Monsantos løgner avslørt i retten

Journalist Carey Gillam har dokumentert saka i sin nye bok «The Monsanto Papers»

Det moderne industrialiserte landbruket er avhengig av et stort antall kjemikalier. Et av de aller mest brukte er glyfosat, et preparat som ble utviklet i 1950 av et sveitsisk firma, og som ble kommersialisert på 1970tallet av kjemi-giganten Monsanto. 

Glyfosat er hovedingrediens i en rekke populære sprøytemidler mot uønsket vegetasjon («ugress»), som Roundup. Årlig spres over 8 millioner tonn glyfosat ulike steder på jorda. Stoffet kan påvises i mennesker, dyr og planter i alle verdensdeler.

Tidlig dukket det opp mistanker om at glyfosat kunne være helsefarlig for mennesker, selv om hensikten med stoffet er å drepe bare planter. Særlig vakte den økte hyppigheten av blodkreft i form av Non-Hodgkin Lymphoma (NHL)  bekymring. 

Monsanto har systematisk avvist enhver mulig helsefare knyttet til produktene. Roundup er et nødvendig tilbehør til GM-plantene Monsanto selger under betegnelsen  «Roundup ready». Mange folk som tror på GMO-ers absolutte ufarlighet, basert på industriens hegemoniske diskurs, har slik tillit til Monsantos påstander at de også avviser muligheten for helsefare fra glyfosat. En ivrig aktivist  hevdet tilmed at det ville være  trygt å drikke en liter Roundup, men avslo likevel å tømme et glass foran fjernsynskameraene.  

I 2013 erklærte FNs organ for kreftforskning, IARC, at glyfosat sannsynligvis kan utløse kreft. Monsanto og deres tilhengere slo kraftig tilbake, og klarte å hindre at miljømyndighetene i USA, EPA, brukte samme klassifisering.  Likevel vakte nyheten håp hos tusenvis av syke mennesker som mistenkte glyfosat for å ha utløst deres lidelser.   

Store advokatfirmaer øynet nå sjansen til å utfordre en multinasjonal gigant (og til å sikre seg en fet andel av de forventede erstatningene), og averterte etter klienter som mente å ha blitt påført helseskader av Glyfosat. Flere tusen meldte seg, og advokatfirmaet Miller valgte å bruke Lee Johnsons sak som brekkstang. Johnson var blitt alvorlig sjuk etter å ha blitt dusjet med glyfosat ved et arbeidsuhell. Delvis takket være Monsantos egen arroganse, klarte advokatene å få utlevert et stort antall interne dokumenter som ikke bare avdekket at firmaet hadde kjent til helsefaren i lang tid, men også at de hadde gjort sitt ytterste for å forhindre at kreftrisikoen skulle bli kjent.

Monsanto fikk blant annet utarbeidet rapporter som, ved hjelp av utvalgte data, lot til å frikjenne glyfosat, og betalte forskere for å offentliggjøre disse uten at tilknytningen til Monsanto ble kjent. Firmaet gjorde også sitt beste for å diskreditere forskere som påviste sammenhengen mellom glyfosat og NHL.

Da Lee Johnsons sak kom for retten høsten 2018 kunne hans advokater derfor legge fram utsagn fra Monsantos egne ansatte som erkjente kreftfaren, og som drøftet hvordan de skulle hindre at den ble kjent.

Juryen som fikk disse bevisene på bordet, konkluderte da også enstemmig med at Johnsons sjukdom var forårsaket av glyfosat. I lys av Monsantos  ansvarsfraskrivelse og systematiske tåkelegging av saka påla de   kjemigiganten å betale, ikke bare en erstatning  på 40 millioner dollar til Johnson, men også et straffegebyr på 250 millioner dollar for sin uanstendige oppførsel.

Johnson, som ikke har lenge igjen å leve, har foreløpig ikke fått en eneste cent av sin erstatning, men tusenvis av andre søksmål behandles av rettsapparatet i USA.  Alle saker som har kommet til doms er hittil vunnet av saksøkerne. 

Det tyske storselskapet firmaet Bayer, som i mellomtida har kjøpt opp Monsanto, har satt av 11 milliarder dollar for å dekke forventede tap. Bayers aksjonærer er rasende og forøker å få ledelsen avsatt, men kjøpet kan neppe omgjøres.

Dokumentasjon om saka ligger her:

https://www.baumhedlundlaw.com/toxic-tort-law/monsanto-roundup-lawsuit/roundup-lawsuit-faq/

Ett år hos PKK

I 2015 ble den nederlandske journalisten Fréderike Geerdink utvist fra Tyrkia, etter i flere år å ha rapportert fra de kurdisk-dominerte områdene av landet. Hun valgte da å fortsette sitt arbeide ved å oppsøke geriljabevegelsene som kjemper for den kurdiske befolkningen fra sine baser utenfor Tyrkias grenser.

I ett år  levde hun tett  sammen med  kvinner (og menn) som har  viet sitt liv til kampen for Abdullah Öcalans ideer. Resultatet er blitt ei uvanlig interessant bok, kalt This Fire Never Dies der vi får innblikk i de motiver og følelser som ligger bak slike radikale veivalg. 

Mer

Hva skjer med Stiklestadsenteret?

Fylkesrådmannen ville ifjor selge ut hotellet, som ikke passer inn i en museumsorganisasjon, men som leverer økonomiske overskudd til Stiklestadsenteret. Foto: Wikimedia

Hovedutvalget for kultur i Trøndelag Fylke diskuterte 7. april den framtidige organiseringa av det som heter Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK). Navnet dekker over en konstruksjon som omfatter flere museer i andre kommuner, men det er likevel bare Verdal Kommune og Trøndelag fylke som er eiere, med 50% hver. Vertskommunene for de øvrige konsoliderte museene har lenge ønsket å bli medeiere, noe Verdal har satt seg imot.

Mer

MdG forever?

Kjernekraft og genmanipulering står på dagsorden hos Grønn Ungdom.

Miljøpartiet de Grønne har avviklet årets landsmøte, og partiledelsen gjør sitt beste for å forsvare det programmet som der ble vedtatt. Delegatene gjennomførte flere hundre voteringer i en lite oversiktlig prosess, og mange kontroversielle punkter ble vedtatt med meget knapt flertall. Resultatet møter motstand ikke bare fra konkurrerende partier men også blant egne medlemmer.

Mer

Vil Tyrkia angripe Sinjar ?

Tyrkias president Erdogan truer hyppig med å angripe Sinjarområdet for å «rense området for terrorister»; altså jesidi-styrker alliert med Tyrkias gamle fiende: Abdullah Öcalans parti PKK. Det er antakelig lettere sagt enn gjort.

Mer

Kobani: IS sitt første store nederlag

De mest ødelagte delene av Kobane skal bli stående som krigsminnesmerke.

26 januar var det 6 år siden den islamske stat gikk på sitt første store nederlag, i kampene om den syriske byen Kobane. Det var kurdiske geriljastyrker, menn og kvinner, som overvant de nådeløse islamistene, hvorav mange hadde erfaring fra kriger i Afghanistan, Tjetsjenia og andre steder der fanatiske islamister sprer vold.

Mer

Tyrkere, kurdere og kunstnere.

Foto: Mesén

Det tyrkiske utenriksdepartementet har sendt en offisiell klage til Oslo Kommune etter at et verk av den kurdiske kunstneren Qelawesh Waledkhani ble hengt opp i Rosenkrantz gate. Bildet viser en gruppe væpnede kurdiske kvinner under sitatet «A society can never be free without women’s liberation». Disse ordene stammer fra Abdullah Öcalan, ofte kalt Apo, en kurdisk leder som har sittet i tyrkisk fengsel siden 1999.

Også tyrkere bosatt i Norge har reagert på bildet. Mer enn 500 av dem har skrevet under på et innbyggerinitiativ som krever at bystyret vedtar å fjerne bildet. Heldigvis ser det ut til at bystyret vil avvise dette kravet; selv politikere som har ønsket å fjerne statuer av Churchill og Holberg, mener Waledkhanis bilde må bli hengende.

Mer

Jesidienes midtvinter

Markering av vinterfasten . En påfugl (Melek Tawus) og en hellig mann (Sultan Ezi ?) ved Sjeik Adis tempel i Lalish.

For jesidiene begynner det nye året i mars, men de markerer også midtvinteren. I desember har de nemlig en tre dager lang faste, Eida Ezi,som styrker og bekrefter deres identitet. De avstår fra å spise fra soloppgang til solnedgang, og feirer sitt fellesskap om kvelden. Fasten munner ut i en feiring av Gud i form av Sultan Ezi: Eda Rojiet Ezi.

Årets feiring finner sted mens jesidi-samfunnet gjennomgår store forandringer. Begge de øverste lederne for jesidisamfunnet; den verdslige lederen Miren av Sheikhan og den åndelige lederen Baba Sjeik; har gått bort og er blitt erstattet av yngre menn med mindre anseelse. Jesidiene er splittet som aldri før.

Mer

Krise hos jesidiene.

Det har vakt strid at vervet som Baba Sjeik, jesidienes åndelige leder, er tildelt Ali Elias Haji Nasir i en dårlig prosess.

Seks år etter den islamske stats angrep på jesidiene i Irak, er den etno-religiøse minoriteten i dyp krise. Sårene etter folkemordet er ikke på noen måte grodd. Store deler av befolkningen bor fortsatt i flyktningeleire mens ulike kurdiske partier kjemper om herredømmet over både dem og deres landområder. Situasjonen kompliseres av at begge de høyeste lederne i jesidisamfunnet har gått bort med et lite års mellomrom. Miren av Sheikhan døde i fjor og Baba Sjeik gikk bort tidligere i høst. Begge disse vervene må fylles av folk fra bestemte slekter av sjeiker, den høyeste av jesidienes prestekaster. Partiene KDP og PKK har hver sine kandidater, men mange jesidier misliker dem begge.

Mer

Jesidier og armenere

Jesidier fra Armenia viser sitt flagg under kampene om Nagorno-Karabakh.

Under de pågående kampene om den armenske enklaven Nagorno-Karabakh deltar flere brigader av jesidier.
Det bor titusener av jesidier i Armenia; mange flyktet ditt for hundre år siden, da både armenere og jesidier ble utsatt for forfølgelser, massakrer og etterhvert folkemord i det osmanske riket.


Utryddelsen av den armenske befolkningen i Anatolia under første verdenskrig er vel kjent og godt dokumentert. Tyrkia avviser fortsatt at det har foregått et folkemord, men det ubestridelige faktum er at de ikke-muslimske folkegruppene forsvant fra de områdene som utgjør dagens Tyrkia i løpet av få år. Mindre kjent er at forfølgelsene også rammet etno-religiøse minoriteter som assyrere og jesidier. Det finnes ingen sikre tall, men et sted mellom 1 og 2 millioner armenere, 200 000 assyrere og flere titusener av jesidier mistet livet under det osmanske rikets krampetrekninger for hundre år siden.

Mer

Forrige Eldre innlegg