Pilegrim i Ujjain

simhast

Alltid fullt av folk ved Ram Ghat

De siste ukene har jeg stort sett vært  i den sentral-indiske byen Ujjain sammen med millioner av indiske pilegrimer, og de siste dagen har jeg besøkt noen viktige turistmål. Det har vært to høyst ulike opplevelser.

Kumbh Mela i Ujjain, kalt Simhast og med løven som symbol, inngår i en syklus; Kumbh Mela feires etter tur i fire forskjellige byer med tre års mellomrom og kommer tilbake til samme by etter tolv år. Det er først og fremst en hindu-festival, der alt som kan krype og gå av framtredende hinduiske retninger viser seg fram, men også sikher og buddhister deltar. Pilegrimene møter utallige tilbud;  slik som kurs i yoga og meditasjon eller ayurvedisk medisin, eller foredrag om ulike aspekter av vedisk filosofi og tradisjon.

akhara

Noen sadhuer fra Juna Akhara

Mye av tida tilbrakte jeg sammen med noen sadhuer som jeg har kjent i mange år, medlemmer av munkeordenen Juna Akhara. Der ble jeg godt tatt imot og traff mange interessante mennesker fra ulike deler av verden.

Sadhuene blir både respektert og marginalisert. Deres plass i hindusamfunnet er viktig og ubestridt, men deres asketiske livsstil ligger langt fra det normale. Sadhuene avstår fra seksuelt samkvem og familieliv forøvrig og skal i teorien leve ytterst nøkternt. Noen går nakne, innsmurt i aske, andre med bare et tøystykke rundt livet. Men mange sadhuer lever godt på gaver fra sine tilhengere og de fleste kler seg i oransjefargede klær. Under Kumbh Mela var alle i sin fineste stas, enten den nå besto i fersk aske eller nystrøkne kjortler.

Juna Akhara og andre sadhuer holder til i templer langs elvebredden i Ujjain, og det var bare noen få skritt ned til melaens hovedarena: floden Shipra. Begge elvebreddene utgjøres av langstrakte steintrapper, kalt ghats, anlagt av herskere og rikmenn gjennom tidene. Elver og vannet i dem er hellig i hinduismen, men noen elver er mere hellige enn andre. Det er også visse astrologisk fastsatte tidspunkter da det er spesielt lykkebringende å senke sitt legeme ned i elvene, og Kumbh Melaene arrangeres nettopp rundt slik gode badedager.

På begge sider av elva var det stappfullt av badende mennesker døgnet rundt. Folkemengdene strakte seg kilometervis opp og nedover elva fra det sentrale punktet ved Ram Ghat, Store deler av Ujjain by var stengt for biler, gatene var i stedet pakket til trengsel av mennesker som trasket tålmodig av gårde under den heftigste varmebølgen i Indias historie. Det var målt rundt 45 grader så lenge jeg var der, med en topp på 48. Puh!

oker og  om

Varmen var tøff, derfor pakket jeg inn hodet hvis jeg måtte ut i solsteika.

I de mange templene langs elva, under parasoller og på trappene satt det hindu-prester som malte folk i panna mot en liten donasjon. Det er et intrikat system av figurer og farger som viser din tilhørighet i de mange ulike greinene av hinduismen. Den lille røde flekken over nesa, tilak, som mange tror er et «kastemerke», viser ikke annet enn at du er en from hindu. De ulike hvite, gule og røde stripene sadhuer og andre pynter seg med gir langt mere informasjon til den som kan tyde dem. Men under Kumbh Mela kunne hvem som helst, tilmed jeg, få hele panna smurt inn med okerfarge med et rødt om-tegn i midten for en skarve krones penge.

Og det foregikk mye annet langs elva. Ulike varianter av det konglomeratet av tro og praksis som kalles hinduismen holdt til på ulike steder, og alle lot til å ha skrudd sine billige lydanlegg opp til 11. Mange benytter anledning til å fremme sine hjertesaker, heriblant  Guru Pujya Swami Chidanand Saraswatiji som leder Ganga Action Parivar, en kampanje for å rydde opp i den omfattende forurensinga av de hellige elvene. Han introduserte hver kveld en medrivende forestilling i sang, dans og musikk som skulle appellere til publikums ansvarsfølelse. Kampanjen har blant annet bidratt til bedre håndtering av avfall, herunder et forbud mot plastposer. Det er også utplassert et stort antall toaletter, hvorav noen med innebygd komposteringsanlegg.

Når sola gikk ned og alle skulle utføre lys-seremonien Aarti kunne det oppstå konkurranse mellom de ulike grupperingene. Da gjaldt det å slå til med en heftig sang slik at man med publikums hjelp kunne overdøve rivalen ved siden av, eller på den andre elvebredden. Og det er en sterk opplevelse å stå midt i en folkemengde som synger slike populære hymner som den vakre Jai Shiv Omkara.

Høydepunktet i Simhast Kumbh Mela inntraff ved fullmåne, natta til den 21 mai. Da hadde jeg gleden av, som gjest hos Juna Akhara, bare ifør et rødt lendeklede, å være blant de første som dukket ned i elvevannet. Jeg burde derfor være sikret mot framtidige negative konsekvenser av mitt syndige liv. En mektig opplevelse var det i alle fall, med glade mennesker på alle kanter.

Og allerede neste morgen var gatene merkbart tommere for folk. Innen jeg forlot Ujjain var bilene kommet tilbake, og det var ingen forbedring.

Den grønne paven

url-1Norge er et sekulært land, og miljøbevegelsen i Norge gjør seg flid med å framstå som objektiv og vitenskapelig. Få har derfor brydd seg med at lederen for verdens største religionssamfunn har sluttet seg til miljøvernernes rekker. Det er synd, for den nye encyklikaen til den katolske kirkes overhode Pave Frans, den første som har tatt navn etter Frans av Assisi, er et av de mest radikale miljømanifestene jeg har lest.

Den pavelige encyklika som har tittelen «Laudato si – om omsorgen for vårt felles hjem» kunne i store deler vært hentet rett ut av programmet til Miljøpartiet de Grønne: her er det lange avsnitt om problemer knyttet til forurensing og klimaendringer, ressursutarming og tap av biologisk mangfold. Mer

Tjomlid og Snåsakaill’n

Slik presenterer Tjomlid sitt offer.

Slik presenterer Tjomlid sitt offer.

Grupper som kaller seg humanister, skeptikere, realister etc har i noen år ført en intens kampanje mot alt som overskrider naturvitenskapens registreringsevne. Ikke minst gjelder dette tradisjonelle og folkelige måter å behandle sjukdom på. De selvutnevnte skeptikerne tviholder på den etablerte medisinens enerett. Blant fanebærerne i denne kampanjen er Gunnar Tjomlid, som definerer alternativ medisin slik ”Behandling som enten ikke har noen dokumentert effekt, eller som har dokumentasjon på å ikke ha effekt.»

Med en slik definisjon er konklusjonen gitt. All helbredelse utenfor etablert medisin er svindel og må debunkes så grundig som mulig. Både Tjomlid og andre har sett seg ut Joralf Gjerstad, selveste Snåsakaill’n, som en sine viktigste skyteskiver.

Nå står Gjerstad i en lang tradisjon av naturlige helbredere, med røtter i sjamanisme og førkristne forestillinger: det forhindrer ikke at han ser på sine evner som gitt av (den kristne) Gud. Den tillit folk har til Gjerstad (og mange mindre kjente kloke menn og kvinner over det ganske land) er likevel ikke knyttet til hans gudstro men til hans plass i tradisjonen.

Gjerstad hevder å ha helbredet 50 000 mennesker. Tjomlid og hans kumpaner hevder på sin side at ikke ett eneste av disse tilfellene innebærer en reell helbredelse. En ganske sterk påstand, all den stund ingen kan ha studert samtlige av disse 50 000 sjukehistoriene. Det trenges som kjent bare én svart svane for å motbevise teorien om at alle svaner er hvite. Det trenges bare at Joralf Gjerstad har forårsaket én uvanlig helbredelse for å demonstrere at han har uvanlige evner til å hjelpe sjuke mennesker.

Men for skeptikerne er saken klinkende klar; deres utgangspunkt er nemlig at virkeligheten ikke har rom for ånd eller sjel, og at åndelig eller sjelelig helbredelse derfor pr. definisjon er umulig. De kaller det «overnaturlig», og har dermed markert grensene for sin virkelighetsoppfatning meget tydelig.

Fra dette utgangspunktet driver Skepsis og tilliggende herligheter sin detektiv-virksomhet: Utgangspunktet er at alt skal ha en «naturlig forklaring». Men ut fra en slik en reduksjonistisk forståelse av naturen blir denne forklaringen ofte en henvisning til det som kalles «placebo-effekten». Tjomlid har skrevet ei hel bok om denne. Nå har jeg ikke lest boka, men ut fra Tjomlids blogg kan jeg slutte at han bruker begrepet slik det i denne debatten vanligvis brukes, som en bortforklaring. «Det var da bare placebo-effekt, må vite».

Dette finner jeg svært lettvint. Placeboeffekten erkjennes jo nå av medisinske forskere som organismens selvhelbredende evne. I den forstand er det rimelig å anta at enhver helbredelse, enten den skjer på Rikshospitalet eller på Snåsa, nettopp forutsetter at placeboeffekten mobiliseres.

Gjerstad er åpenbart ved berøring, via telefon og på andre måter, istand til å starte eller utløse legemets evner til å motvirke infeksjoner eller annen sjukdom. Ved å henvise til placeboeffekten innrømmer i virkeligheten skeptikerne dette. Deres argument koker da ned til at Gjerstad ikke alltid lykkes, at han har en sviktende forståelse av sin egen virksomhet og at han ikke har medisinsk utdanning.

Tjomlid etterlyser i sin blogg en «kritisk dokumentar» om Snåsakailln. Med det mener han åpenbart en film som skal frata Joralf Gjerstad all ære. For min del kunne jeg også tenke meg et kritisk studium av Gjerstads virksomhet, der man ser både på hvor han lykkes og hvor han ikke lykkes.

Typisk muslimsk?

ISIL gjennomfører massemord i religionens navn.

ISIL gjennomfører massemord i religionens navn.

I dag har ISIL offentliggjort en video som viser henrettelsen av den jordanske piloten Muath al-Kasaesbeh. De brente ham levende i et bur, og hevder å ha Koranens velsignelse for en slik handlemåte. Og det store flertallet av sjokkerte muslimer hevder nok en gang at dette ikke har noe med islam å gjøre.

Nok en gang starter skyttergravskrigen om hvorvidt det er noe galt med Islam i seg selv, eller om jihadistene er i utakt med den religionen de påberoper seg.

I den ene skyttergraven har vi den underlige alliansen av jihadistene og deres argeste motstandere. De som hater islam hevder at gjerne at fanatikernes brutalitet er islams sanne ansikt.

Stilt overfor dette kan det være naturlig å ville forsvare islam, gjerne med resonnementer som gjør muslimsk ekstremisme til et forståelig og mer eller mindre rettferdig svar på vestlig imperialisme. Helt uten grunnlag er slike resonnementer ikke, men vi lurer oss selv om vi tror dette er hele forklaringen. Mange muslimer kan nok ha god grunn til å hate Vesten, men de utslag hatet får er betinget av den kulturtradisjonen motstanden springer ut av. Mer

Sigmund Kvaløy Setreng

Visuell og musikalsk improvisasjon var viktige elemnetr i Sigmund Sæternegs liv.

Visuell og musikalsk improvisasjon var viktige elementer i Sigmund Setrengs liv.

Få om noen har hatt så stor betydning for utviklinga av norsk  bevissthet om miljø og miljøpolitikk som Sigmund Kvaløy Setreng. Han var en sentral person i norsk miljøbevegelse i over et halvt århundre. Sammen med Arne Næss grunnla han norsk økofilosofi, men mens Næss gjorde internasjonal akademisk karriere på miljøsaka, valgte Sigmund et liv som miljøpraktikant; han ville heller være aktivist enn teoretiker.

Sigmund Kvaløy, som tok navnet Sætereng da han overtok slektsgården i Budalen, foreleste om økologi, politikk og filosofi både i akademisk og annen sammenheng resten av livet. Hans forelesninger tok gjerne uventede avstikkere, liksom hans eget liv gjorde. Sigmund var nemlig opptatt av improvisasjon, gjerne i form av jazzmusikk, eller i de mangfoldige detaljerte drodleriene han produserte når det var andre som førte ordet. Derfor kunne verken han eller tilhørerne vite hvor ferden skulle føre. Mer

Krigen mot mannlig omskjæring

Jødiske guttebarn omskjæres den åttende dag etter fødselen (Wikimedia Commons)

Jødiske guttebarn omskjæres den åttende dag etter fødselen (Wikimedia Commons)

Det foregår for tida en omfattende kampanje i Norge for å innføre forbud mot omskjæring av guttebarn. Slik omskjæring er avgjørende for jøder; som et tegn på sin pakt med Gud må de fjerne forhuden på et guttebarn den åttende dag etter fødselen. Også de fleste muslimer og mange andre praktiserer mannlig omskjæring – det blir anslått at hver tredje mann i verden er omskåret.

Mannlig omskjæring er altså en svært utbredt tradisjon med dype kulturelle og religiøse røtter. Det er ingen grunn til å tro at et forbud vil fjerne denne praksisen, og en objektiv vurdering tilsier derfor at den må søkes brakt inn i mest mulig trygge rammer. Helse- og omsorgs-minister Bent Høie er da også i ferd med å legge fram et forslag som vil sikre at omskjæring av gutter utføres på forsvarlig vis innenfor rammene av det offentlige helsevesenet.

Ikke dessto mindre er det mange som ivrer for et totalforbud, eller i de minste et forbud inntil gutten er gammel nok til å samtykke. Blant dem som agiterer for et slikt forbud finner vi barneombud Anne Lindboe, mange leger og ulike politiske miljøer. Den ateistiske organisasjonen Humanetisk Forbund har gått inn for et generelt forbud, men har også møtt motstand hos sine egne. Mer

Mangfoldige Mesopotamia

mesopotamiaMesopotamia betyr landet mellom elvene, og de aktuelle elvene er Eufrat og Tigris som pipler fram i de anatoliske fjellene og vokser seg store og mektige på sin ferd gjennom Tyrkia, Syria og Irak ned til den arabiske eller persiske gulf.

Kurdiske kvinner  i Nusaybin baker brød i samme slags ovner som for tusenvis av år siden

Kurdiske kvinner i Nusaybin baker brød i samme slags ovner som for tusenvis av år siden

I dette fruktbare området har noen av menneskehetens eldste sivilisasjoner vokst fram. Her lærte menneskene for 10 000 år siden å temme husdyr, å dyrke korn og andre planter og å bygge byer. Her ble de første brød bakt, de første mynter preget, de første imperier grunnlagt. Her oppsto de første skriftspråk. Her ble grunnlaget lagt for de tre monoteistiske religionene; jødedom, kristendom og islam; de bygger alle på et lager av myter som Abraham brakte med seg, og som er nedfelt i Bibelen og Koranen.

Over de brede anatoliske slettene har de store sivilisasjonene feid; assyrere, hettitter, grekere, persere, romere, arabere, tyrkere, briter og franskmenn. Alle har de lagt igjen noe av sitt eget og alle har de tatt noe til seg. Befolkningen og kulturen i Mesopotamia er derfor preget av et stort mangfold. I små fjelldaler har religiøse, genetiske og kulturelle særegenheter hatt plass til å overleve Mer

Previous Older Entries