Ekstremvær og andre bivirkninger.

Foto: NRK

Ekstremvær forekommer stadig hyppigere. Bare idag fikk vi meldinger om ødelagte potet og kornavlinger i store deler av landet og om at de mange  bruddene på jernbanelinjene skyldes manglende beredskap mot  store vannmengder. Og nedbør har vi hatt nok av dette året, ikke bare i Norge men mange andre steder også.

En annen bivirkning av de pågående klimaendringene er at isbreer smelter, og arkeologene kan glede seg over å finne 1700 år gamle klær i den norske fjellheimen. Dette må likevel være en fattig trøst for dem som fortsetter å benekte at klimaet endrer seg. Og ikke minst for dem som innser at klimagasser er en pådriver for klimaendringene, men som nekter å trekke de nødvendige konsekvensene i politisk praksis  – for eksempel den rød-grønne regjeringa, som med Ola Borten Moe som oljeminister har gjort spriket mellom teori og praksis så altfor tydelig.

Senterpartiet til Ola er kanskje de minst elegante utøverne av det jeg har karakterisert som klima-spagaten. Når han opptrer kommer de innebygde motsetningene klart til syne. Men de to andre regjeringspartiene, AP og SV står for nøyaktig den samme politikken; de bare pakker den litt bedre inn. De framfører klima-spagaten med større finesse.

Faktum er likevel at den norske regjering hevder å arbeide for reduserte klimautslipp den ene dagen og ønsker å forsere norsk oljeutvinning den neste. Eller de kan gjør begge deler samtidig, slik Borten Moe har forsøkt.

De ekstreme nedbørmengdene dette året avdekker konsekvensene av de stadig økende utslippene av klimagasser. Det er åpenbart at selv ikke øyeblikkelig stans i utslippene vil hindre akselererende klimaendringer og økende forekomst av ekstremvær. Til tross for store ord og godt lagrede planer viser det seg nå at Jernbaneverket ikke har vært forberedt på disse endringene. Og Jernbaneverket er ikke de eneste som er uforberedt.

For noen år siden spurte jeg om Trondheim Kommune var forberedt på økende nedbørmengder: «Ja da, ikke noe problem for oss», var svaret. Neste dag kom et voldsomt regnskyll som fikk Trolla-bekken til å finne seg nytt leie gjennom lokalene til Hells Angels.  Følgen ble at Klimautvalget i Trondheim bystyre, som jeg var leder for, arrangerte høring om mulige konsekvenser av klimaendringer. Denne høringa konkluderte med at Trondheim ikke var spesielt utsatt, men førte også til endringer i flere kommunale planer. Det ble blant annet  økt oppmerksomhet rundt kapasiteten i avløpsnettet og nye byggegrenser langs sjøen. Tilpassing til kommende klimanendringer er  også et eget kapittel i den kommunale klimaplanen som De Grønne var pådriver for.

Mange norske kommuner mangler både beredskapsplaner og en administrasjon som tar klimaendringene på alvor. Da vil det være nyttig med politikere som kan press på for å øke bevissthet og beredskap. Det er nødvendig å arbeide politisk for å få administrasjonen til å reagere, og de som ønsker aktive klimapolitikere i sin kommune gjør klokt i å stemme på Miljøpartiet de Grønne.