Bookchin og byen

Murray Bookchin 1921 - 2006

Murray Bookchin 1921 – 2006

Dette er forordet til den norske utgaven av Murray Bookchins bok Byens Begrensninger, som nå er Tilgjengelig på scribd.

Murray Bookchin var en viktig og original politisk filosof i store deler av forrige århundre. Med bakgrunn i marxistisk organisasjonsarbeid på 1930-tallet, utviklet han i 1960 og 70-åra en anarkistisk kritikk av marxismens teori og praksis. Hans skarpe polemikk mot det han så som en avlegs dyrking av en idealisert arbeiderklasse tråkket også mange anarkister på tærne.

Bookchins politiske filosofi var i denne perioden sterkt farget av den dynamiske alternativbevegelsen i USA som han observerte på nært hold. Hippiene i USA og deres åndsfrender i Europa utviklet en praksis som sto utopistisk og anarkistisk tradisjon nær, men manglet ofte en ideologisk ballast som Bookchin gjerne ville bidra til, som utenforstående sympatisør.

Men et hovedelement i hippienes alternativpraksis var å vende tilbake til naturen, å frigjøre seg fra teknologien. Der var aldri Bookchin. Han kunne nok sympatisere med de økologiske kollektivene, men mistet aldri interessen for teknologiens frigjørende muligheter og bylivets forlokkende løfter om frihet.

Da ”The Limits of the City” kom ut i 1975 var kollektivbølgen på sitt sterkeste. Jeg bodde sjøl i et jordbrukskollektiv og mente som mange andre at bylivet var grunnleggende livsfiendtlig. Bookchin gjorde det klart hvilket potensiale byen hadde, så vel som hvor nytteløst det ville være å økologisere bare landsbygda når 50% av verdens befolkning bor i byene. Dette perspektivet er naturligvis like relevant i dag. Urbaniseringa har bare skutt fart på de 40 åra siden boka første gang kom ut. Mer

Frihet i fjellene

James C. Scott

James C. Scott

«Kurdere har ingen andre venner enn fjellene»

Det er vanlig å oppfatte statsløse minoriteter – urbefolkninger, stammefolk etc. – som en slags fortidsminner; rester fra tidligere stadier i menneskehetens utvikling. Antropologen James C. Scott har gjennom en lang karriere utfordret denne oppfatningen. Han mener slike grupper ikke er primitive levninger, men for en stor del er sammensatt av folk som bevisst har søkt seg til områder der statens makt ikke når fram.

I boka ”The art of Not Being Governed”, med undertitelen «An Anarchist History  of Upland Southeast Asia», gjennomgår han historiske data om slike minoritetsgrupper som Hmong, Miao og Karen som i dag befolker de uveisomme høylandene i Sørøst-Asia, et område Scott gir betegnelsen Zomia. Scott viser at disse gruppene langt fra å være rester av en opprinnelig bosetting i høyfjellsområdene i stedet har utviklet seg fra folkestrømmer som gjennom lang tid har søkt  dit, på flukt fra statsdannelser i de fruktbare lavlandsområdene, der konsentrert befolkning blir gjort mulig gjennom intensiv risdyrking. Mer

Englenes parti

Øyvind Solum er en reflektert representant for  de store religiøse alternativ-miljøene.

Øyvind Solum er en reflektert representant for de store religiøse alternativ-miljøene.

Den siste tida har alle steiner vært snudd i forsøk på å finne negative fakta om Miljøpartiet de Grønne og våre kandidater. Blant funnene er et seks år gammelt intervju med toppkandidaten for MDG i Akershus, Øyvind Solum, som forteller om sine religiøse erfaringer.

Solum er en framtredende skikkelse i det alternative religiøse miljøet i Norge, blant annet som grunnlegger av tidsskriftet Visjon og arrangør av alternativmesser. Han forteller i intervjuet åpenhjertig blant annet om  transcendentale opplevelser, herunder det han beskriver som kontakt med lysvesener. Dette har kalt fram spydige kommentarer både  i ulike media, og  hos  MDGs politiske konkurrenter. Mer

Arven etter Bookchin

økorevSom det går fram av de foregående bloggene har Murray Bookchin vært en original og kontroversiell tenker.  Da den internasjonale miljøbevegelsen vokste fram på 1960- og 70-tallet skreiv han flere viktige essays  der han kombinerte frihetlig sosialisme med økologisk politikk.  Disse essayene blei utgitt i bokform under tittelen «Post Scarcity Anarchism» og et utvalg kom i 1973 på norsk, utgitt av Pax Forlag under tittelen «Økologi og Revolusjon». Da hadde Bookchin allerede snakket om miljøkrisa i 20 år.

Allerede i 1954 utga Bookchin under psevdonymet Lewis Herber ei bok om sprøytemidler og giftstoffer i maten; «Our Synthetic Environment», men det var først i 1964 han offentligjorde   essayet «Økologi og revolusjonær tenkning», et banebrytende verk  der han ikke bare viste hvordan desentralisering og lokalt folkestyre kan gå hånd i hånd med arbeidet for økologisk rettferdighet.  Han viste også hvordan radikalt sjølstyre blant mennesker gjør det mulig å yte rettferdighet til den naturen vi inngår i. Mer

Bookchin får juling

Murray Bookchin

Murray Bookchin

Murray Bookchin var kanskje den fremste fornyeren av anarkismen etter annen verdenskrig. Hans innsats for å forene økologi med anarkistisk tenkning fikk gjenklang langt utenom de anarkistiske smågruppene, og Bookchins essays om forening av alternativ teknologi med desentraliserte maktstrukturer ble en del av grunnlaget for aktivister og miljøvernere verden over.

Det var derfor naturlig at Bookchin ble invitert til å holde et innledningsforedrag på stiftelses-konferansen for et amerikansk grønt parti i 1987. Men det han leverte var noe helt annet enn den pep-talk arrangørene hadde forventet; Bookchin valgte å gå til frontalangrep på dyp økologi, den filosofisk-politiske retningen som var grunnlagt av Arne Næss. Og han nøyde seg ikke med en akademisk kritikk; Bookchins foredrag var proppet med personangrep og utskjelling. Sammenlikninger av dyp økologi med nazisme og fascisme ble gjentatt til det kjedsommelige. Mer

100 år med Woody Guthrie

14. juli 2012 var det hundre år siden Woody Guthrie ble født. En omreisende trubadur som bar gitaren i hendene og folkelige sangtradisjoner i hodet, og som har inspirert musikalske rebeller fra Bob Dylan til Patti Smith.

Mest kjent idag kanskje for This Land is Your Land, hadde Woody Guthrie en unik evne til å uttrykke seg gjennom sang og musikk, og kunne derfor formidle og dokumentere fattige amerikaneres liv i tida mellom de to verdenskrigene (han støtte naturligvis på  politisk undertrykkelse  i USA etter krigen). Det er ingen tilfedighet at de mest samfunnskritiske versene i This  land is your land vanligvis  blir utelatt:

Photo by Al Aumuller
March 8, 1943
Courtesy of Woody Guthrie Archives

As I was walkin' I saw a sign there
And that sign said  no tresspassin'
But on the other side it didn't say nothin!
Now that side was made for you and me!
Chorus

In the squares of the city - In the shadow of the steeple
Near the relief office - I see my people
And some are grumblin' and some are wonderin'
If this land's still made for you and me.

Chorus

Mer

Grønn ideologi (2)

Arne Næss var en sentral økofilosof, men hvor kom han fra?

Professor Arne Næss blir ofte ansett som den moderne norske miljøbevegelsens far. En viktig innflytelse på Næss underveis mot de radikale miljø-standpunktene var Gandhis tenkning. Nå utarbeidet ikke Gandhi noe ideologisk grunnskrift; han var en utpreget pragmatiker som tok standpunkt fra sak til sak og ofte kunne beskyldes for å være inkonsekvent, men sammen med verdens første professor i fredsstudier, Johan Galtung, utarbeidet Næss i boka Gandhis politiske filosofi en systematisk oversikt over Gandhis standpunkter, fordelt på punkter og underpunkter i god akademisk stil.

Men Arne Næss var ikke fornøyd med  bare teori. Han bidro til opprettelsen av samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern (snm) som arrangerte den første miljøaksjonen i Norge etter Gandhis retningslinjer; det var Mardøla-aksjonen sommeren 1971. Mer

Marta Steinsvik (3)

Marta Steinsvik var et stort menneske. Det var dimensjoner over hennes innsats, Hun beveget seg helt fra ungdommen på områder der hun møtte stor motstand, men hun holdt på sitt og skaffet seg kunnskap til å underbygge sitt syn. Med sin store energi var hun istand til å påvirke mange, nesten hundre år før Internett, og lenge før radio og TV ble allemannseie.

I tidligere blogger har jeg omtalt Marta Steinsviks innsats som landsmålsforkjemper og anarkist, som tilhenger av madame Blavatskys og Rudolf Steiners okkulte teorier, som forkjemper for kvinners stemmerett og rett til å velge utdanning og yrke, som ivrig utbreder av Zions vises protokoller og som aktiv motstander av den katolske kirke.

Men hun hadde enda flere farger i sin sjel. Mer

Marta Steinsvik (1)

Ingeborg Solbrekkens bok om Marta Steinsvik har etter få dager på markedet allerede vakt betydelig oppmerksomhet; den er blant annet anmeldt i Vårt Land og Klassekampen og grundig presentert i Morgenbladet.

Det er gledelig at det omsider har kommet en biografi om Steinsvik, som var ei viktig, men,ofte oversett, drivkraft i det intellektuelle liv i Norge i første halvdel av det tjuende århundre.Boka er kan hende i lengste laget men velskrevet og absolutt lesverdig.

Jeg nevnte i en tidligere blogg Hulda Garborgs innsats for norsk kulturbygging; en innsats som etterhvert er blitt godt kjent, selv om også hun gjerne faller i skyggen av sin mere berømte mann Arne Garborg. Garborg utgjorde sammen med Ivar Mortensson Egnund og Rasmus Steinsvik en gjeng som med utgangspunkt i Krapotkins anarkisme utviklet en radikal norsk nasjonalisme der målstrevet sto sentralt.

Det er på tide at de sterke kvinnene som var bakkemannskap for denne guttegjengen blir trukket fram. Marta Steinsvik viser seg å ha vært et arbeidsjern av de sjeldne. Følger vi Solbrekken har hun nedlagt vel så mye arbeide i den sentrale nynorskavisa 17de mai som sin langt mere anerkjente mann, redaktør Rasmus Steinsvik. Mer

Noble og ignoble priser

Ina May Gaskin

I Norge diskuterer man nå hvem som skal dele ut Nobels fredspris, hvis ikke pensjonerte politikere skal gjøre det. Denne debatten følger på en lang serie debatter om hvorfor fredsprisene er blitt en mere eller mindre fortjent honnør til statsoverhoder som Norge liker, og langt unna den premien for pasifisme og nedrustning som Alfred Nobel testamenterte penger til.

Så glemmer vi både alle de andre Nobelprisene (de deles jo ut i Stockholm !) og de småspydige ig.nobel prisene som deles ut for merkverdig forskning. En av årets ig-nobel priser gikk forresten til Karl Halvor Teigen ved Universitetet i Oslo, som hadde undersøkt hvorfor folk sukker.

Sukk.

Men i mellomtida er det en helt annen organisasjon som deler ut de premiene den norske nobelkomiteen burde ha delt ut, men åpenbart ikke bryr seg med; premiene til dem som bringer et økologisk og solidarisk samfunn nærmere.

The Right Livelihood Foundation deler hvert år ut priser til folk som kjemper for sosial og økologisk rettferdighet. Stiftelsen er grunnlagt av Jacob von Uexkull som også var engasjert i grunnleggelsen av de grønne partiene både i Sverige og Tyskland.

I år går prisene til kineseren Huang Ming for banebrytende arbeide med å utvikle solenergi; til Jaqueline Moudeina fra Chad som har arbeidet for menneskerettigheter i sitt hjemland; til organisasjonen GRAIN som arbeider for å beskytte småbønder verden over mot agroindustrien; og til Ina May Gaskin for hennes livslange arbeide for tryggere fødsler. Mer

Forrige Eldre innlegg

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 59 andre følgere