Kampen om kjønnene

De siste åra har det vært en eksplosiv vekst i antallet personer i den vestlige verden som hevder å være født i feil kropp. Mange av dem ønsker å skifte kjønn, det kan de etter norsk lov gjøre fra 6 års alder med støtte fra en av foreldrene, og fra 16, uansett hva de foresatte måtte mene. Juridisk kan man skifte kjønn uten å foreta noen fysiske endringer, men for mange er det viktig å endre selve kroppen til det foretrukne kjønnet. 


Maya Forstater mistet jobben da hun påsto at biologisk kjønn er en realitet. Forfatteren J K Rowling støttet henne og ble rammet av en global hetskampanje, som vi også har fått føle i Norge

Utgangspunktet for denne utviklinga er forestillingen om at kjønn ikke er en fysisk kategori, men en indre identitet, altså en reint metafysisk størrelse. Videre forutsettes det at det medfører store lidelser dersom denne indre identiteten ikke bekreftes av omgivelsene, for eksempel ved at en transperson (altså en som har skiftet kjønn, uten at det nødvendigvis synes) omtales med et annet pronomen enn det hen foretrekker. Slik feilkjønning er straffbar både i Norge og mange andre land. 

Det er likevel slik at kjønnsbekreftende behandling har endel ugreie konsekvenser, som sterilitet, beinskjørhet og annet. Folk som mener de tilhører et annet kjønn enn det biologiske, kan unngå dette ved å skifte juridisk kjønn uten å endre kroppen. Det er altså mulig tilhøre ett kjønn juridisk, men ha de fysiske funksjonene til det andre kjønnet. Det fører til situasjoner der en person som er født mann, kan vinne et vektløfter-mesterskap for kvinner, og at en voldtektsdømt seksualforbryter må omtales som hun

Den grunnleggende tesen i denne metafysikken er at mennesket fødes med en uforanderlig kjønnsidentitet som kan avvike fra det biologiske kjønnet. Dette er det bare personen selv som kan vite, men omverdenen kan oppdage det, for eksempel ved at en gutt vil ha  langt hår og leike med dokker, eller at ei jente vil klatre i trær og nekter å gå med skjørt. Det er da viktig å sette i gang med kjønnsbekreftende behandling, en eufemisme for medisinsk endring av kjønnsuttrykk, så fort som mulig.  Ethvert forsøk på å problematisere en slik prosess er å anse som transfobi, og det jobbes for å innføre lover som gjør det straffbart for foreldre, psykiatere eller andre å motsette seg mindreåriges ønske om å skifte kjønn.

Hensynet til transpersoner blir så sterkt vektlagt i toleransens navn at det diskuteres om ordet mor må fjernes fra barneloven, i tilfelle en transmann med intakt livmor skulle  bli gravid. Da kvinner tillot seg å reagere på dette, rykket  herrer som Sven Egil Omdal, Trond Åm og Snorre Valen ut med kronikker og twitter-innlegg. Omdal karakteriserte skepsisen mot å fjerne begrepet mor som «en ekkel farsott».  

Disse reaksjonene viser hvordan transbevegelsen og dens støttespillere utdefinerer kritikk. Det foregår et systematisk arbeide for å hindre at motforestillinger til den moderne metafysikken skal komme til uttrykk. Særlig rammer dette akademikere.  Uttalelser som oppfattes som transfobe resulterer raskt i klager til universitetsledelsen med krav om oppsigelse, og til demonstrasjoner og boikott både fra studenter og ansatte, også på områder uten relevans for trans-spørsmålet. 

Ironisk nok er derfor en rekke framtredende feminister frosset ut av det som kalles gender studies, for å holde fast ved at feminismen må bygge på kvinners fysiske og biologiske  virkelighet, som  transkvinner ikke har del i. Dermed har de avvist den sentrale trosbekjennelsen Transwomen are women, altså en dogmatisk påstand om at en mann som kaller seg kvinne  er kvinne fullt ut. 

I disse dager foregår en rettssak i Skottland der skatte-eksperten Maya Forstater hevder å ha blitt usaklig oppsagt. Hennes forbrytelse var å hevde at biologisk kjønn er en realitet, noe en dommer mente er en uakseptabel oppfatning, som ikke hører hjemme i et moderne samfunn. Han (det var en mann) mener altså at biologisk kjønn er en illusjon. Her i Norge forsøker representanter for organisasjonen FRI å latterliggjøre SP-politiker Kjersti Toppe for at hun hevder det samme som Forstater. Hvordan har vi kommet dit?

Den svenske forfatteren Kajsa Ekis Ekman har nylig utgitt ei bok der hun dekonstruerer transideologien. Hennes analyse avdekker tre, innbyrdes motstridende, nivåer i argumentasjonen:

«Teorien om könsidentitet kan beskrives som bestående av tre lager, där varje nytt lager raderar ut det tidligare. Det ytligaste laget består av en hinna av tolerans, allas rätt att vara sig själva och att olikheter är bra – för att sedan avtäcka en rigid könsnorm där det bara finns blått och rosa och där alla människor bör innordna sig eller korrigeras. Här finns inget rum för flickighet hos pojkar, och för den som inte anpassar sig till könsnormernas sägs ett fruktansvärt slut vänta: döden. Dette är hugget i sten ock kan inte förändras, för så har det varit sedan tidernas begynnelse. Men när vi resignerat accepterar detta, och teorien blir lag avtäcks plötsligt ytterligare ett lager, som upphäver det tidigare. Nu finns ingen biologi i sikte så  långt ögat når. Varje man som säger att han är kvinna är det, oavsett hur han ser ut . Med ett enda ord kan han altså göra anspråk på att vara diskriminerad enligt kön och könsuttrykk, samtidigt som han med kroppen fortsätter att vara man.»  (side 253)

En av de mange selvmotsigelsene er jo, som Ekman påpeker, hvordan en generell påstand  om at det finnes mange kjønn, og at den binære forestillingen om at det (bare) er to kjønn er en vestlig kultur-imperialistisk, sosial konstruksjon, likevel munner ut i et krav om at enhver skal kunne velge sin plass i ett av de to kjønnene som virkelig eksisterer. Ingen krever å få sitt legeme omskapt til annet enn mann eller kvinne. På et grunnleggende nivå veit derfor også transpersonene og deres forkjempere at retorikken om de mange kjønn er science fiction, og ikke science fact. Det  mest foruroligende, for Ekman og mange andre feminister, er hvordan transbevegelsen får radikalt innstilte mennesker til å akseptere og forsvare de rigide  kjønnsrollene vi trodde vi hadde overvunnet, og tro at dette er progressivt.

Keira Bell fikk rettens medhold i at hun ikke skulle vært tilbudt kjønnskifte-operasjoner.

Heldigvis er det nå tegn på at den betingelsesløse aksepten av alle transfolkets krav er i ferd med å endres. I England har Høyesterett slått fast at Keira Bell fikk utført kjønnskirurgi ved Tavistock Institute uten at hun var i stand til å forstå konsekvensene av behandlingen. Dette har ført til strenge restriksjoner på kjønnsskifte-behandling av mindreårige både  i UK og i Sverige.

Samfunnet består av mange ulike mennesker med kryssende interesser. Det er en naturlig refleks å ville verne de utsatte. Transpersoner har krav på å bli møtt med respekt og å  beskyttes  mot diskriminering og forfølgelse, men heller ikke transpersoner bør forvente fullt gjennomslag for alle sine ønsker. Ganske særlig bør de ikke forvente fullt gjennomslag for de ulike ideologiske teoriene de forsøker å konstruere rundt sitt skifte av identitet.  

6 kommentarer (+add yours?)

  1. Wenche
    mai 19, 2021 @ 00:44:04

    Kan du seia kor sitatet av Sven Egil Omdal er frå?

  2. Jan Bojer Vindheim
    mai 20, 2021 @ 17:53:31

    Omdal tvitret 19. februar:

  3. Marianne Haslev Skånland
    mai 30, 2021 @ 12:32:26

    Tenksomt, informativt innlegg, syns jeg.

    Jeg husker det første eksempel jeg hørte om på hvor galt det kan gå med en sosio-psykologisk ideologi om at kjønn kun er en sosial-psykologisk konstruksjon: selvmordet til David Reimer, og også til hans tvillingbror.
    https://en.wikipedia.org/wiki/David_Reimer

    I den saken har man altså først leger som kommer til å skade kjønnsorganene, deretter psykologen John Money, som gir barnet David ‘terapi’ som skal overbevise ham om at han er pike.

    Det er generelt utrolig hvor lett det ser ut til å være å hoppe på en forestilling om at alt man ikke fullt ut forstår f.eks de biologiske sammenhengene i, egentlig kun er sosiale ‘påfunn’, og kan endres lett med bestemt vilje, vedtak, lover.

    Ekteparet Clinton har forårsaket mye skade i amerikansk liv, faktisk, ved å ‘implementere’ slike idéer. Forøvrig minner det jo om Hamlet, den forvokste student, full av selvtillit.

    Jeg traff på slik tro i min aller første studietid, i New Zealand, hvor ‘sosial funksjon’ gjennomsyret sosialantropologien: alt mulig ble ansett å være fullt forklart ved at man tilla det én eller annen sosial rolle. Jeg husker et essay vi skulle skrive: «What is religion? Does it have a social function?» Det lå implisitt at vi skulle skrive at religioners funksjon var å styrke samfunnet. (Hm, når man tenker på religionskriger både i fortid og ikke minst nå, er vel samfunns-styrkingen langt fra overbevisende.) Studenter som beveget seg i retning av å skrive at det var forestillinger om guder eller noe hellig, og at det gav individer en tro, ble kraftig avvist.

    Men egentlig var det nyttig å bli kjent med tankegangen tidlig, og etter hvert se at den dels slo feil, dels ikke forklarte noe særlig, dels pralet med intellektuelle formuleringer, dels bare satte et slags navn på noe. «Funksjonalister» og «strukturalister» slo hverandre i hodet internasjonalt, uten at det ble oppfattet som noe annet enn «noen mener ditt og noen mener datt». Men antropologi-studiet i Auckland inneholdt også andre komponenter, som har stått seg: arkeologi, og fysisk antropologi med evolusjon og menneskets utvikling.

    Jeg har forøvrig funnet mye nyttig i boken «Sex, Evolution and Behavior» (2. utgave 1983) av de ledende evolusjonspsykologene Martin Daly og Margo Wilson.

  4. Jan Bojer Vindheim
    mai 30, 2021 @ 23:19:02

    Takk for en interessant kommentar

  5. MDG
    jun 09, 2021 @ 15:49:27

    Det er trist for arven etter deg og trist for MDG at du nå er aktiv i en høyreekstrem hatgruppe, Vindheim. Dette er det de grønne har å si i Forbundsdagen om WHRC. “They are not women’s rights activists, they are transphobes.“ (Sven Lehmann, Bündnis 90/Die Grünen). Enten har du snudd 180 grader politisk og endt opp i noe som ligger nærmest Demokratene politisk, eller så du ukritisk gitt støtte til ekstremister uten å sette deg inn i hvem de er og hva de står for.

  6. Jan Bojer Vindheim
    jun 16, 2021 @ 17:56:59

    Hvis dette var en offisiell uttalelse fra MDG var det virkelig trist. Men det er nok formulert av anonym drittspreder.

    Jeg skammer meg ikke over å vite, og holde fast ved, at biologisk kjønn er en realitet. Det bekymrer meg heller ikke at en tysk politiker slenger ut det tomme skjellsordet «transfob».

    Jeg er ikke medlem av WHRC, men påstanden om at dette skal være en «høyreekstrem hatgruppe» henger ikke på greip.
    https://www.whrc.no/om-oss/.

    Jeg har forøvrig absolutt ingen respekt for det løgnaktige nettstedet «Rational Wiki»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: