Tida renner ut for yezidiene

x_yezidishrine_sinjar

Et yezidi-mausoleum sprengt av Den islamske Stat

av Jan Bojer Vindheim og Per Espen Stoknes (MdG), publisert i VG  17. juni 2018

Yezidiene står nå i fare for å forsvinne fra sine hjemmeområder i Midtøsten. Flere hundre tusen tilhengere av denne gamle religiøse tradisjonen frister i dag en kummerlig tilværelse i dårlig utstyrte flyktningeleire. Deres hjem i Sinjarområdet ligger i ruiner etter den islamske Stats herjinger. Norge og andre rike land må hjelpe dem med gjenreising.

Yezidiene er ei kurdisktalende folkegruppe som viderefører religiøse tradisjoner fra tida før Islam. De fleste bor i det nordlige Irak, men det er også yezidier i naboland som Syria, Tyrkia og Iran og ikke minst i Armenia.

I følge yezidienes tradisjoner blir vår verden styrt av sju engler, hvorav påfuglengelen Tawusi Melek er den viktigste. Muslimene (og de kristne) mener denne påfuglengelen er Satan selv, og kaller yezidiene for djevledyrkere. Gjennom tidene har yezidiene vært utsatt for en lang rekke massakrer fra sine muslimske naboers side. I disse dager blir yezidienes landsbyer og helligdommer i den syriske Afrin-regionen systematisk ødelagt av   tyrkiske invasjons-styrker.

Men det er den såkalte islamske stat, Daesh, som gjennom sitt målrettede angrep på Sinjar-regionen, har satt yezidienes fortsatte eksistens i Midtøsten i fare. For islamistene er yezidienes blotte eksistens en hån mot profeten og hans sanne lære. De mente derfor å ha Gud på sin side da de i 2014 massakrerte tusenvis av menn og tok rundt 7 000 kvinner som slaver. Mange av disse kvinnene  har siden flyktet eller blitt kjøpt fri, men det er fortsatt over3 000 som ikke har kommet til rette. Yezidiene tillater normalt ikke ekteskap eller seksuelle relasjoner utenfor eget samfunn. Kvinnene som har vært sex-slaver hos Daesh blir likevel tatt tilbake gjennom en spesiell renselses-seremoni i det hellige senteret i Lalish. 

Daesh er nå fordrevet fra Sinjar, og området er i dag under kontroll av ulike militser, yezidier så vel som arabere, tilknyttet regjeringa i Bagdad. Noen familier har vendt tilbake, men ødeleggelsene etter krigen er store. Det kreves omfattende innsats for at de mange flyktningene skal våge å forlate sine tynne telt. Miner og andre eksplosiver må fjernes, boliger, skoler og butikker må gjenreises.

Den tidligere Daesh-slaven Nadia Murad, som også har vært intervjuet på norsk TV, har startet en av flere organisasjoner som med små midler arbeider for å gjenreise Sinjar og sikre yezidisamfunnets fortsatte eksistens. Hverken den kurdiske regjering i Arbil (som hevder Sinjar er kurdisk) eller regjeringa i Bagdad (som pukker på at Sinjar er irakisk) har evne eller vilje til å prioritere dette området.

Det er derfor nødvendig at Norge målretter sin humanitære innsats i Midtøsten til områder befolket av yezidier og andre utsatte minoriteter. Det er nå vi må vise at vi virkelig satser på bistand i nærområdene. Yezidiene trenger vår hjelp.

yazidi-villages

Kart over yezidienes bosettinger. Merk at Tyrkia nå har fordrevet yezidiene fra Afrin (helt til venstre på kartet), og sprengt deres helligdommer og kultursentre. 

Reklamer

Kurdiske valg

Det var mange partier og enda flere kandidater ved valgene i Kurdistan og resten av Irak.

For noe over et halvt år siden stemte kurderne i Irak, med overveldende flertall, for å løsrive seg fra Irak. Det ble det ikke noe av, i stedet ble kurdiske peshmergas presset ut av storbyen Kirkuk, og andre omstridte grenseområder mellom Kurdistan og arabisk Irak, av den irakiske hæren og sjia-arabiske militser.

Den 12 mai kunne derfor innbyggerne i den kurdiske regionen, sammen med folk i andre deler av Irak, nok en gang gå til urnene for å velge representanter til parlamentet i Bagdad. Valgdeltakelsen var lav over hele landet og resultatene overrasket mange. Situasjonen i Bagdad er kaotisk med Moqtada al-Sadr som leder for det største (sjia-)partiet, men ikke nødvendigvis som leder for den sterkeste koalisjonen og dermed ny statsminister.

Massoud Barzani – ikke lenger president i Kurdistan, men fortsatt populær.

Hvem som blir statsminister  i Irak avgjøres blant annet av Massoud Barzani, leder for det største kurdiske partiet, KDP. Barzani trådte tilbake som president for den kurdiske regionen etter å ha presset igjennom den kontroversielle folkeavstemningen om uavhengighet. Nå vil han samarbeide med de arabiske partiene om å styre Irak. Mer

Løsning i Elgeseter gate

I lang tid har de politiske partiene i Trondheim Bystyre ført en skyttergravskrig om det framtidige kjøremønsteret for metrobussen i Elgeseter gate. I siste bystyremøte klarte imidlertid Miljøpartiet De Grønne å bryte den fastlåste situasjonen og mobilisere et flertall for et kompromiss. Varaordfører Ola Lund Renolen la nemlig fram et forslag som løser mange av de problemene som har ligget til grunn for uenigheten.

Det nye forslaget kalles parallell-stilt trasé; det vil si at kollektivtrafikken får to felt på den ene siden av gata, mens annen motorisert trafikk får to felt på den andre siden av gata. Et slikt system praktiseres allerede mange steder i verden, både for skinnegående trafikk og for buss, for eksempel i den tyske byen Darmstadt. Mer

MDG på rett vei

forsamlingÅrets landsmøte i Miljøpartiet de Grønne må være et av de triveligste og mest konstruktive i partiets historie. Vår identitet som et viktig meningsbærende parti på landsbasis har nå satt seg, og de mange landsmøtedeltakerne framsto som trygge på dette.

Overlevering av stafettpinnen som mannlig talsperson fra Rasmus Hansson foregikk på eksemplarisk vis. Det var to gode kandidater som kjempet om plassen – Farid Shariati fra Vadsø og Arild Hermstad fra Oslo – begge hadde mobilisert godt for sitt kandidatur, men vinneren ble som forventet han som hadde partiapparatet i ryggen, nemlig Arild Hermstad. Det er et godt valg, noe både Farid og hans tilhenger (hvoriblant jeg) var snare til å erklære. En god klem mellom konkurrentene demonstrert den gode stemningen som preget landsmøtet. Mer

Ingen krise hos De Grønne

Det går mot et nytt og spennende landsmøte i Miljøpartiet De Grønne. Adresseavisens politiske redaktør, Tone Sofie Aglen, har i den forbindelse beæret oss med en kommentar under tittelen «Dårlig miljø i miljøpartiet», der hun bruker de nylige utmeldingene av partiet etter Acer-saka som grunnlag for sin diagnose.

For oss som har vært med i De Grønne en stund var det ikke uventet at det kom tilbakeslag etter den eksplosive framgangen i 2013 og 2015. Undertegnede har da også, i min rolle som horn på veggen, påpekt uheldige utviklingstrekk ved flere anledninger. Jeg er likevel ikke bekymret over de siste utmeldingene, og ser ikke at partiet er i noen form for krisetilstand. Mer

Dødevaskeren

9788203373770Sara Omars bok om kvinneliv i Sør-Kurdistan, Dødevaskeren, gnager dypt. Sist jeg ble så følelsesmessig berørt av ei bok, kan jeg ikke huske. Så ble den da også utropt til fjorårets viktigste roman i Danmark og har fått stor og fortjent oppmerksomhet her i Norge. 

Boka handler om den kurdiske jenta Frmesk som skildres i to atskilte faser av livet; tidlig barndom i Kurdistan og pasient på et sjukehus i Danmark tretti år seinere. Det er fortellingene fra barndommen i Kurdistan som er mest opprivende. Vi blir presentert for en altgjennomtrengende kvinneundertrykkelse, som tar form av vold, mord og generell forakt, alt i Muhammeds og Allahs navn.  Mer

Sluttspill i Syria?

Syrian_Civil_War_map

Det er fortsatt store områder i Syria som Assad-regimet ikke har kontroll over.

I medier som NRK og Aftenposten forkynner nå korrespondentene at Baath-regimet i Syria, under Bashar Assad, står foran en endelig seier over de mange opprørsgruppene. Men det er i virkeligheten høyst usikkert om Assad kan etablere sin makt i hele landet. I nord og øst kontrolleres store områder av Tyrkia eller av kurdiske PYD. Og i sør rasler Israel med sablene. Mer

Forrige Eldre innlegg