Monica Sjöö i Oslo 1977
Morgenbladet har gjort meg oppmerksom på at Moderna Museet i Stockholm har en stor utstilling av bildene til Monica Sjöö. Det gleder meg dypt, siden hun har vært viktig for meg på flere måter.
I 1973 hadde Kunstnernes Hus i Oslo en utstilling av feministisk kunst der Monica Sjöö var representert. På en eller annen måte nådde ryktene om de sterke bildene hennes opp til Vindheimkollektivet på Karlsøy, og vi tok kontakt med henne.
Monica var en radikal aktivist som ivrig deltok i aksjoner som kvinneleiren ved Greenham Common. Fellesskapet med andre kvinner var sentralt for henne. Hun mente patriarkatet var en relativ ny utvikling, og at kvinner hadde en helt annen rolle i eldre kulturer. Monica studerte forhistoriske kulturer på jakt etter mektige kvinner, og fant blant annet den minoiske kulturen på Kreta. Både der og mange andre steder så hun hvordan det guddommelige tar kvinnelig form. Hun fant tilbedelse av den store trefoldige gudinna i kulturer fra alle deler av verden.
Monica Sjöö var en utadvendt kvinne og nølte ikke med å ta kontakt. Hun hadde derfor et bredt kontaktnett som omfattet såvel anarkister som Murray Bookchin («Jeg forklarte feminismen for ham!»), den psykedeliske alternativkulturen, hekser og gudinnedyrkere, og kvinnelige akademikere som Marija Gimbutas.
Jeg og min daværende kjæreste, Kari, besøkte omkring 1975 Monica i Bristol, og kjøpte et av hennes store malerier. Det er på 2x 3 meter, og jeg skjønner fortsatt ikke hvordan vi fikk det med oss på tog og undergrunnsbane og etterhvert på et fly til Oslo, enn si fra Oslo til Karlsøy. Men jeg har ennå bildet, skjønt vi ikke har funnet plass på veggen til det der vi nå bor.
Bildet vi kjøpte fra Monica viser kvinner som danser til ære for den store gudinna på Kreta, i kontrast med undertrykte kvinner i dagens patriarkalske verden.
Etter besøket hos Monica i Bristol satte jeg i gang med å oversette boka «Den store kosmiske mor og hennes urgamle religion». Vi trykket den på vårt eget trykkeri, som en av de første bøkene utgitt av Regnbuetrykk. Flere nummer av tidsskriftet vårt, Vannbæreren, presenterte også Monicas tanker om gudinna og om kvinnepolitikk
.
.
Noen år seinere tok jeg med meg forlaget til Trondheim. Der fikk jeg trykt opp gudinneboka hennes på engelsk og inviterte henne til lanseringa. Boka er siden gitt ut i flere utgaver på det store amerikanske forlaget Harper-Collins. Monica har også skrevet flere andre bøker.
Monica Sjöö døde i 2005, men hennes arbeide lever videre. Henne arvinger har opprettet to nettsteder der hennes liv og arbeide presenteres i dybden:
https://monicasjoo.weebly.com/
Jeg ser Morgenbladets Carina Elisabeth Beddari, i en utførlig omtale av utstillinga i Stockholm karakteriserer Monica som «En åndfull øko-heks». Hun vil se bort fra de religiøse aspektene i kunsten til Monica , det kan naturlig vis hjelpe ateister til å anerkjenne hennes bidrag til økologi og feminisme. En slik forståelse av hennes kunst vil likevel være amputert . For Monica var den store gudinna i sine tre aspekter en sentral erkjennelse og en konstant inspirasjon.
Vindheimbloggen 
Siste kommentarer