Guddommelig galskap

En baul med sin karakteristiske enstrengede ektara

Det indiske subkontinentet byr på mange religiøse tradisjoner som hver har sine yogier, eremitter og omstreifere. Mange av disse har appell utover snevre sekteriske grenser, og ofte også over de formelle grensene mellom religionene. Det finnes eksempler på at en og samme helgen kan dyrkes av både hinduer og muslimer i fellesskap, og såvel hinduer, sikher og jainer som troende muslimer flokker seg rundt de muslimske qawwali-sangerne, som er best kjent i vesten gjennom Nusrat Fateh Ali Khan.

I Bengal har det de siste 600 år eksistert en spesiell gruppe omvandrende trubadurer som kalles bauler . Ordet baul kan tolkes på ulike måter, men det er vanlig å forstå det som en betegnelse for inspirert galskap; guddommelig vanvidd om du vil.

Baulene har operert på laveste nivå av det bengalske samfunnet, uten hensyn til de ofte skarpe skillene mellom muslimer og hinduer. De står i en religiøs tradisjon, tantrismen, som overskrider disse skillene. Av respektable bengalere, være seg hinduer eller muslimer, har de vært foraktet. Dette endret seg da Indias nasjonale dikterhøvding, bengaleren Rabindranath Tagore i begynnelsen av forrige århundre trykket dem til sitt bryst og erklærte dem som et lysende eksempel på bengalsk kulturell rikdom.

Omslagsbildet på John Wesley Harding viser fra venstre Purna Das, Bob Dylan, ukjent herre og Lakshman Das.

Baulene ble i 1966 presentert for et vestlig publikum gjennom Edward C. Dimocks bok The Place of the Hidden Moon. Til lanseringa av boka ble det organisert en turne med ei gruppe bauler under ledelse av Purna Das, og ansvaret for turneen ble overlatt til Albert Grossman, som også var Bob Dylans manager. Dylan ble fascinert av både Purna Das og musikken hans og lot seg fotografere sammen med Purna Das og hans kollega Lakshman til omslaget på LPen John Wesley Harding som kom ut i 1967. (En drøfting av forholdet mellom Dylan og baulene finnes på nettstedet expecting rain.) En LP med Purna Das & co under tittelen The Bauls of Bengal ble utgitt på Elektra og solgte bra.

Siden har flere bauler turnert i Europa og Amerika, og det er utgitt ei rekke plater både av opptak i felten, som det heter, og av ulike fusjons-varianter. En av de beste innføringene i klassisk baultradisjon er The Mirror of the Sky av Deben Bhattacharya, som også inneholder en CD med opptak gjort i bengalske landsbyer siden tidlig på 1970-tallet. (Sangene på CDen finnes også for nedlasting).

Ei baulgruppe som er lett tilgjengelig for et vestlig publikum er Baul Bishwa som både turnerer flittig og har gitt ut flere gode plater, tildels i hiphop og fusjons-arrangementer. På Peter Gabriels Real World-etikett finnes flere CDer der bauler som Paban Das spiller sammen med musikere fra andre deler av verden.

Pabans samboer gjennom mange år, Mimlu Sen, har nylig utgitt en slags selvbiografi, The Honey Gatherers, der hun skildrer hvordan hun som inder bosatt i Paris først gang traff Paban og bestemte seg for å oppsøke ham hjemme landsbyen i Bengal. Hun forteller levende om sin innvielse i den tantriske tradisjonen baulene er en del av, og gir et interessant innblikk i de raske forandringene som ryster det indiske samfunnet på alle nivåer. Det finnes dessuten en nyinnspilt CD med (nesten) samme tittel som boka.

Om det indiske samfunnet er i forvandling, vandrer like fullt tusenvis av bauler fortsatt rundt i Bengal, skjønt de i våre dager hindres av grensa mellom Bangla Desh og Vestbengal, så vel som av den voksende innflytelsen fra moderne massemedia. Mange, blant andre Mimlu Sen, mener at Baulene må ta moderne teknologi i bruk, og det er derfor et godt utvalg av bauler både på Facebook og på Youtube. Den som leiter, kan finne.