Økologiens dybder

Holistisk tenkning i slekt med dypøkologien kommer til uttrykk mange steder.

Holistisk tenkning i slekt med dypøkologien kommer til uttrykk mange steder.

Dyp-økologien til Arne Næss har hatt enorm betydning for utviklinga av den internasjonale miljøbevegelsen, men har i seinere år fått mindre oppmerksomhet. Filosofen Espen Gamlund spør i en artikkel i Norsk Filosofisk tidsskrift hvorfor. Kort sammenfattet kan vi si at Gamlund mener dypøkologien er for personlig og krevende til å få politisk gjennomslagskraft, og derfor er uegnet som grunnlag for politisk virksomhet i vår tid.

Næss ville erstatte etiske krav med personlig erfaring; han mente at direkte opplevelse av enheten i naturen og erkjennelse av seg selv som dypt innvevd i livets nettverk naturlig vil føre til handlingsvalg som er gunstige for selvrealisering. Implikasjonen er at den som har realisert sitt selv også vil handle til beste for fellesskapet og den økologiske helheten.

Gamlund spør om moderne urbane mennesker virkelig kan identifisere seg med en natur som de sjelden eller aldri opplever direkte. Nå har nok Arne Næss ment at friluftsliv gir impulser til utvikling av dypøkologisk erkjennelse, ikke desto mindre er det fullt mulig å sitte i en byleilighet og oppleve sin egen eksistens som et aspekt av en større helhet av liv. Næss sin egen variant, Økosofi T, forutsetter jo nettopp at de grunnleggende premissene – så vel som handlingsalternativene på lavere nivåer – kan være forskjellige fra person til person. Det er derfor ingen grunn til å tro at Næss forutsetter at fjellklatring eller andre former for friluftsliv er forutsetninger for dypøkologisk erkjennelse.

Om mange by-boere ikke opplever en slik erkjennelse er det neppe økosofiens skyld; men det faktum at mange mennesker hverken tenker holistisk eller langsiktig er ikke et argument mot økosofiens gyldighet; bare et argument mot dens anvendbarhet i dagsaktuell politikk og handling. Selv der vil jeg, ut fra egen politisk erfaring, hevde at en dypøkologisk erkjennelse kan anspore til gode valg også i kortsiktige spørsmål.

Det er også slik at mange mennesker deler en dyp erkjennelse av at mennesket er innvevd i en helhetlig natur. Spørsmålet blir derfor ikke om de skal søke en slik erkjennelse, men hvilke konsekvenser erkjennelsen bør få.

Og et hovedpoeng hos Næss er jo nettopp at dypøkologiske perspektiver er nødvendige for å spisse problemstillingene og løsningene i de mange grunne og ofte kosmetiske forslagene til tiltak for å bedre klima og miljø. Hvorvidt politikk basert på dypøkologi er å foretrekke for en mere overflatisk reparasjons-politikk, kommer derfor an på hvilke målsettinger man har.

Mange som ikke har lest de 8 grunntesene for dyp økologi, formulert av Næss og Sessions i 1984, vil likevel si seg enig dersom de 8 punktene presenteres for dem. Dette er ikke nødvendigvis mennesker som deltar i akademisk debatt, snarere kan de finnes innenfor det ofte uglesette feltet som gjerne kalles New Age. En av Murray Bookchins hovedanklager mot dypøkologien var jo i sin tid påstanden om at dypøkologien er full av «eco la-la».

Beleilig nok kom boka Contemporary Esotericism inn gjennom døra. I denne samlingen av foredrag fra en konferanse med samme navn, er det også et kapitel som nettopp tar for seg forholdet mellom dypøkologi og esoterikk; eller sammenhengen mellom dypøkologi og mystikk. Joseph Christian Greer hevder her ikke bare at det er rom for esoterisk tenkning innen det dypøkologiske feltet, men at de grunnleggende forestillingene i dypøkologi gjenspeiler hovedtemaer fra den vestlige mystiske tradisjon. Sitater fra Næss og Sessions så vel som fra mere eksplisitt metafysiske videreførere som Warwick Fox og Freya Matthews underbygger sammenlikningene, det samme gjør henvisninger til Henri Bergson, hvis filosofi er sterkt influert av esoterisk tenkning.

Spørsmålet blir likevel ikke om dypøkologien direkte er avledet av esoterisk tradisjon. Det som teller er at dypøkologi lar seg kombinere med ulike spirituelle livssyn, ikke bare de etablerte religionene. Dyp økologisk forståelse av verden har inngått i et fruktbart samspill med en raskt voksende folkelig spiritualitet som utvilsomt er avledet fra esoterisk tradisjon, og som gir seg slike utslag som vegetarisk kosthold og dyrevern.

For å fastslå dypøkologiens realiserte så vel som dens potensielle innflytelse er det derfor ikke nok å forholde seg til akademiske eller miljøfaglige tekster; dypøkologien er sprell levende i folkelig religiøsitet. Det er for tidlig å erklære dypøkologien som avlegs.

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Patrik Swanström
    Jan 23, 2013 @ 12:40:38

    Hei Jan, takk for en god oppklaring av dette problem. Jeg syntes Gamlunds forklaring om at moderne mennesker ikke klarer å forholde seg til en dypere naturopplevelse er for tynn for å tilbakevise en hel teori. Vi trenger dybdeøkologiens perspektiv, også i forhold til en debatt som veldig ofte kun dreier seg om kvantisiserbare termer i forhold til miljø. Faktafanatikerne tar for mye plass. Det er viktig å kunne spisse formuleringene i forhold til grunne miljøforslag fra politikere.

  2. easprem
    Jan 23, 2013 @ 12:50:00

    Takk for omtale av Contemporary Esotericism. Jeg har videreformidlet det til Christian Greer, som sikkert ogsaa setter pris paa det. Ellers en liten korreksjon: kapitlene er ikke basert paa foredrag fra konferansen; snarere var konferansen en slipp-fest for boka, som allerede ble paabegynt i 2009. Se foroevrig http://contern.org/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: