Hva skal vi gjøre med IS-krigerne og deres familier?

(Dette innlegget sto på trykk i Adresseavisen 12. april 2019)

images

Etter at Syrias Demokratiske Styrker (SDF) erobret de siste områdene den såkalte Islamske Stat holdt i Syria, har mer enn 60 000 IS-tilhengere blitt internert i teltleire der grunnleggende humanitær hjelp ikke er tilgjengelig. Selvstyremyndighetene i det nordøstlige Syria har ikke kapasitet til å ta seg av alle disse fangene og ber om internasjonal hjelp, slik jeg ble gjort oppmerksom på allerede i desember i fjor, da jeg besøkte området og møtte representanter for myndighetene.

 Blant de internerte er det mange utlendinger, herunder også et lite antall norske statsborgere. Dette har utløst en debatt om norske myndigheters ansvar for egne statsborgere generelt, og for barn av norske mødre spesielt. Mange har engasjert seg for å bringe disse barna til Norge, uten at foreldrene får lov å bli med. Små barn er uskyldige, mens voksne som frivillig har sluttet seg til de voldelige ekstremistene i IS har mistet retten til norsk statsborgerskap, hevdes det.

Så enkelt er det likevel ikke.  For det første har barna bruk for sine foreldre, for det andre kan bare de som har et annet statsborgerskap i tillegg til det norske, fratas sitt norske pass.  Norge har et ansvar for fremmedkrigere med norsk bakgrunn, så vel som for deres barn.

Norsk lov fastsetter straffansvar for forbrytelser som terror-samband og forberedelse av terrorhandlinger. Det er derfor mulig å stille fremmedkrigere for retten i Norge. Det store flertallet av saker må imidlertid håndteres lokalt, der overgrepene har foregått og der vitner og bevis er lettere tilgjengelig.  

Mer enn 60 000 menn, kvinner og barn strømmet ut fra de siste IS-områdene.

De kurdiske myndighetene i Nordøst-Syria ber om internasjonal hjelp til rettslig behandling av IS-krigerne. noe som bør foregå i Irak og Syria der forbrytelsene er begått og der vitner og bevis er tilgjengelig. Dette må Norge være med på, i tillegg til at vi henter våre statsborgere til Norge og eventuelt stiller dem for retten her.

 Bevis for overgrep vil det i de fleste tilfeller være vanskelig å finne. Og i lys av det store antallet mennesker som har deltatt i IS må vi innse at de fleste vil måtte løslates uten rettsforfølgelse.  Det vil derfor være grupper av IS tilhengere både i Midtøsten og i fremmedkrigernes hjemland. Disse vil utgjøre en betydelig trussel som må møtes på ulike måter.

 Et av de viktigste virkemidlene vil være gjenreising av ødelagte lokalsamfunn i Irak og Syria. Sunniaraberne. som er rekrutteringsgrunnlaget for IS, må oppleve at de blir hørt og respektert hvis vi skal unngå nye bølger av væpnet jihadisme.

Den assyriske kirka i Tel Nasri, ved Khabour-floden i Syria. ble sprengt av IS.

Men vi må også tenke på jihadistenes ofre. Når vi – slik vi bør – henter de norske IS-erne og deres barn hjem til det trygge Norge, må vi ikke glemme at hundretusener menn, kvinner og barn som IS har drevet på flukt fortsatt lever under elendige forhold i teltleire.

Det vil ikke være riktig å gi inntrykk av at overgripere med norsk pass fortjener bedre behandling enn deres ofre. Norge og andre land må snarest gi omfattende støtte til de religiøse minoritetene IS har forsøkt å utrydde. Yezidiene rundt Sinjarfjellet, og de kristne samfunnene i Ninive og Khabour trenger omfattende bistand for å trygge sin fortsatte eksistens.

Reklamer

Sarin og det ondes imperium

Den 4 april skjøt syriske fly raketter mot byen Khan Sheikhoun, som er kontrollert av opprørere. Der rakettene rammet spredte det seg giftig gass som umiddelbart drepte 80 mennesker og skadet mange flere. På sjukehus i Tyrkia ble det påvist spor av saringass. Dette vakte oppsikt og utløste bitre anklager mot president Assad og hans regime. som naturlig nok ble oppfattet som ansvarlige.

Men den internasjonale forargelsen ble langt sterkere noen dager seinere, da amerikanske skip i Middelhavet sendte 59 tomahawk-raketter mot den syriske flybasen som var identifisert som utgangspunkt for gassangrepet. Mer

Assad eller Daesh? Nei takk, ingen av delene

Assad EnhancedKrigen i Syria er en komplisert affære, et skiftende villniss av kryssende allianser som det er vanskelig å få oversikt over. Det som er sikkert er at store deler av landet ligger i ruiner, at over en kvart million mennesker er drept og at millioner er på flukt. Flyktningestrømmen fra Syria og nabolandene velter inn over oss i Europa med voldsom styrke.

Når situasjonen blir så vond og så vanskelig er det mange som tyr til velkjente tankemønstre. Ikke minst er det mange som tyr til den gamle floskelen om at alt er «Vesten» sin skyld. Så også Vladimir Putin, som i sin tale for FNs hovedforsamling nylig refset Vesten, men behendig unnlot å nevne at hans egen allierte, Bashar Assad, er den hovedansvarlige for de alt for mange døde og sårede, og at den russiske bistanden har vært en nødvendig forutsetning for Assad-regimets dødbringende forsvarskamp. Mer

Anders Lange og jeg

Anders Lange var en effektiv folketaler, av sine mange motstandere gjerne karakterisert som demagog

Anders Lange var en effektiv folketaler, av sine mange motstandere gjerne karakterisert som demagog

Fremskrittspartiet, som idag sitter med viktig plasser i regjering og storting, vekker sterke følelser hos mange, på godt og vondt. Noen ser FrPere som Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde som de eneste som tør si sannheten om den norske innvandringspolitikken, andre ser på partiet som et råttent gufs fra menneskehetens mentale kjellerdyp. Det kan være interessant å se tilbake på partiets forhistorie, som dreier seg om en høyst spesiell mann; Anders Lange, som også krysset min vei. Mer

Tyrkia, ISIL og kurderne

Disse ungdommene som ville bidra til gjenreisning av Kobane, ble rammet av et massivt bombeangrep som drepte mere enn 30 og såret enda flere.

Disse ungdommene som ville bidra til gjenreisning av Kobane, ble rammet av et massivt bombeangrep som drepte mere enn 30 og såret enda flere.

Det måtte en massakre av pro-kurdiske aktivister til for at Tyrkia skulle ta trusselen fra ISIL på alvor. Etter at en selvmordsbomber i Suruc tok med seg mer enn 30 unge sosialister i døden, måtte president Erdogan innse at det ikke lenger er mulig å holde den islamistiske terroren utenfor Tyrkias grenser. Men Erdogan benytter også anledningen til å angripe ISILs tøffeste motstander, PKK, og derved å undergrave håpet om en fredsavtale med sine hjemlige kurdere.

Når sant skal sies hadde Erdogan så smått begynt å gripe inn mot ISIL i dagene forut for bombeangrepet, og enkelte kommentatorer spør om angrepet var en reaksjon også på dette. Det er imidlertid tvilsomt. Bomba i Suruc var et tydelig angrep fra ISIL, rettet mot det internasjonale støttearbeidet for kurderne i Syria, med spesiell brodd mot solidaritetsarbeidet for Kobane, byen der ISIL gikk på sitt første store nederlag. Mer

Typisk muslimsk?

ISIL gjennomfører massemord i religionens navn.

ISIL gjennomfører massemord i religionens navn.

I dag har ISIL offentliggjort en video som viser henrettelsen av den jordanske piloten Muath al-Kasaesbeh. De brente ham levende i et bur, og hevder å ha Koranens velsignelse for en slik handlemåte. Og det store flertallet av sjokkerte muslimer hevder nok en gang at dette ikke har noe med islam å gjøre.

Nok en gang starter skyttergravskrigen om hvorvidt det er noe galt med Islam i seg selv, eller om jihadistene er i utakt med den religionen de påberoper seg.

I den ene skyttergraven har vi den underlige alliansen av jihadistene og deres argeste motstandere. De som hater islam hevder at gjerne at fanatikernes brutalitet er islams sanne ansikt.

Stilt overfor dette kan det være naturlig å ville forsvare islam, gjerne med resonnementer som gjør muslimsk ekstremisme til et forståelig og mer eller mindre rettferdig svar på vestlig imperialisme. Helt uten grunnlag er slike resonnementer ikke, men vi lurer oss selv om vi tror dette er hele forklaringen. Mange muslimer kan nok ha god grunn til å hate Vesten, men de utslag hatet får er betinget av den kulturtradisjonen motstanden springer ut av. Mer

NATOs støtte til kurdisk selvstendighet

PKK-gerilja i Makhmour

PKK-gerilja i Makhmour

Den ekstreme islamistgruppa ISIL har vakt forferdelse over hele verden ved sin raske framrykking i Irak. Gruppa har en skremmende ideologi og en enda mere skremmende praksis. Etter at ISIL erobret Sinjar-området og massakrerte flere tusen yezidi-kurdere, rykket den fram mot de kristne assyrerne på Ninava-slettene og truet den kurdiske hovedstaden Erbil. Kurdiske myndigheter og representanter for assyrere og yezidier appellerte til verdenssamfunnet om humanitær så vel som militær assistanse.

USA svarte med å bombe ISIL-stillinger ved Erbil. ISILs offensiv stanset opp, og ekstremistene ble presset tilbake i noen områder. Både USA og flere andre land sendte militære rådgivere og lovte å sende militært utstyr til de kurdiske styrkene. En slik assistanse reiser imidlertid en rekke kompliserte spørsmål. Mer

Forrige Eldre innlegg