Yezidienes modige stemme

DQj9l6UW4AA50UBSommeren 2014 hadde de nådeløse fanatikerne i Den Islamske Stat, Daesh, bestemt seg for å utslette de ikke-muslimske yezidiene for godt. De angrep yezidienes landsbyer rundt Sinjarfjellet og drepte alle mannlige yezidier de kunne  få tak i, mens tusenvis av yezidi-kvinner ble gjort til slaver.

Noen av disse kvinnene har siden flyktet eller blitt kjøpt fri. Nadia Murad er den mest kjente av disse. Ingen som så henne bryte samme mens hun fortalte om sine opplevelser på norsk TV vil glemme det. Nå har hennes historie kommet i bokform, ved hjelp av journalisten Jenna Krajeski. Det er en  beretning som vil bli stående blant de viktigste vitnesbyrdene fra krigene i Midtøsten i første del av det tjueførste århundre

Dette er hverken den første eller den siste boka om yezidikvinners opplevelser som slaver under Daesh. Jeg har tidligere skrevet om «With Ash on their Faces» som gjengir intervjuer med flere kvinner som har unnsluppet  Daesh.  Den boka konsentrerte seg om  kvinnenes opplevelser i fangenskap. Nadia Murads bok bruker et større lerret. Hun setter angrepet fra ekstremistene og det påfølgende fangenskapet inn i sin historiske og politiske sammenheng.  Yezidiene har jo vært forfulgt av sine muslimske naboer i hundrevis av år, og er idag blitt brikker i en konflikt om land mellom arabere og kurdere.

De første kapitlene skildrer dagliglivet i hennes hjemby Kocho, en yezidi-landsby omgitt av  landsbyer bebodd av arabiske muslimer. Kocho ligger langt fra de yezidi-dominerte områdene rundt Sinjar by og Sinjarfjellet, og enda lenger fra den autonome kurdiske regionen i nordøst. Vi får innblikk i dagliglivet i Kocho og forholdet mellom yezidiene og innbyggerne i nabolandsbyene. Vi hører om kjærlighet og samliv, om skolegang og politikk. Langt borte har diktatoren Saddam Hussein startet en krig mot  nabolandet Iran. En ny krig om Saddams annektering av Kuwait får ringvirkninger også i Kocho, og det vokser fram en kurdisk ministat som gjør krav på yezidienes lojalitet og deres boplasser, inklusive Kocho.

angrepet

Etter bombeangrepet i 2007.

Etter den amerikanske invasjonen og Saddam Husseins fall kommer Irak under sjia-muslimsk styre, og de sunniarabiske landsbyboerne blir snart mottakelige for agitasjonen fra militante grupper som al Qaeda og etterhvert Daesh. I 2007 ble to  yezidilandsbyer i nærheten av Kocho utsatt for det verste terrorangrepet i Iraks historie: rundt 800 mennesker ble drept da biler fylt av sprengstoff gikk i lufta. Kurdiske peshmerga-styrker ble deretter utplassert også i Kocho. Yezidiene snakker kurdisk, men spesielt i de områdene som ligger lengst fra de kurdiske kjerneområdene har de et distansert forhold til kurdisk nasjonalisme.

Da offensiven fra Daesh nærmet seg de kurdiske byene sommeren 2014, ble peshmergas trukket tilbake fra hele Sinjar-området. Alle visste at Daesh ville angripe, men det ble ikke gjort noe forsøk på å evakuere yezidiene, heller ikke ville kurderne la dem organisere noe selvforsvar.  Tilliten til kurderne, og  spesielt til partiet KDP som gjør krav på Sinjar-området, ble alvorlig svekket.

Da angrepet på Sinjar kom i begynnelsen av august 2014. ble Kocho først latt i fred. I to uker var landsbyen omringet av Daesh. Innbyggerne kunne på TV se hva som skjedde med deres frender i Sinjar mens de ventet på hva som skulle skje med dem selv.  Da ekstremistene omsider rykket inn i landsbyen ble det ingen kamper, innbyggerne samlet seg på skolen der menn og kvinner ble atskilt, mennene ført bort og skutt, kvinnene fraktet med busser til en tilværelse som slaver. 

Nadia Murad forteller nøkternt om mishandling og voldtekter, og uvissheten om skjebnen til venner og slektninger. Etter noen måneder klarte hun å flykte og kom seg ved hjelp av en kurdisk familie i Mosul til sikkerhet i de kurdiske områdene. Der ble hun gjenforent med noen av sine slektninger og fikk oppleve at yezidienes åndelige ledere  ønsket kvinner som henne velkommen tilbake, stikk i strid med den grusomme tradisjonen som krever at kvinner som har hatt seksuelle forbindelser med ikke-yezidier skal utstøtes eller drepes. De gjenværende yezidiene innser at de trenger å stå sammen for å sikre sin overlevelse. Tradisjonene kan heldigvis endres for å ta høyde for dette.

Kocho igjen

Tre av Nadia Murads slektninger i ruinene av deres tidligere hjem i Kocho.

For Nadia Murad er det ikke hennes egne lidelser, ille som de er, som er det viktigste. Overgrepene mot yezidi-kvinnene var et hovedelement, men likevel bare ett element, i en kampanje som hadde til hensikt å utslette yezidiene totalt. Daesh planla folkemord  på yezidiene og gjorde sitt ytterste for å gjennomføre det. Hun har sluttet seg til organisasjonen Yazda som arbeider for spre informasjon om folkemordet og hjelpe de overlevende å gjenoppbygge sine liv.

Yazda står i opposisjon til de store kurdiske partiene i Irak. Peshmerga-styrkene  til Massoud Barzanis KDP, som hadde lovet å beskytte yezidiene forsvant i nødens stund, men noen yezidier organiserte forsvarsgrupper som fikk hjelp av kurdiske styrker fra Syria, tilknyttet partiene PKK og PYD. Disse partiene har derfor økt sin innflytelse og kontrollerer idag deler av Sinjar.

Da Kocho ble frigjort fra Daesh tidligere i år var det ikke peshmergas men yezidistyrker tilknyttet regjeringa i Bagdad som rykket inn. Og da de siste av KDPs peshmergas forlot Sinjar i oktober var det mange yezidier som gledet seg. Området er nå under kontroll av ulike yezidistyrker, og den framtidige statusen  er uavklart.  Men Nadia Murad vil minne oss på det hennes folk har vært utsatt for. Hun trygler om at vi skal gi dem den bistand de trenger for å reetablere sine knuste liv, men hun har også et større mål  – å hindre at noe liknende skjer igjen:

«Mer enn noe annet, ønsker jeg å bli den siste jenta i verden med en historie som min»

Nadia Murad and Jenna Krajeski: The Last Girl, My Story of Captivity and My Fight Against the Islamic State.  London 2017,  Virago.  ISBN 9780349009742

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: