Afrin og Kirkuk

kirkuk

Kurdisk nasjonalisme har opplevd to alvorlige nederlag i løpet av seks måneder.  Byene Kirkuk i Irak og Afrin i Syria, to viktige sentre for kurdisk aktivisme, har gått tapt. Til tross for de svært forskjellige situasjonene er parallellene mellom tapet av Kirkuk og tapet av Afrin store. De to tilbakeslagene burde gjøre det klart for de stridende kurdiske partiene at deres skjebne henger sammen. Kurdere verden over sørger da også over begge de tapte byene.

Både Kirkuk og Afrin ble overgitt til angriperne, som omfattet islamistiske militser – sunni i Afrin og sjia i Kirkuk –  uten omfattende kamper. Disse taktiske tilbaketrekningene har antakelig skånet byene og deres innbyggere mot omfattende ødeleggelser, det er likevel smertefullt for kurdayeti; den kurdiske nasjonalfølelsen.

Det er naturligvis viktige forskjeller mellom det tyrkiske angrepet på Afrin og det irakiske angrepet på Kirkuk. Ikke minst er det sterke motsetninger mellom de kurdiske makthaverne i de to byene.  Mens Afrin har vært et kjerneområde for Abdullah Öcalans PKK (Kurdistans Arbeiderparti), har Kirkuk vært hjemmebane for Jalal Talabanis PUK (Kurdistans Patriotiske Union). Skjønt begge disse partiene har en marxistisk eller tilmed maoistisk forhistorie, har de utviklet seg svært forskjellig, men de har begge vært i væpnede konfrontasjoner med  Barzani-klanens KDP (Kurdistans Demokratiske Parti) med baser i Arbil og Dahuk.

PUK har, etter årtier med geriljakrig, fra 2003 kunnet arbeide åpent i Kirkuk, selv om byen formelt ikke inngår i det kurdiske selvstyreområdet. Beslutningen om ikke å motsette seg den irakiske regjeringshæren og dens allierte militser  ble fattet av Talabanis nære familie som styrer partiet etter at han  døde i fjor. Talabaniene har vurdert at prisen for væpnet motstand ville vært for stor, og at muligheten for å gjenerobre makta i byen er stor i de fleste scenarier.  Så kunne da også sikkerhetsstyrker fra PUK delta i newroz-feiringa i Kirkuk.

Både i Afrin og Kirkuk er det mål for angriperne å redusere eller fjerne den kurdiske befolkningen. I og rundt Kirkuk har arabisering allerede foregått i mange tiår. Skiftende regjeringer i Bagdad har ønsket kontroll over de store oljeressursene. I den irakiske grunnloven av 2005 heter det at befolkningen i Kirkuk og en del andre omstridte områder gjennom folkeavstemning skal avgjøre om de vil gå inn i den kurdiske regionen.

Kurdiske peshmergas tok kontroll over  Kirkuk i 2014, da de hindret den Islamske Stat i å rykke inn. I september 2017 ble det – etter press fra den kurdiske presidenten Massoud Barzani og hans parti KDP – arrangert  folkeavstemning og den ga et overveldende ja-resultat. Dette var den direkte foranledningen til Bagdads angrep på Kirkuk, et angrep som både førte til at det meste av de omstridte områdene kom under Bagdads kontroll og til at Massoud Barzani måtte trekke seg som kurdisk president, et verv han allerede holdt på overtid.

 

afrin

En fornøyd milits-soldat med plyndrede varer  i Afrin.

Situasjonen i Afrin er totalt annerledes. Området er fattigere på mineral-ressurser, blant annet derfor har yezidier og andre kurdere stort sett fått leve i fred fram til de siste månedene.  Etter uker med flyangrep har befolkningen nå flyktet, og okkupantene har plyndret deres hjem. Den tyrkiske regjeringa gjør ingen hemmelighet av sine planer om å bosette  flyktninger fra andre deler av Syria i Afrin, og dermed forhindre at den opprinnelige kurdiske befolkningen kommer tilbake. Det er liten grunn til å tro at denne utviklinga er reversibel. Blant dem som rammes av den etniske rensinga er  de fleste av Syrias yezidier. Tyrkia er i ferd med å utslette et kurdisk samfunn med århundrelange historier, et faktum som reflekteres i at Afrin også kalles «Kurd dagh» altså kurdernes fjell.

Kampen om en annen kurdisk by i Syria, Kobane, utløste i 2014 en sjelden enighet mellom de stridende kurdiske partiene.  Den kampen ble vunnet. Det er nå på tide at kurdiske ledere fra de ulike partier nok en gang samler seg og og finner en felles strategi for å sikre Kurdistans framtid.

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: