Kurder mot kurder i Shingal

Fredag 3. Mars brøt det ut kamper mellom de kurdiske partiene PKK og  KDP i det jesidi-dominerte Shingal-området. Tilhengere av Abdullah Öcalan og Massoud Barzani  kjemper med hverandre, mens representanter for jesidiene ber partene om heller å vende seg mot Daesh.

Hundrevis av jesidier har flyktet fra kampene. (foto:  al-monitor)

Det  er dyp og gammel motsetning som her kommer fram. Massoud  Barzani, som er president på overtid i den kurdiske regionen av Irak, stammer fra mange generasjoner av stammehøvdinger, og viderefører de tradisjonelle maktstrukturene i det kurdiske samfunnet. Hans far Mustafa Barzani førte geriljakrig mot myndighetene i Bagdad i hele sitt liv.  Han og hans tilhengere ser Barzaniene som de naturlige og rettmessige herskerne i Kurdistan – inklusive Shingal.

Den fengslede PKK-lederen Abdullah Öcalan står derimot for en revolusjonær omdanning av det kurdiske samfunnet. Inspirert av maoisme og av Murray Bookchins ny-anarkisme mener hans tilhengere å ha utviklet en grasrot-sosialisme hele verden burde ta etter. Denne samfunnsmodellen ligger til grunn i de kurdisk-kontrollerte områdene i Syria, og blir forsøkt innført også i Shingal.   

Shingal er formelt ikke en del av den kurdiske regionen, men KDPs peshmerga-styrker kontrollerte området fram til det ble erobret av jihadistene i Daesh (ISIL) i august 2014.  De fleste peshmergaene flyktet men noen ble igjen for å forsvare sivilbefolkningen som flyktet opp i fjellet. Så kom kurdisk  gerilja fra PKKs søsterparti PYD i Syria til unnsetning.   De loset flyktninger i sikkerhet og satte igang med å organisere jesidier i sitt parti og sin YBS-milits.

KDP regner jesidiene på Shingal som sine naturlige undersåtter, men klarte ikke å vende tilbake til området før i januar 2016, da de i samarbeid med både YBS og andre jesidi-militser  drev Daesh ut av størstedelen av Shingal. KDP vil reetablere sin makt og må derfor  legge disse militsene under sin kontroll og drive  PKK tilbake til Syria.  Samtidig som KDP krever kontroll over alle væpnede styrker i sitt kontrollområde, har partiet trent opp syriske kurdere i opposisjon til PYD, og krever  at disse  syriske peshmergas skal utplasseres i Rojava. PYD avviser naturligvis dette og krever full kontroll over de væpnede styrkene på sin side av grensa. Begge parter vil altså utplassere sine styrke på motpartens område, og holde fremmede styrker ut av sine egne.

De et heller ikke slik at jesidier  flest støtter noen av disse partiene. Mange jesidier anser både PKK og KDP som fremmede herskere, heriblant Matthew Barber, tidligere direktør for  jesidi-organisasjonen Yazda.  

3. mars kom det altså til væpnede sammenstøt. Etter samtaler med Tyrkias president Erdogan, som gjentatte ganger har krevd at PKK må bort fra Shingal,  sendte Massoud Barzani 500 av sine syriske peshmergas til området mellom Shingal og den syriske grensa. Hensikten var åpenbart å avskjære forbindelsen mellom PKK i Shingal og Syria. Ved landsbyen Khanasor ble de  stanset av YBS, og i kampene som fulgte  var det  mange drepte og sårede på begge steder.  Hundrevis av sivile har flyktet fra kampene og jesidienes ledere trygler partene om å legge våpnene ned.

De religiøse så vel som verdslige lederne for jesidiene bor i regionen Sheikhan, som har vært under kurdisk kontroll siden 1991. De er vanligvis mere lojale mot KDP enn  jesidiene på shingal er,  og kom da også med en uttalelse som ber PKK trekke seg  ut.

PKK hevder på sin side å være jesidienes legitime representant, og har mobilisert sine egne jesidi-forsamlinger til å anklage  KDP  for uprovoserte angrep. De hevder også at tyrkiske spesialstyrker deltar.

Nå er det ingen tvil om at KDP utløste kampene ved å utplassere styrker i PKKs kontrollområde. Heller ikke er det tvil om at dette var koordinert med Tyrkia, som KDP samarbeider nært med. Dermed er det ikke sagt at det var KDP som løsnet første skudd.  Det som er sikkert er at striden mellom de kurdiske partiene går ut over både sivile  jesidier og andre kurdere, og at stridighetene går på bekostning av kampen mot Daesh, som fortsatt kontrollerer sør-skråningene av Shingal-massivet.