Ingen krise hos De Grønne

Det går mot et nytt og spennende landsmøte i Miljøpartiet De Grønne. Adresseavisens politiske redaktør, Tone Sofie Aglen, har i den forbindelse beæret oss med en kommentar under tittelen «Dårlig miljø i miljøpartiet», der hun bruker de nylige utmeldingene av partiet etter Acer-saka som grunnlag for sin diagnose.

For oss som har vært med i De Grønne en stund var det ikke uventet at det kom tilbakeslag etter den eksplosive framgangen i 2013 og 2015. Undertegnede har da også, i min rolle som horn på veggen, påpekt uheldige utviklingstrekk ved flere anledninger. Jeg er likevel ikke bekymret over de siste utmeldingene, og ser ikke at partiet er i noen form for krisetilstand.

Mange av vår nye medlemmer og folkevalgte fra de siste åra har nok hatt en sterk tilhørighet til «venstresida», mens mange av våre sentrale politikere legger vekt på blokkuavhengighet, ut fra en erkjennelse av at det er liten forskjell på Arbeiderpartiet og Høyre i miljø og klimapolitikken (eller for den saks skyld i innvandringspolitikken). Som blokkuavhengige er vi ikke bundet til den instinktive EU-motstanden som preger store deler av «venstresida». Acer-saka gjorde dette klart, og ført til at enkelte misfornøyde kommunestyre-representanter forlot partiet. De flest av disse har funnet tilbake til SV, et parti vi nesten uten unntak har et godt samarbeide med over hele landet.

Forskjellen på Trondheim og Oslo kan nok til en viss grad skyldes de store samarbeidsproblemene innad i gruppa, som har kommet til overflaten gjennom bystyregruppa sin beslutning om å avbryte samarbeidet med Hilde Opoku. Det er nok likevel viktigere  at vi har gjort vår innflytelse gjeldende i Trondheim helt siden vi ble en del av det styrende flertallet i 2003. De forbedringene i kollektivtrafikken og i tilrettelegging for gående og syklende som MdG får så stor oppmerksomhet for i Oslo, har blitt innført i et roligere tempo her i Trondheim.

Samarbeidsproblemene til tross, har Hilde Opoku markert seg godt som varaordfører i Trondheim. Og hennes vikar som varaordfører, Ola Lund Renolen, har på kort tid satt seg i respekt i det politiske miljø. Hvorfor han ikke har fått like mye oppmerksomhet i media som Opoku eller Lan Marie Berg, er et spørsmål Tone Sofie Aglen og andre ansatte i den lokale monopolpressen med fordel kan tenke igjennom.

Voksesmerter til tross er vi idag et optimistisk parti med en landsdekkende organisasjon og representasjon på alle folkevalgte nivå, og vi går inn i landsmøtet som et sterkt og modig parti.

Reklamer

1 kommentar (+add yours?)

  1. Brigt Hope
    mai 08, 2018 @ 13:11:10

    Å si at krise er ingen krise faller heldigvis ikke inn under samme kategori som å si at krig er fred

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: