Yezidier og kurdere.

Et av yezidienes særpregede tårn.

De kurdiske områdene i Midtøsten er preget av stort kulturelt og religiøst mangfold. Kurderne selv er stort sett muslimer, men de fordeler seg på en lang rekke ulike mere eller mindre ortodokse varianter av islam. Det er også grupper som står helt utenfor islam, den viktigste av dem er yezidiene. Og det er mange andre minoriteter som assyriske og kaldeiske kristne, jøder, kakkaier, shabaker osv.

De fleste yezidier bor i Nordirak, men det er også yezidier i nabolandene Syria og Tyrkia, og et antall i Armenia, som flyktet dit etter første verdenskrig da tyrkerne fordrev alle ikke-muslimer fra sin nye nasjonalstat.

Historisk sett går yezidienes tro tilbake til Sheik Adi bin Musafir, en sunnimuslimsk mystiker, en sufi, som slo seg ned i det som nå er Nordirak for litt over 800 år siden. Rundt hans grav oppsto det en kult som må ha bygd på gamle lokale tradisjoner, den har iallfall mange likhetstrekk med tro og praksis hos andre grupper som kakkaiene blant kurderne i Iran og og aleviene blant kurderne i Tyrkia. Disse gruppene sammenfattes av religionsforskere under betegnelsen yarsani. Yezidiene  dyrker  påfuglengelen Melek Tawus.  Det er blant annet likhetstrekk med zoroastrisk religion og med gnostisisme og mitra-dyrkelse.

Påfuglengelen Melek Tawus

For kurdiske intellektuelle som kanskje ikke tar sin islam alt for høytidelig, men som er nysgjerrig på bakgrunnen for sin kultur, har yezidiene og tilsvarende grupper ofte blitt oppfattet som representanter for  en opprinnelig kurdisk  identitet, og deres tro som en videreføring av kurdiske skikker fra før den islamske erobring. Kurdiske ledere som Massoud Barzani og Jalal Talabani trekker ved festlige anledninger gjerne fram yezidienes tradisjoner.

Dette forhindrer ikke at yezidiene fortsatt er dypt upopulære blant muslimske kurdere. De har blitt forfulgt, foraktet og massakrert i århundrer. Jeg har selv hørt muslimske kurdere si i fullt alvor at yezidiene aldri vasker seg og at de tilber djevelen. Dette har bidratt til at mange yezidier idag søker en ikke-kurdisk identitet, og ikke anser seg som kurdere i det hele tatt. Ulike myter om den historiske bakgrunnen verserer, slik som at yezidiene har vandret inn fra India.

I Irak har mange yezidier deltatt i den kurdiske bevegelsen, det sitter yezidier i det kurdiske parlamentet og i ledelsen for de store kurdiske partiene. Under Saddam ble de utsatt for den samme forfølgelsen som andre kurdere, men kunne unngå dette dersom de erklærte seg som arabere. I Armenia, der det ikke bor muslimske kurdere, identifiserer yezidiene seg ofte ikke med kurdisk nasjonalisme i det hele tatt.

Alt dette kan kanskje virke sært og uinteressant, men i dagens Irak er spørsmålet om yezidienes etniske identitet et brennende politisk spørsmål. Den kurdiske regionen i Irak omfatter formelt de tre provinsene Dohuk, Arbil og Suleimania, De viktigste yezidi-bosettingene ligger på Ninevah-sletta, et område av provinsen Ninevah som ligger inneklemt mellom Dohuk og de to andre kurdiske provinsene. Den faktiske grensa mellom Kurdistan og resten av Irak har siden 1992 gått sør for det yezidi-dominerte området Sheikhan, og   yezidienes helligste senter i Lalishdalen ligger på kurdisk side.

Kurderne ønsker å innlemme disse områdene formelt i sin autonome region, noe deres motstandere ønsker å forhindre. Kurdiske myndigheter prøver derfor å overbevise yezidier, shabaker og andre minoriteter om at de er kurdere – eller iallfall vil få det best sammen med kurderne. Arabiske grupperinger understreker derimot det som skiller yezidiene fra andre kurdere og framstiller de kurdiske partiene og deres militser som undertrykkere og fiender av yezidiene.

Yezidienes verdslige leder Tahsin Saeed sammen med Jan B. Vindheim

Jeg har selv besøkt disse områdene og snakket med blant  annet yezidienes verdslige leder Tahsin Saed som forsikret meg om at yezidiene er kurdere, en holdning  han har fått kjeft for av   andre  yezidier. Andre  yezidier jeg snakket med anså seg også som kurdere, men mente seg diskriminert av kurdiske myndigheter i forhold til sunnimuslimene.

Antakelig er motstanden mot de kurdiske partiene større i det andre sentreret for irakiske yezidier, landsbyene rundt Sinjarfjellet, som var under arabisk herredømme fram til 2003, men også der stikker nok den kurdiske identiteten dypt hos de fleste yezidier.

Yezidiers motvilje mot den kurdiske ledelsen deles av mange andre. De siste månedene har folk i den kurdiske regionen reist seg til opprør mot sin regjering, inspirert av de arabiske opprørene andre steder i Midtøsten. Det gjenstår å se om et regimeskifte i Kurdistan kan nøytralisere noe av motsetningene mellom yezidier og kurdiske muslimer. Men yezidienes søken etter en egen identitet er ikke bare et poltiisk spørsmål, det er også en strategi for å bevare sin kultur og religion.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: