Arbil er hovedstaden i det frie Kurdistan, et område som formelt er en del av Iraq, men som i realiteten er nærmest uavhengig. Her er amerikanerne fortsatt populære, skjønt en viss tvil om president Bush sin politikk begynner å komme til uttrykk.
For noen timer siden satt jeg i en kurdisk familie og så på nyheten om enda en bombe i et arabisk område. Hverken jeg eller vertskapet mitt klarer å forstå hvordan bomber i folkemengder og planmessig ødeleggelse av infrastruktur er til gagn for Iraks folk.
«Jihadistene liker å drepe» sukket min ven Kamaran. Nå er Kamaran og hans familie også muslimer, men som kurdere flest har de et mere avslappet forhold til religionen enn islamistene som herjer i de arabiske delene av Irak.
Igår var jeg i den kurdiske nasjonalforsamlingen og snakket bl. a. med et par representanter for assyrerne, en etnisk minoritet som har bevart sin kristne tro fra lenge før pavekirken ble etablert i Roma. Mange assyrere har nå flyktet fra religionskrigene lenger sør og har slått seg ned blant sine stammefrender her i det fredelige Kurdistan.
Den kristne landsbyen Enkawa som idag er slukt opp av storbyen Arbil skiller seg fra sentrum ved at nesten ingen kvinner har hodetørkle og det selges alkohol på hvert gatehjørne. Nå er det ikke vanskelig å få tak i akohol i de kurdiske delene av byen heller, og massevis av unge kvinner går uten skaut (eller iallfall med skautet løst bak i nakken), men det er likevel annerledes i Enkawa.
Forresten har Det Norske Oljeselskap DNO og mange andre utenlandske selskaper sine kontorer i Enkawa, og nettopp idag kom nyheten om at DNO har tenkt å starte oljeutvinning fra et felt i Zakho, oppe ved den tyrkiske grensa, allerede i neste måned.
Regjeringa i Bagdad og den kurdiske regeringa her i Arbil er uenige om hvordan bestemmelsene i den irakiske grunnloven om oljekonsesjoner skal fortolkes. Kurderne hevder de har rett til å tildele konsesjoner i den kurdiske regionen, Bagdad sier det må godkjennes av dem. Men DNO satser på at kurderne har den reelle makta i Zakho.
I morgen reiser jeg nordover til Dohuk, derfra er det kort vei til Zakho, men om jeg reiser dit slipper jeg likevel ikke i nærheten av DNOs oljefelt. Det har jeg prøvd før.
Vindheimbloggen 
Siste kommentarer