Religion i det grønne skiftet.

I Norge og Vesten tror vi gjerne at politisk handling må hvile på grunnleggende sekulære, eller rett og slett materialistiske holdninger. Vi har derfor lett for å neglisjere og nedvurdere religiøse tilnærminger til bærekraft og klimaendringer. Likevel er det et faktum at det overveldende flertall av verdens befolkning har et grunnleggende religiøst livssyn, og begrunner sine politiske vurderinger i dette livssynet. Det er derfor vesentlig å bidra til at økologiske perspektiver lar seg integrere, og blir integrert, i religiøse tilnærminger til virkeligheten. Religiøse leder besitter en moralsk autoritet som kan bidra sterkt til å påvirke holdningene og oppførselen hos deres tilhengere.

Dette er utgangspunktet for den konferansen om religioner, klima og bærekraft som denne uka har vært arrangert i Bergen by. Som deltaker på konferansen har jeg fått møte reflekterte representanter for kristne tradisjoner fra ulike deler av verden, så vel som muslimer, buddhister og andre ikke-kristne mennesker med et dypt engasjement for klima og miljø.

På konferansen kom det mange eksempler på innsats for økologisk ansvarlighet i kristne kirker fra ulike deler av verden. Mange av de kristne innlederne var opptatt av å tilbakevise historikeren Lynn Whites påstand i et essay fra 1967,. White hevdet at den bibelske guds plassering over og utenfor skaperverket utgjør grunnlaget for den overutnyttelse av naturen som har ført til våre dagers økologiske krise. Konkret uttrykkes denne plasseringa som at Vårherre har gitt mennesket et ansvar for å forvalte naturen, hvilket ofte har blitt forstått og praktisert som en fullmakt til å rasere naturen til egen fordel.

I møtet med klima- og miljøutfordringene har mange kristne vært nødt til å analysere og revurdere sin tolkning av dette forvalterprinsippet. Denne utviklinga, som framhever de kristnes ansvar for å beskytte skaperverket, er et interessant og gledelig faktum. Den Norske Kirke oppviser, for eksempel, et sterkt og dypt miljøengasjement. Et viktig referansepunkt i dette arbeidet er Frans av Assisi. Det var hans eksempel som inspirerte den interreligiøse konferansen i Assisi i 1986, som førte til så vel kristne som muslimer, jøder, hinduer og buddhister sendte ut opprop med oppfordring til sine tilhengere om å vise ansvar for miljøet.

For kristenheten totalt er det naturligvis av stor betydning at lederen for verdens største trossamfunn, Pave Frans, som jo har tatt sitt navn etter mannen fra Assisi, i 2015 sendte ut encyklikaen Laudato Si, der han pålegger sine tilhengere ta på alvor de utfordringene klimaendringer og økologisk utarming stiller oss overfor.

Det er altså en gledelig utvikling i retning av økologisk fornuft i mange kristne menigheter. Det er likevel et faktum at selv de ivrigste tilhengerne av å tolke forvalterprinsippet som et påbud om økologisk ansvarlighet, gir mennesket en overordnet rolle i forhold til de øvrige livsvesener vi deler denne planeten med. For å finne religiøse holdninger som i større grad ser mennesket som en integrert og likestilt del av et økologisk fellesskap, må vi se til det som kalles naturreligioner,  gjerne i sjamanistiske eller indo-iranske tradisjoner.

Eksempler på slike respektfulle holdninger i møtet med den øvrige naturen ble presentert i to foredrag om samisk religiøsitet. Om samisk tradisjon ikke direkte anser naturen som guddommelig, mener samer i alle fall at både flora og fauna har hellig verdi og må møtes med respekt. Et eksempel var en samekvinne som ber høflig om tillatelse før hun høster gress til fottøyet sitt. En slik holdning plasserer mennesket som en del av naturen, og ikke som en overordnet inntrenger.

Det vil være urealistisk og ufornuftig å forvente at alle verdens milliarder av mennesker skal tilegne seg slike holdninger, selv om de aktuelle foredragene ble svært godt mottatt på dagens konferanse. At modige og engasjerte mennesker finner rom for økologisk fornuft i sine respektive tradisjoner er det all mulig grunn til å glede seg over, selv om de ikke går like langt ..

Jeg sitter imidlertid igjen med et viktig ubesvart spørsmål. Et spennende foredrag, om hvordan kristen etikk må utgjøre en moralsk motvekt mot den pågående ødeleggelsen av klima og miljø, unnlot å ta stilling til hvordan en slik opposisjonell holdning skal praktiseres. I tråd med Luthers lære om de to regimenter, som forutsetter at religion og statsstyring ikke skal blandes, unnlot foredragsholderen å gå inn på hvordan en økologisk etikk skal møte pågående ødeleggelser. Ordet sivil ulydighet ble ikke nevnt, ei heller ikkevoldelig motstand eller militant protest. For meg er det åpenbart at et sterkt engasjement ikke kan forbli en abstraksjon. Den må føre til aktiv handling, av og til handling som bryter statens, men ikke Guds, lover.

Simele: en massakre på kristne i Irak

images.duckduckgoDe assyriske kristne markerer den 7. august hvert år en massakre som fant sted i den irakiske byen Simele i 1933. Flere tusen ubevæpnede assyrere – menn, kvinner og barn – ble slaktet av den irakiske hæren. Mer

Har yezidiene noen framtid?

images.duckduckgo-3

(Kronikk i Adressa, 2. august 2018)

3. august 2014 gikk den såkalte islamske stat, IS, til angrep på yezidiene i Sinjar-området i det nordlige Irak.

Angriperne viste ingen nåde, de massakrerte tusenvis av menn, gutter og eldre på stedet og tok rundt seks tusen kvinner og jenter som sexslaver. Titusener yezidier flyktet opp i selve Sinjar-fjellet der de manglet både mat og vann. Fire år seinere ligger Sinjar i ruiner mens titusener av yezidier lever i flyktningeleire i Kurdistan. Det framtidige religiøse mangfoldet i Midtøsten er avhengig av at området gjenreises så raskt som mulig. Mer

Hvor kommer yoga fra ?

51A5a6uZQnLDe gymnastiske øvelsene som kalles yoga i våre deler av verden, er bare ett aspekt av bredere tradisjoner, hvis mål er å føre individet fram til kosmisk bevissthet eller enhet med det guddommelige. I boka « A Brief History of Yoga» leverer Ramesh Bjonnes et velskrevet bidrag til forståelsen av disse tradisjonene. Med 40 års erfaring i bruk av yoga-teknikker, og omfattende teoretiske studier, har Bjonnes et godt utgangspunkt, og han veksler mellom de store perspektivene og sine personlige erfaringer på en fruktbar måte. Mer

Nytt år for yezidiene

DbA8VQ3WkAUqQB7

Ilden er et viktig element i yezidienes sammenkomster

Av de mange religiøse minoritetene i den kurdiske befolkningen er antakelig yezidiene mest kjent. En onsdag i midten av april feirer de nyttår, Çarśema Séré Salé. Det var nemlig på denne dagen verden oppsto, da ur-egget åpnet seg og påfuglengelen Tawuse Melek trådte fram. På denne dagen er han spesielt nær sitt folk. Mer

Vandrende sjeler

Mer eller mindre tilfeldig har jeg i jula blitt sittende med to skjønnlitterære bøker som på ulike vis drøfter problemer rundt menneskets sjel, herunder forholdet mellom sjel og legeme, og muligheten for at menneskets sjel kan overleve den fysiske død og ta bolig i et nytt legeme: det vi gjerne kaller reinkarnasjon eller sjelevandring. Mer

Yezidienes modige stemme

DQj9l6UW4AA50UBSommeren 2014 hadde de nådeløse fanatikerne i Den Islamske Stat, Daesh, bestemt seg for å utslette de ikke-muslimske yezidiene for godt. De angrep yezidienes landsbyer rundt Sinjarfjellet og drepte alle mannlige yezidier de kunne  få tak i, mens tusenvis av yezidi-kvinner ble gjort til slaver. Mer

Forrige Eldre innlegg