvert imot har de to gått sammen om det meste.  Men i denne saka har Høyre rett. Det foreslåtte anlegget vil føre til ei grunnleggende og svært betenkelig endring av et viktig byrom. Rådmannen i Trondheim skriver: «For landskap og byform vil det nye anlegget være utfordrende og medføre en varig endring av måten Midtbyhalvøya, elveslyngen og Skansen framstår på.»

Den foreslåtte utbygginga vil altså omskape et sentralt element i bystrukturen. Det foreslåtte bygget vil ruve over elveslyngen. Arkitektonisk er det lagt til grunn ei utforming som viderefører dagens kasseform, bare i større skala. Vakkert blir det avgjort ikke, selv om rådmannen også her ber om at en skal arbeide videre for å dempe det skrekkelige synet av denne betongkassa byens hjerte. Rådmannen ber om at virkningen for byrommet utredes nærmere, men det er vanskelig å se hvordan den visuelle og fysiske effekten av et bygg på denne størrelsen kan unngå å dominere landtungen i elveslyngen fullstendig. Noen meter lenger øst oppføres nå den nye katolske domkirka, et vakkert bygg tilpasset sine omgivelser på en god måte. Kontrastene mellom dette moderne kirkebygget og Trondheim Spektrum kunne knapt vært større.

Noen av forkjemperne for Monsterhallen påberoper seg at det er spesielt miljøvennlig med en hall som mange kan nå til fots, men det skal god fantasi til for å hevde at Nidarø har gode kollektivforbindelser. Tilreisende tar seg gjerne fram med taxi, som i likhet med tungtransporten og mange andre som skal til til messehallen kjører ned Klostergata. Gata er idag preget av køer og forstoppelse, ikke bare ved store arrangementer, men som følge av den daglige tilbringertjenesten til håndballkampene. Når den nye legevakta kommer i Mauritz Hansens gate er det fare for betydelige problemer for sjuketransportene dersom monsterhallen skulle bli bygd. Så er det på ramme alvor foreslått å «oppgradere» gangbrua fra Ila, slik at trailere med utstyr til de store arrangementene kan kjøre der. Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte over uforstanden i et slikt forslag. Miljøvennlig er det iallfall ikke.

13413559_568040973376544_5133219052082594399_n.jpgIkke minst er det en farlig konflikt mellom utbygging og naturmiljø. Elveslyngen er uvanlig rik både i flora og fauna  til å ligge midt i en storby som Trondheim. Området har «regional svært stor verdi/nasjonal verdi» ifølge NTNU, og trenger sårt en høyere vernestatus. Økt aktivitet i tilknytning til den nye storhallen vil uunngåelig bety økte forstyrrelser for fugler og dyr som holder til i strandkanten.

Det er altså en rekke uavklarte problemer den foreslåtte utbygginga vil forårsake. Rådmannen i Trondheim skriver at disse problemene må bearbeides videre. Det er både naivt og farlig å tro at kosmetisk bearbeidelse av det foreliggende forslaget vil kunne hjelpe i nødvendig grad. Det eneste riktige fra miljø og byplanleggings-perspektiv blir derfor å finne en annen plassering, uten disse problemene.

Previous Older Entries