Storebror vil lagre deg

Den brede motstanden som nå vokser fram mot datalagringsdirektivet er både oppløftende og bemerkelsesverdig. Det er oppløftende at folk fra alle politiske partiet samler seg om å forsvare personvernet, og det er bemerkelsesverdig at folk endelig reagerer på den snikende innføringa av stadig nye former for kontroll. Jeg er ikke minst glad for at de Europeiske Grønne arbeider innenfor og utenfor EU for å stanse denne nye omdreiningen på overvåkingsskruen.

I går kveld var det oppstartsmøte for Trondheims-avdelinga av aksjon Stopp Datalagringsdirektivet. Møtet fant sted i Trondheim Rådhus etter initiativ fra Guri Melbye (V) og Merethe Ranum (H) som hadde fått hjelp av blant andre Arne Byrkjeflot (Rødt) og Tord Lien (Frp). Tilstede var en mengde politikere fra mange partier og en stor gruppe ynge folk som vi ikke ser i rådhuset vanligvis. Alle var skjønt enige om at det nå er på tide å sette foten ned for ytterligere skjerping av overvåkinga av digitale data. Vi samles på Torget på lørdag for å vise hva vi mener.

Men det kan være greitt å sette denne kampen inn i et litt større perspektiv. Avtroppende direktør i datatilsynet, Georg Apenes, har idag en kronikk i Aftenposten der han oppsummerer utviklinga av overvåking som har skjedde fra 1945 til idag . Han påpeker ganske riktig at den overvåking av digital trafikk som nå foreslås, for få år siden ikke ville ha blitt akseptert av noen. Den ville den dag i dag vært uakseptabel dersom den gjaldt fysiske brev formidlet av postverket (unnskyld: Posten!) eller registrering av trafikken på folks fasttelefoner.

Innsatsen til Apenes som direktør for Datatilsynet viser liberalismen fra sin beste side, en side som ikke alltid er framtredende i Høyres politikk, hverken når det gjelder overvåking eller i andre sammenhenger. Det er imidlertid gledelig at så mange fra Høyre nå blir med i kampen for personvernet.

Men siden Storebror ser deg er blitt et fast uttrykk i debatten om overvåking kan det være verdt å repetere hvem Storebror var og hva han ønsket å se.

Orwell sammen med skikkelser fra hans satire over sovjetdiktaturet: Animal Farm (Kamerat Napoleon).

Storebror er en skikkelse i George Orwells roman 1984, utgitt første gang i 1948. Storebror har ikke noe navn, men han er tilstede overalt: han er nemlig partileder og statsleder i Oseania, og hans bilde er alle steder. Men det er ikke bildene av Storebror som ser seg. Han er nemlig tilstede i hver eneste leilighet og hvert eneste hus gjennom en toveis TV.

TVen står alltid på, slik at innbyggerne i Oseania til enhver tid kan holdes informert om hva Partiet og Staten krever av dem, men TVen er også på til enhver tid for at Staten og Partiet alltid skal kunne se gjennom den hva hver enkelt innbygger holder på med. Og det aller mest uhyggelige er at du ikke veit når de ser på deg. Du kan aldri vite om Storebror ser på deg akkurat nå.

I debatten om datalagring og andre former for overvåking er det mange som hevder at den som ikke har noe skjule heller ikke har noe å frykte. (Politiet hevder at overvåking er nødvendig for å hindre barneporno, terrorisme, narkotika osv, osv).

Overvåkernes argument kan med letthet snus: den som ikke ønsker å overvåkes har noe å skjule! Hovedpersonen i 1984, Winston Smith, fant et lite hjørne i hybelen sin som ikke var synlig fra TVen. Der satt han og skreiv en hemmelig dagbok. Men nettopp det at han gjorde seg usynlig for Overvåkerne vakte deres mistanke. Derfor ble selvfølgelig Winston Smiths hemmelige krok grundig saumfart. Dagboka ble funnet og innholdet i den ble brukt mot ham.

Jeg har nevnt høyremannen Georg Apenes. En annen høyremann, avdøde professor Jan Brøgger kommenterte et tidligere forslag om skjerpet overvåking i samme frihetlige ånd. Han spurte om det er mistenkelig at vi lukker døra når vi går på do? Og svarte selv: Nei, vi gjør ikke noe ulovlig der inne men av og til vil vi ikke observeres.

Så enkelt kan motstanden mot den totale kontroll formuleres.