Lothal: siste brev fra India

Slik kan Lothal ha sett ut i sine velmaktsdager, ifølge The Archaeological Survey of India

Ved utløpet av elva Sabarmati ble det for 4 500 år siden bygd et stort havneanlegg som etterhvert ble forlatt og forsvant under sand og leire. For noe over 50 år siden ble det gjenoppdaget av indiske arkeologer som mente det var for galt at Pakistan skulle ha hele Induskulturen aleine. De fant et stort antall bosettinger med Induskulturens trekk i Gujarat, men Lothal var nok rosinen i pølsa.

Lothal var muligens Induskulturens største havn for eksport og import, med jevnlig forbindelse blant annet til Oman på den andre sida av det arabiske hav.

Selve byen var liksom andre byer fra Induskulturen oppført på en kunstig plattform for å sikre seg mot oversvømmelser, og hadde rektangulære kvartaler med avløpskanaler. Husene var konstruert av soltørket teglstein. Havneanlegget måtte derimot konstrueres av brent teglstein for å tåle vannet. Mere enn en million slike stein måtte til for å få bygd ei kunstig havn med sluse mot elva. Skipene kunne seile inn ved høyvann, og slusene holdt vannet på plass. Så seint som i 1850 skal det ha gått an å seile nesten helt inn hit, men idag ligger kysten 20 kilometer unna.

Jeg besøkte anlegget ved hjelp av en buss som satte meg av ved et tre der det var en pan-selger og et skilt der det sto «Lothal 7 km». En gebrekkelig autorickshaw brakte meg det siste kilometrene til et støvete anlegg med en håndfull gjester. Men ruinene og inholdet i museet var imponerende nok, ikke minst de ørsmå såkalte indus-seglene som var utstilt. Som jeg tidligere har vært inne på er tegnene på disse seglene en viktig nøkkel til Indias forhistorie. Det er nå fastslått ikke bare at den vediske kultur og Induskulturen var samtidige, men også at de eksisterte i det samme området. Det må derfor nødvendigvis ha vært en sammenheng. En nøktern mulighet er at byboerne i Induskulturen og nomadene som skreiv Vedaene var to greiner av samme kultur, men den rådende oppfatning blant vestlige, altså toneangivende, arkeologer har vaert at disse to har vært atskilte.

Mye av dette henger sammen med hinduisk selvhevdelse. Kongresspartiet innførte en verdslig grunnlov i India, mens Pakistan fikk islam skrevet inn i sin. Mange hinduer føler at hinduismen dermed ikke får den offissielle anerkjennelse som Indias største religionskompleks hadde fortjent.

Induskulturen ble, som navnet antyder, lenge forbundet med floden Indus. Det var et stort gjennombrudd da det ble avdekket at elva Sarasvati, om omtales hyppig i Vedeane, ikke bare har eksistert, men også har vært spekket med bosettinger fra Induskulturen. Nå ligger også Sarasvatis uttørrede eleveleie stort sett i Pakistan, men med Lothal og andre arkeologiske funn i Gujarat lar det seg ikke fornekte at Induskulturen i høy grad eksisterte innenfor det geografiske omrrådet som nå er India.

Og med det anslaget forlater jeg India for denne gang.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: