Ahmadinejad – en snikmorder?

Abdul Rahman Ghassemlou

I de kurdiske områdene av Iran ble det den 13. juli i år gjennomført en generalstreik for å markere 20-årsdagen for mordet på den kurdiske frigjøringslederen Abdul Rahman Ghassemlou, et mord Irans sittende president blir beskyldt for personlig å ha utført.

De siste ukene har det iranske regimet kastet masken og tydd til uhemmet vold for å opprettholde sin makt. De standhaftige demonstrasjonene fra den iranske opposisjonens side har tydelig demonstrert at muslimer er like kranglete og uenige som andre grupper av mennesker. Vestlige forsvarere av det iranske regimet har hatt det vanskelig, liksom dem som innbiller seg at islam er en toppstyrt monolitt og at alle muslimer tenker og handler på samme måte.

Voldelig undertrykkelse har preget den islamske staten siden den ble opprettet. Under demonstrasjonene den siste tida har verdens oppmerksomhet vært rettet mot Teheran, iallfall så lenge utenlandske korrespondenter fikk rapportere derfra. Mindre oppmerksomhet er blitt viet situasjonen i andre deler av det persiske riket. Det er jo slik at Iran rommer mange nasjonaliteter og religioner. De dominerende perserne antas å utgjøre knappe 50% av innbyggerne i riket, mens den andre halvdelen fordeler seg på kurdere, arabere, azerier , baluchere og andre etniske grupper. Undertrykkelsen har ikke minst vært rettet mot de selvbevisste kurderne, men også landets øvrige minoriteter har blitt forfulgt både innenands og utenlands.

Blant minoritetene har opposisjonen mot dagens regime bred støtte, og undertrykkelsen er tilsvarende hard. Opposisjonelle fengsles, tortureres og henrettes.

En av de viktigste gruppene i den kurdiske opposisjonen er Kurdistans Demokratiske Parti (KDPi), med røtter tilbake til den kortvarige kurdiske Mahabad-republikken i 1946. I 1989 åpnet det iranske regimet en dialog med KDP(i) i den østerrikske hovedstaden Wien. Den 13 juli satt den kurdiske delegasjonen under ledelse av partiets generalsekretær Abdul Rahman Ghassemlou og ventet på sine forhandlingspartnere, da maskerte menn stormet inn og skjøt alle tre på kort hold.

De ansvarlige for mordene er aldri blitt tiltalt. men det var åpenbart agenter for det iranske regimet som hadde utført udåden. Morderne var neppe den iranske forhandlingsdelegasjonen, som fikk forlate Østerrike etter korte avhør. Det har lenge vært kjent at regimets gallionsfigur, President Mahmoud Ahmadinejad, var involvert i denne terroraksjonen, nå er det kommet fram opplysninger som tyder på at han personlig var medlem av gruppa som avfyrte de drepende skuddene.

I ettertid kom det snart vitneprov som impliserte den daværende kommandant i den iranske revolusjonsgarden, Mahmoud Ahmadinejad, i anskaffelsen av de våpen som ble brukt.

Peter Pilz

Nå hevder den østerrikske politikeren Peter Pilz fra De Grønne å ha fått vite at Ahmadinejad personlig var en av dem som skjøt. Pilz, som har jobbet med denne saka lenge, hevder at myndighetene i Østerrike har lagt lokk på saka for å unngå ubehagelige konsekvenser. Han sendte nylig et brev til innenriksminsteren der han ba om at saka blir gjenåpnet og nye vitner avhørt. Kurdiske støttegrupper i eksil har støttet dette, og det er startet en underskriftskampanje på internett. BBC melder at myndighetene i Østerrike har åpnet ny gransking i saka.

Om Ghassemlou har vært død i tjue år, er hans navn fortatt levende. I Iran som i nabolandene viser det seg at kurdisk selvstendighetslengsel ikke kan avskaffes med vold. Drepte ledere lever videre som nasjonale symboler.