Modi og den vanlige mann

Tre indiske politikere: Valgvinner Narendra Modi (til høyre) spiller på hindu-nasjonalisme, og kongresspartiets Rahul Gandhi (i midten) satset på sitt gode navn, men Ervind Kejriwal (til venstre) vil feie dem begge ut.

Så triller Narendra Modi inn som ny statsminister i India, etter et valgskred India ikke har sett maken til. Det tradisjonsrike Kongresspartiet, Indias parallell til sosialdemokratiet, er nærmest utradert med 20% av stemmene, og Modis BJP, som appellerer til en indisk nasjonalisme med hinduisme som basis, får reint flertall i Lok Sabha med 31% av stemmene bak seg.

De ekstreme utslagene skyldes i stor grad det indiske valgsystemet, som er kopiert etter det britiske, bare i større format. Enmannskretser med flere millioner velgere gir ikke rom for annet enn de største partiene, og denne gangen er BJP overlegent størst. Det er likevel slik at regionale partier står sterkt, og gjerne sterkere jo lenger unna New Delhi du kommer. Kongressen og BJP har begge hatt sin grupper av allierte partier, men denne gangen ser det ut til at BJP får flertall aleine.

Den såkalte tredje front, som omfatter de tidligere svært mektige kommunistpartiene og andre radikale grupperinger gikk kraftig tilbake, og får bare halvparten av de mandatene de oppnådde sist.

Kommentatorene vil ha det til at det er de mange som trodde de var på vei inn i middelklassen før Indias eksplosive økonomiske vekst la inn et lavere gir, som har stemt fram Narendra Modi. Virkeligheten er naturligvis mere sammensatt, men ønsket om forandring er ikke til å ta feil av.

Modi er utvilsomt en helt annen mann enn den motvillige frontfiguren for Kongresspartiet; Rahul Gandhi. Rahul representerer en familie og et parti som nesten sammenhengende har sittet ved makta siden India ble selvstendig i 1948 Nå håper nok både han og velgerne at han skal få slippe å drive mere politikk.

AAP (den vanlige manns parti) står for en dypere fornyelse av indisk politikk enn Modis BJP kan levere. AAP har kosten som symbol,og vil feie ut korrupsjon og vanstyre

De mektige menn i Kongresspartiet bør innse at den dynastiske politikken som Gandhi/Nehru familien representerer ikke holder lenger. Skal Kongressen komme tilbake til makta trenges fornyelse både av politikken og av mannskapet.

Men hvilken fornyelse er det så Modi står for? Først og fremst står han for en mere liberalistisk økonomisk politikk, som han og hans tilhengere hevder har gitt strålende resultater i hjemstaten Gujarat (der BJP tok samtlige 24 representanter ved dette valget) . Mindre attraktiv er hans bakgrunn i ekstrem hindu-sjåvinisme. Modis motstandere unnlater sjelden å nevne hans medansvar for opptøyene i Gujarat i 2002 der rundt 1000 muslimer ble massakrert.

Nå er det liten grunn til å tro at Modi vil føre en eksplisitt muslimfiendtlig innenrikspolitikk; men mange er bekymret for at han skal føre en mere aggressiv utenrikspolitikk enn India har vært kjent for. Spesielt i forholdet til det ustabile og uberegnelige Pakistan. Skrekkscenariet er at de to atommaktene skal barke sammen i en ny krig, der alle midler blir tatt i bruk. Modi er nok imidlertid for klok til å la seg drive dit hen, selv om hauker i Islamabad skulle provosere ham både i Kasjmir og andre steder.

Det store spørsmålet er likevel om Modis regjering har vilje til og er istand til å gjennomføre reformer som virkelig kommer det store flertallet til gode. Vil BJP sørge for reint vann og elektrisitet til de som bor i slummen i de store byene, eller til de mange avsidesliggende landsbyene ? Vil han og kan han gjøre noe med den inngrodde korrupsjonskulturen som rir India som en mare?

Dette er spørsmål som den rampete nykommeren i indisk politikk, AAP eller Den vanlige manns parti, systematisk har satt fokus på. Under ledelse av Arvind Kejriwal har AAP drevet en valgkamp basert på frivillig entusiastisk ungdom og med flittig bruk av sosiale medier. AAP satte en støkk i Indias politiske establishment ved å bli største parti under lokalvalgene i hovedstaden New Delhi for et år siden. I år prøvde Kejriwal å gjenta bragden på landsbasis og klarte mot alle odds å vinne 4 mandater.

Med disse 4 mandatene kan APP få en viktig rolle i Lok Sabha dersom bevegelsen holder fast ved sine idealer og våger å utfordre makta igjen og igjen for åpen scene. Håpet for et bedre India ligger ikke hos Modi ; det ligger hos Kejriwal.