Bookchin sett av Biehl

biehl cover Murray Bookchin var en tidlig forkjemper for økologisk politikk, og også forrige århundres viktigste fornyer av anarkismen. Med sine skarpe analyser og sin ofte krasse kritikk la han seg ut med de fleste, og døde temmelig isolert i 2006. Han hadde imidlertid plantet frø som fortsatt spirer, gjennom et langt aktivist-liv og en omfattende skriftlig produksjon . Bookchins innsats er i dag ukjent for mange, og det er derfor gledelig at det nå foreligger en biografi, skrevet av hans mangeårige sekretær og samboer Janet Biehl.

Biehl gir i denne boka en samlet framstilling av Bookchins liv og utviklinga i hans teorier som vi hittil har manglet. Ikke minst er det interessant å følge hans politiske oppvåkning i 1930-tallets New York. Han ble født i 1922 som sønn av russiske immigranter, vokste opp i et fattig og politisk radikalt miljø, og kom tidlig inn i det den gang så sterke amerikanske kommunistpartiets ungdomsbevegelse. Mer

Av en ur-hippies erindringer

Det er utrolig moro å oppleve at Miljøpartiet De Grønne nå er kommet ut av bakevja der vi holdt til i 20 år, og er i ferd med å bli etablert som et mellomstort parti i norsk politikk. At ikke alle våre konkurrenter er like begeistret, er som man kunne forvente, likeså at noen lager vitser om oss.

Hippienes spiritualitet kombinerte det indiske med det indianske

Hippienes spiritualitet kombinerte det indiske med det indianske

Når MDG blir karakterisert som et hippie-parti, er det en karakteristikk som ikke nødvendigvis er vondt ment. Hippie- karakteristikken har blant annet tilknytning til min person, slik flere kommentatorer har påpekt i ulike media. La meg derfor få si at jeg er veldig glad for at MDG har en bredere appell og et mere normalt image enn i min tid som partileder og talsperson. Det betyr ikke at jeg angrer på min hippie-fortid. Det er en klar og direkte historisk forbindelse fra hippie-bevegelsen til dagens grønne internasjonale partifamilie.

I en ganske morsom petitartikkel i VG gir Hans Petter Sjøli meg betegnelsen «ur-hippie», og berører min personlige historie som kollektivboer og fiskerbonde. Da kommer vi inn på utviklinga fra hippienes visjonære eksperimenter til dagens grønne politikk Mer

Fri sex og andre utopier

Otto Mühl leder kollektiv selvframstilling

Otto Mühl under kollektiv selvframstilling

Innenfor den alternative kulturen som oppsto i Vesten i 1960 og 70-åra var det et stort rom for utopier. Mange nøyde seg nok med å drømme om perfekte – eller iallfall langt bedre – samfunn, men noen forsøkte også å realisere små og store samfunn i samsvar med sine drømmer. Det var blomstringstid for kollektiver, kommuner og alternative samfunn, vanligvis med ulike varianter av arbeidsdeling, felles økonomi og – ikke minst – fri seksualitet.

Et av de største slike eksperimentene både i antall deltakere og i varighet var AA-kommunen med hovedkvarter på Friedrichshof i Østerrike. Norske Wencke Mühleisen besøkte Friedrichshof i 1976 etter å ha lest en artikkel i Gateavisa. Hun ble værende og fikk snart sentrale roller i et felleskap som etterhvert omfattet flere tusen mennesker spredt over hele Europa. I boka «Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden» skildrer hun sine opplevelser, hva som lokket henne til å bli med og hva som fikk henne til bryte ut etter 8 år. Mer

Bookchin og byen

Murray Bookchin 1921 - 2006

Murray Bookchin 1921 – 2006

Dette er forordet til den norske utgaven av Murray Bookchins bok Byens Begrensninger, som nå er Tilgjengelig på scribd.

Murray Bookchin var en viktig og original politisk filosof i store deler av forrige århundre. Med bakgrunn i marxistisk organisasjonsarbeid på 1930-tallet, utviklet han i 1960 og 70-åra en anarkistisk kritikk av marxismens teori og praksis. Hans skarpe polemikk mot det han så som en avlegs dyrking av en idealisert arbeiderklasse tråkket også mange anarkister på tærne.

Bookchins politiske filosofi var i denne perioden sterkt farget av den dynamiske alternativbevegelsen i USA som han observerte på nært hold. Hippiene i USA og deres åndsfrender i Europa utviklet en praksis som sto utopistisk og anarkistisk tradisjon nær, men manglet ofte en ideologisk ballast som Bookchin gjerne ville bidra til, som utenforstående sympatisør.

Men et hovedelement i hippienes alternativpraksis var å vende tilbake til naturen, å frigjøre seg fra teknologien. Der var aldri Bookchin. Han kunne nok sympatisere med de økologiske kollektivene, men mistet aldri interessen for teknologiens frigjørende muligheter og bylivets forlokkende løfter om frihet.

Da ”The Limits of the City” kom ut i 1975 var kollektivbølgen på sitt sterkeste. Jeg bodde sjøl i et jordbrukskollektiv og mente som mange andre at bylivet var grunnleggende livsfiendtlig. Bookchin gjorde det klart hvilket potensiale byen hadde, så vel som hvor nytteløst det ville være å økologisere bare landsbygda når 50% av verdens befolkning bor i byene. Dette perspektivet er naturligvis like relevant i dag. Urbaniseringa har bare skutt fart på de 40 åra siden boka første gang kom ut. Mer

Frihet i fjellene

James C. Scott

James C. Scott

«Kurdere har ingen andre venner enn fjellene»

Det er vanlig å oppfatte statsløse minoriteter – urbefolkninger, stammefolk etc. – som en slags fortidsminner; rester fra tidligere stadier i menneskehetens utvikling. Antropologen James C. Scott har gjennom en lang karriere utfordret denne oppfatningen. Han mener slike grupper ikke er primitive levninger, men for en stor del er sammensatt av folk som bevisst har søkt seg til områder der statens makt ikke når fram.

I boka ”The art of Not Being Governed”, med undertitelen «An Anarchist History  of Upland Southeast Asia», gjennomgår han historiske data om slike minoritetsgrupper som Hmong, Miao og Karen som i dag befolker de uveisomme høylandene i Sørøst-Asia, et område Scott gir betegnelsen Zomia. Scott viser at disse gruppene langt fra å være rester av en opprinnelig bosetting i høyfjellsområdene i stedet har utviklet seg fra folkestrømmer som gjennom lang tid har søkt  dit, på flukt fra statsdannelser i de fruktbare lavlandsområdene, der konsentrert befolkning blir gjort mulig gjennom intensiv risdyrking. Mer

Englenes parti

Øyvind Solum er en reflektert representant for  de store religiøse alternativ-miljøene.

Øyvind Solum er en reflektert representant for de store religiøse alternativ-miljøene.

Den siste tida har alle steiner vært snudd i forsøk på å finne negative fakta om Miljøpartiet de Grønne og våre kandidater. Blant funnene er et seks år gammelt intervju med toppkandidaten for MDG i Akershus, Øyvind Solum, som forteller om sine religiøse erfaringer.

Solum er en framtredende skikkelse i det alternative religiøse miljøet i Norge, blant annet som grunnlegger av tidsskriftet Visjon og arrangør av alternativmesser. Han forteller i intervjuet åpenhjertig blant annet om  transcendentale opplevelser, herunder det han beskriver som kontakt med lysvesener. Dette har kalt fram spydige kommentarer både  i ulike media, og  hos  MDGs politiske konkurrenter. Mer

Arven etter Bookchin

økorevSom det går fram av de foregående bloggene har Murray Bookchin vært en original og kontroversiell tenker. Da den internasjonale miljøbevegelsen vokste fram på 1960- og 70-tallet skreiv han flere viktige essays der han kombinerte frihetlig sosialisme med økologisk politikk. Disse essayene blei utgitt i bokform under tittelen «Post Scarcity Anarchism» og et utvalg kom i 1973 på norsk, utgitt av Pax Forlag under tittelen «Økologi og Revolusjon». Da hadde Bookchin snakket om miljøkrisa i 20 år.

Allerede i 1954 utga Bookchin under psevdonymet Lewis Herber ei bok om sprøytemidler og giftstoffer i maten; «Our Synthetic Environment», men det var først i 1964 han offentligjorde essayet «Økologi og revolusjonær tenkning», et banebrytende verk der han ikke bare viste hvordan desentralisering og lokalt folkestyre kan gå hånd i hånd med arbeidet for økologisk rettferdighet. Han viste også hvordan radikalt sjølstyre blant mennesker gjør det mulig å yte rettferdighet til den naturen vi inngår i. Mer

Previous Older Entries

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 85 andre følgere