Det er på tide å anerkjenne myndighetene i Nord og Øst-Syria.

Ilhan Ahmed er talsperson for styremaktene i Nord og Øst-Syria

Denne teksten ble publisert i Klassekampen 2 august 2021

Borgerkrigen i Syria går nå inn i sitt ellevte år. Det kan se ut til at Assad-regimet blir sittende, men prisen har vært høy.  Over halvparten av befolkningen har flyktet fra sine hjem, mange til utlandet. Alle store byer, unntatt hovedstaden Damaskus, er bombet til ruiner av det syriske luftvåpenet med  russisk og iransk hjelp.  

 Det er likevel store områder der regimet ikke har kontroll. Tyrkia har okkupert Afrin i vest og et stort område lenger øst. Den væpnede opposisjonen – hovedsakelig, men ikke bare islamister – er presset sammen i Idlib provinsen. Flere millioner mennesker, hvorav mange er flyktninger fra andre deler av landet, lever der under svært kummerlige forhold. 

Øst for Eufrat kontrolleres nærmere 30% av Syrias landområde av den autonome administrasjonen i Nord og Øst-Syria (AANES).  Kjernen i denne administrasjonen er det kurdiske partiet PYD, men området har i dag et arabisk flertall, og rommer dessuten mange kristne, jesidier og andre minoriteter.  

PYD følger Abdullah Öcalans filosofi om demokratisk autonomi, og administrasjonen er derfor basert på et stort antall  lokale forsamlinger der alle etniske og religiøse grupper er representert.  Det legges stor vekt på kvinners rettigheter, og de fleste viktige posisjoner er delt mellom to personer, en mann og en kvinne, ofte med ulik etnisk eller religiøs bakgrunn.  

Ikke alle er fornøyd med det reelle demokratiet i Nord og Øst-Syria, kurdiske partier i opposisjon til PYD blir for eksempel undertrykt, men selv de argeste kritikerne må innrømme at forholdene er langt bedre enn i andre deler av dagens Syria.  

Adminstrasjonen i Nord og Øst-Syria  er basert på militsen SDF, Syrias Demokratiske Styrker, som med støtte fra den internasjonale koalisjonen har nedkjempet IS, til en pris av 10 000 døde. Det internasjonale samfunnet er dem derfor stor takk skyldig.

AANES blir likevel av Tyrkia og Russland nektet å delta i de FN-organiserte samtalene om Syrias framtid, som ledes av den norske diplomaten Geir O Pedersen. Tyrkia frykter at en kurdisk kontrollert region kan true Tyrkias sikkerhet, og Russland ser utviklinga i nordøst som en trussel mot regimet i Damaskus. De nekter derfor å tillate åpning av grenseovergangene til området. Vaksiner og annet medisinsk utstyr er ikke unntatt. Norge har i Sikkerhetsrådet støttet en åpning av grensa.

Hvis det internasjonale samfunnet ønsker å få en slutt på krigen, og hjelpe Syria til en bedre framtid gir det ingen mening å isolere området, å nekte hjelpeorganisasjoner adgang eller å utelukke selvstyremyndighetene fra å komme med sine innspill i forhandlingene om Syrias framtid.

Det er på tide å anerkjenne myndighetene i Nord og Øst-Syria, og trekke dem inn i forhandlingene om landets framtid. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: