Krekar og valgkamp i Kurdistan

Fargerike reklameplakater for ulike lister preger gatene i Kurdistan

Mens vår hjemlige valgkamp ruller videre gjennom agurk- sesongen, har valgkampen i Kurdistan nådd innspurten, om ei uke åpner valglokalene.

Her i Norge er det selvsagt betydelig forskjell på de politiske partienes ressurser. AP, Frp og Høyre har alle titalls millioner kroner de kan bruke på å overtale velgerne, mens små partier som MDG kanskje har noen hundretusener. Men i Kurdistan har makthaverne også midler som norske partier ikke kan ta i bruk.

I den kurdiske regionen i Nordirak har de to største partiene i mange år delt makta mellom seg i en slik grad at det er vanskelig å skille mellom staten og partiene – i praksis har dette skjedde ved en todeling: de sørøstlige delene av regionen er kontrollert av partiet PUK og kalles på folkemunne Talabanistan, etter partilederen, Iraks president Jalal Talabani. De nordvestlige områdene som styres av partiet KDP, ledet av den kurdiske regionpresidenten Massoud Barzani, er da naturligvis kjent som Barzanistan.

Kurdistan har altså en todelt politisk kultur. Forskjellen mellom de to områdene er såpass stor at enkelte observatører mente en permanent deling ville være naturlig. Et av utslagene av dette er at er at man i PUK-området ikke praktiserer dødsstraff, mens KDP f.eks. har gjennomført offentlige henginger av av påståtte medlemmer av Ansar al-Islam, organisasjonen til vår norske husterrorist, Mulla Krekar.

Når det nå dukker opp et brev der en viss L. Talabany lover at Mulla Krekar ikke vil få dødsstraff om han returneres til Kurdistan, er det åpenbart Talabanistan som menes. Skulle Krekar bli sendt til den KDP-styrte kurdiske hovedstaden Arbil er en slik garanti intet verdt.

Forskjellen i politisk kultur preger også valgkampen i de to delene av Kurdistan. I KDPs område er det vanskelig for opposisjonen å drive valgkamp; opposisjonskandidater er blitt truet på livet, noen er banket opp, andre arrestert. Under et TV-program som skulle presentere opposisjonspartiet Kurdistan Reform Movement ble TV-stasjonen rammet av strømbrudd. Da programmet var slutt kom strømmen tilbake. Men befolkningen som er skitlei av Barzanienes vanstyre kan nok reagere annerledes på slike grove overtramp enn KDP-ledelsen regner med.

I Talabanistan, rundt byen Suleimaniyah, har opposisjonspartiene arrangert store gatedemonstrasjoner og spredd plakater og flagg i stort antall. Men også her har valgkampen utslag vi ikke er vant til i Norge; det har utviklet seg rene gatekamper mellom tilhengere av KDP/PUK sin Kurdistan-liste og tilhengere av det fremste opposisjonspartiet, Gorran. Ekstra dramatisk ble det da den lokale forsvarsministeren Sheikh Jaffar Shekh Mustafa i spissen for sine livvakter gikk til angrep på Gorrantilhengere, som på sin side ble forsvart av lokale sikkerhetsstyrker. Det er nå reist tiltale mot ministeren for skadeverk både på folk og biler.

Mere i tråd med valgkamp slik vi kjenner den, er det at statsminsteren i Kurdistan, Nechirvan Barzani, nettopp har lagt fram en plan for økonomisk og politisk reform, i et åpenbart forsøk på å imøtekomme opposisjonens krav. Antakelig er dette forslaget for lite og for seint.

Og om om to dager er jeg på plass i Kurdistan for å observere at alt går rett for seg under valgene, sammen med 3 000 andre. Dette blir spennende.