Kampen om massene

Hestsjøen: Det området der Ola B. Moe vil ha massedeponi ligger bak fjellknatten.

De mange store utbyggingsprosjektene i Trondheimsområdet skaper store mengder med avfall i form av såkalte reine masser; dvs. jord, stein og grus. Disse massene må plasseres et eller annet sted, og det er kommunens oppgave å anvise egnede steder. For grunneiere er det mange fordeler ved å tilby slike arealer, man får jo betalt for å planere og oppgradere utmarka, men grunneiernes ønsker må veies opp mot mange andre hensyn; ikke minst gjelder dette miljø og naturmangfold.

For Trondheim sitt vedkommende er det særlig hensynet til viltkorridorene som er kinkig; av de to korridorene som forbinder Bynes-halvøya med Strindamarka og områder lenger øst, er den ene, Leirelv-korridoren, allerede så gjenbygd at det er usikkert om den har noen funksjon. Desto viktigere blir det å sikre den andre, Leinstrand-korridoren, og flere av de mulige områdene for massedeponi berører nettopp denne. Det gjelder ikke minst den mye omtalte planen til Ola Borten Moe ved Hestsjøen; Skjefstad Vestre og Benberg. Rådmannen har frarådd både den og flere andre planer i samme område. Dessto mere bekymringsfullt er det at de dominerende partiene i Trondheim, AP og Høyre er skjønt enige om en annen prioritering. Da formannskapet for to uker siden behandlet ei sak om sikring av viltkorridorene, gikk Høyre og AP sammen med SV om å svekke formuleringene rådmannen hadde foreslått. 

Hvorfor de gjorde dette ble klart da Bystyret 26. september behandlet den interkommunale rapporten Massedeponi i Trondheimsregionen. AP insisterte på å legge hele ti områder i Trondheim inn i den interkommunale planen, til tross for at de fleste av disse er avvist av rådmannen og at Trondheim Kommune har tilstrekkelig kapasitet på massedeponi i lang tid framover. Blant de områdene rådmannen vil avvise er nettopp Ola B. Moes foreslåtte deponi ved Hestsjøen.

MDG og Venstre ønsket å fjerne lista over nye områder, for ikke å gi inntrykk av at det kunne være aktuelt å godta deponi i dem alle, men fikk ingen støtte til dette hverken fra AP og Høyre, som åpenbart har grunneiere på nakken, eller fra SV og Kristelig Folkeparti som jo ofte er lydhøre for miljøargumenter.

Situasjonen er nå at de store partiene har redusert vernet av Leinstrand-korridoren som forberedelse for å bruke deler av korridoren som massedeponi i årevis. Det er nok en trøst i at bystyret sluttet seg til KrFs forslag om at det må ryddes skikkelig opp og beplantes når slike deponi i viltkorridoren en gang avsluttes, men den trøsten er liten.