Mot ny borgerkrig i Sør-Kurdistan?

2-3-696x464

Væpnede yezidier ved Khanason. Foto: almasdarnews

 

Frykten for en ny intern krig er økende i de kurdiske delen av Irak. Mange frykter med god grunn at krigen mellom Tyrkia og PKK skal bli flyttet hit. Det har allerede vært kamper i ezidi-dominerte Shingal, mellom PKKs lokale avlegger YBS og styrker knyttet til Massoud Barzanis KDP. Det går hardnakkede rykter om at tyrkiske styrker også er involvert. Spenningen er stigende også ved Makhmour, nær den kurdiske hovedstaden. Mer

Advertisements

Demokratisk underskudd i Sør-Kurdistan støttes av Børge Brende

yousif

Den kurdiske stortingspresidenten Yousif Sadiq (i midten) sammen med meg og Hawraman Ahmed.

Idag hadde jeg gleden av å møte den kurdiske stortingspresidenten Yousif Mohammed Sadiq fra reformpartiet Gorran. Han er i den spesielle situasjon at han forhindres fra å ta sitt sete i Parlamentet i hovedstaden Hewler (arabisk: Arbil). Hewler er nemlig under kontroll av partiet KDP hvis leder, Massoud Barzani, fortsetter å opptre som president til tross for at hans mandat utløp for snart fire år siden. Utenriksminister Børge Brende er blant de mange representanter for det internasjonale samfunnet som like fullt fortsetter å akseptere Barzani som president. Mer

Kurder mot kurder i Shingal

Fredag 3. Mars brøt det ut kamper mellom de kurdiske partiene PKK og  KDP i det jesidi-dominerte Shingal-området. Tilhengere av Abdullah Öcalan og Massoud Barzani  kjemper med hverandre, mens representanter for jesidiene ber partene om heller å vende seg mot Daesh.

al-monitor

Hundrevis av jesidier har flyktet fra kampene. (foto:  al-monitor)

Det  er dyp og gammel motsetning som her kommer fram. Massoud  Barzani, som er president på overtid i den kurdiske regionen av Irak, stammer fra mange generasjoner av stammehøvdinger, og viderefører de tradisjonelle maktstrukturene i det kurdiske samfunnet. Hans far Mustafa Barzani førte geriljakrig mot myndighetene i Bagdad i hele sitt liv.  Han og hans tilhengere ser Barzaniene som de naturlige og rettmessige herskerne i Kurdistan – inklusive Shingal.

Den fengslede PKK-lederen Abdullah Öcalan står derimot for en revolusjonær omdanning av det kurdiske samfunnet. Inspirert av maoisme og av Murray Bookchins ny-anarkisme mener hans tilhengere å ha utviklet en grasrot-sosialisme hele verden burde ta etter. Denne samfunnsmodellen ligger til grunn i de kurdisk-kontrollerte områdene i Syria, og blir forsøkt innført også i Shingal.    Mer

Samer og kurdere

samene

Samer og rein, pyntet til fest.

(Innledning til kurdisk kulturtreff i Trondheim, 4. februar 2017)

Det er 6. februar 2017 nøyaktig ett hundre år siden den første samiske nasjonal- kongressen  i Norge fant sted i Metodistkirken i Trondheim. Feiring av dette jubileet finner sted i ei hel uke under navnet Tråante, som er det samiske navnet på Trondheim by. Mer

Barzani spiller høyt

880df797037d8bf15c824e4d9baf2312_l

Massoud Barzani. president på overtid i Kurdistan-Irak

Massoud Barzani, som sitter på overtid som kurdisk president, har overraskende  tilbudt seg å  gå av  og overlate plassen til en midlertidig president inntil det kan avholdes nyvalg. Barzani leder partiet KDP, og har naturligvis KDPs støtte. Alle de andre viktige partiene    2 store og tre mindre  – har lenge krevd hans avgang. Men siden ingen har forventet at han virkelig skulle gå av, er det heller ingen kandidat til å ta over. Barzanis utspill tvinger opposisjonen til  å finne en slik kandidat, og baktanken er åpenbart å demonstrere at ingen annen enn Massoud Barzani kan fylle posten. Mer

Kurdiske knuter

newroz.jpg

En   ung kvinne  fra Suleimania bærer et kurdisk flagg, mens en kvinnelig geriljaleder følger med.

(Denne artikkelen ble trykt i Klassekampen 19.8. 2016)

Kurderne er sine egne fiender. Det kurdiske folk lider under maktkamper mellom sine ledere. Den kurdiske nasjonalismen består av et stort antall innbyrdes stridende fragmenter, gjerne geriljagrupper med lokal basis. De bygger på en lang forhistorie der hver eneste kurdiske landsbyhøvding hadde sin egen væpnede hird.

I kampene mot jihadist-organisasjonen ISIL har kurdiske styrker stått sentralt, både i Irak og Syria. Den kurdiske regionale regjering i Erbil har utvidet sitt maktområde betydelig, og kontrollerer blant annet den viktige oljebyen Kirkuk. På syrisk side har  partiet PYD etablert kontroll over et område som strekker seg fra Eufrat i vest til den irakiske grensa i øst. Vi burde forvente et nært samarbeide mellom disse to ministatene. Virkeligheten er skarpe motsetninger. 

Grensa, som idag skiller Vest-Kurdistan i Syria  (Rojava) fra Sørkurdistan (Bashur på kurdisk) ble fastlagt i 1916 av Storbritannia og Frankrike gjennom Sykes-Picot-avtalen. Den er idag strengt bevoktet på begge sider. og de to kurdiske regimene ser med stor mistenksomhet på hverandre. De mange vakre ord til tross mangler også mye på den demokratiske holdningen hos partene. Enkelt sett kan vi si at PYD på syrisk side har et revolusjonært prosjekt  forankret i ideologien til Abdullah Öcalan, den fengslede kurderlederen i Tyrkia, mens KDP på irakisk side bygger på tradisjonelle maktstrukturer fra stammesamfunnets tid. Mer

Kurdiske nyanser

b57af9b71eb22e9444b6a784bb199425_L_602x298.jpg

Tyrkiske angrep på kurdiske byer i Tyrkia har skapt enorme ødeleggelser. Her fra Cizre der folk var innesperret i mer enn to måneder.

Ragnar Næss hadde 23. februar et innlegg i Klassekampen som berører viktige problemstillinger. Alt for ofte krever partene i den kurdiske konflikten med Tyrkia full aksept for sine synspunkter.  Du må enten godta versjonen til  Erdogan eller versjonen til Öcalan. I virkeligheten gir naturligvis begge parter svært subjektive  framstillinger,  der de  fraskriver seg sitt eget ansvar for den opptrapping av voldsbruken som har funnet sted.

Konflikten i Tyrkia går ikke mellom to likestilte parter, den tyrkiske staten har åpenbart langt større ressurser enn PKK, herunder langt større mulighet for massiv voldsanvendelse. Og la det ikke være tvil om at Tyrkia bruker denne muligheten. Det er derfor naturlig for mange å solidarisere seg med den svake part, kurderne, som om alle kurdere hadde et felles mål og var enige om en felles strategi. Men det er naturligvis slik at 30 – 40 millioner kurdere fordeler seg på ulike politiske holdninger og vurderinger. Kurdere flest er dypt rystet over hærens brutalitet, men mange anklager også  PKK for å ha utløst denne brutaliteten. Mer

Previous Older Entries Next Newer Entries