Islamister mot kurdere

Islamistene i ISIL er godt utstyrt og godt organisert

De ytterliggående sunnimuslimene i ISIL (Den islamske stat i Irak og Levanten), vil etablere en muslimsk stat i Syria og Irak. De har allerede kontrollen over betydelige områder i begge landene, og har de siste dagene gjort nye framstøt i Nord-Irak. Både i Syria og Irak grenser områdene under ISILs kontroll mot kurdiske områder, og de kurdiske styrkene har begge steder vist seg langt bedre i stand til å motstå det militære presset fra ekstremistene, enn være seg Assad-regimet eller den irakiske hæren.

Imidlertid er det dype politiske motsetninger mellom de kurdiske partiene som har makta i henholdsvis Qamishli (i Syria) og Arbil (i Irak). Disse motsetningene forhindrer en samordnet innsats for å stoppe islamistenes frammarsj. Den kurdiske regjeringa i Arbil har sørget for å grave ei djup grøft lang grensa mellom syrisk og irakisk Kurdistan, angivelig for å hindre infiltrasjon av terrorister. Ikke desto mindre har ISIL og liknede grupper den siste tida gjennomført en lang rekke angrep i randområdene til irakisk Kurdistan, rettet mot kurdiske partikontorer og mot religiøse minoritetsgrupper som shabaker og yezidier. Det ligger derfor en skarp ironi i det syriske kurder-partiet PYDs tilbud om å sende militær assistanse til Mosul og Shingal.

ISIL gjennomfører i disse dager en større offensiv mot Mosul, uten å møte synderlig motstand fra den irakiske hæren. Mosul er hovedstad i provinsen Ninavah som har en stor kurdisk befolkning. Områdene nord og øst for Tigris-floden er i praksis under kurdisk kontroll, herunder de østlige bydelene i Mosul som deles av Tigris. Det samme gjelder Shingal-fjellene lenger vest, som hovedsakelig er befolket av yezidier. De siste dagenes offensiver har avskåret forbindelsen mellom Shingal og øvrige kurdiske områder.

Yezidiene anses av ISIL som frafalne, og har vært utsatt for en lang rekke brutale angrep fra ulike islamistgrupper. Både yezidiene og shabakene, en annen religiøs minoritet med et ambivalent forhold til kurdisk nasjonalisme, har tidligere anklaget kurdiske styrker for maktovergrep. Nå ber de imidlertid om at kurdiske peshmerga-styrker skal beskytte dem mot islamistene. ISIL har altså sørget for økt oppslutning om kurdiske territorielle krav.

Store deler av den irakiske regjeringshæren flyktet fra islamistene i Mosul, mange til de kurdiske områdene der sikkerheten er bedre. Situasjonen aktualiserer kurdernes gamle drøm om full uavhengighet. Uten militær evne til å påtvinge kurderne sin vilje, har statsminister Maliki i Bagdad tydd til økonomiske virkemidler; kurdernes andel av Iraks oljeinntekter har blitt holdt tilbake i over et halvt år. Dette har ført til at offentlig ansatte, som er den største delen av lønnsmottakerne i Kurdistan, ikke har fått lønn på mange måneder. Men med åpning av en oljeledning dirkete fra Kurdistan til den tyrkiske havnebyen Ceyhan, forsøker Kurderne å etablere et økonomisk grunnlag utenfor Bagdads kontroll.

For øyeblikket er islamistene både i Syria og Irak en større trussel mot kurdisk styre enn regjeringenes væpnede styrker. Nok en gang kan det imidlertid vise seg at kurdernes interne motsetninger er enda mer alvorlige hindringer for etablering av et fritt og uavhengig Kurdistan.