Kurdiske knuter

newroz.jpg

En   ung kvinne  fra Suleimania bærer et kurdisk flagg, mens en kvinnelig geriljaleder følger med.

(Denne artikkelen ble trykt i Klassekampen 19.8. 2016)

Kurderne er sine egne fiender. Det kurdiske folk lider under maktkamper mellom sine ledere. Den kurdiske nasjonalismen består av et stort antall innbyrdes stridende fragmenter, gjerne geriljagrupper med lokal basis. De bygger på en lang forhistorie der hver eneste kurdiske landsbyhøvding hadde sin egen væpnede hird.

I kampene mot jihadist-organisasjonen ISIL har kurdiske styrker stått sentralt, både i Irak og Syria. Den kurdiske regionale regjering i Erbil har utvidet sitt maktområde betydelig, og kontrollerer blant annet den viktige oljebyen Kirkuk. På syrisk side har  partiet PYD etablert kontroll over et område som strekker seg fra Eufrat i vest til den irakiske grensa i øst. Vi burde forvente et nært samarbeide mellom disse to ministatene. Virkeligheten er skarpe motsetninger. 

Grensa, som idag skiller Vest-Kurdistan i Syria  (Rojava) fra Sørkurdistan (Bashur på kurdisk) ble fastlagt i 1916 av Storbritannia og Frankrike gjennom Sykes-Picot-avtalen. Den er idag strengt bevoktet på begge sider. og de to kurdiske regimene ser med stor mistenksomhet på hverandre. De mange vakre ord til tross mangler også mye på den demokratiske holdningen hos partene. Enkelt sett kan vi si at PYD på syrisk side har et revolusjonært prosjekt  forankret i ideologien til Abdullah Öcalan, den fengslede kurderlederen i Tyrkia, mens KDP på irakisk side bygger på tradisjonelle maktstrukturer fra stammesamfunnets tid. Mer

Kurdiske nyanser

b57af9b71eb22e9444b6a784bb199425_L_602x298.jpg

Tyrkiske angrep på kurdiske byer i Tyrkia har skapt enorme ødeleggelser. Her fra Cizre der folk var innesperret i mer enn to måneder.

Ragnar Næss hadde 23. februar et innlegg i Klassekampen som berører viktige problemstillinger. Alt for ofte krever partene i den kurdiske konflikten med Tyrkia full aksept for sine synspunkter.  Du må enten godta versjonen til  Erdogan eller versjonen til Öcalan. I virkeligheten gir naturligvis begge parter svært subjektive  framstillinger,  der de  fraskriver seg sitt eget ansvar for den opptrapping av voldsbruken som har funnet sted.

Konflikten i Tyrkia går ikke mellom to likestilte parter, den tyrkiske staten har åpenbart langt større ressurser enn PKK, herunder langt større mulighet for massiv voldsanvendelse. Og la det ikke være tvil om at Tyrkia bruker denne muligheten. Det er derfor naturlig for mange å solidarisere seg med den svake part, kurderne, som om alle kurdere hadde et felles mål og var enige om en felles strategi. Men det er naturligvis slik at 30 – 40 millioner kurdere fordeler seg på ulike politiske holdninger og vurderinger. Kurdere flest er dypt rystet over hærens brutalitet, men mange anklager også  PKK for å ha utløst denne brutaliteten. Mer

Kurderne og det tyrkiske problem

Cizre5.CreditMatthieuDelmas.13Sept2015

Tyrkiske styrker har besøkt den kurdiske byen  Cizre    Foto:Matthieu Delmas.

Intet land rommer flere kurdere enn Tyrkia, og intet land  utgjør en større trussel mot kurdernes politiske og kulturelle kamp. Men Tyrkia har malt seg inn i et politisk hjørne, der deres muligheter for å hindre kurdisk framgang er sterkt redusert. Etter å ha skrotet fredsprosessen har Tyrkia idag  bare militære virkemidler, og heller ikke de er uten begrensninger.  Mer

Kurdistan 2016

PKK_AFP_0.jpg

Militant ungdom har startet geriljakrig i kurdiske byer.     PHOTO/ILYAS AKENGIN / AFP / ILYAS AKENGIN

I de pågående krigene mot ISIL spiller kurdiske styrker en viktig rolle både i Irak og Syria, Store områder i begge landene er nå under kurdisk kontroll,. Situasjonen er ustabil, men det er vanskelig å tenke seg en reetablering av arabisk dominerte enhets-stater, med de grenser stormaktene trakk etter første verdenskrig..

Flest kurdere er det i de østlige delene av Tyrkia, der den radikale bevegelsen PKK har ført geriljakrig i mer enn 30 år. PKKs leder, Abdullah Öcalan har sittet i tyrkisk fengsel siden 1999, og for lite mere enn ett år siden erklærte både han og den daværende tyrkiske statsministeren Erdogan at en fredsavtale var nært forestående. Mer

Kurderne og Sykes-Picot

syria_sykes-picot_map_02

En hemmelig avtale mellom England og Frankrike tegnet i 1916 nye grenser i Midtøsten, på tvers av etniske og kulturelle sammenhenger. Nå blir de revidert på bakken.

Det er underlig at Mathilde Becker Aarseth i sin kronikk om Sykes-Picot-avtalens konsekvenser for dagens Midtøsten, over fire sider i Klassekampen på nyttårsaften, bare nevner kurderne én gang: Hun skriver om situasjonen i Syria at «Kurdere bygger en autonom region i det stille».

Nå kan man naturligvis diskutere hvor stille f. eks. de blodige kampene om Kobane har vært, men om Aarseths poeng er at kurderne får lite oppmerksomhet, er hennes egen kronikk et fremragende eksempel. Mer

Kurdiske konflikter

PKKs evige leder Abdullah Öcalan

PKKs evige leder Abdullah Öcalan

KDPs evige leder Massoud Barzani

KDPs evige leder Massoud Barzani

Per Anders Todal har i Dag og Tid 32 en fin artikkel om kurdernes rolle i motstanden mot ISIL. Det kan likevel være på sin plass med noen presiseringer.

Det er god grunn til å mislike at NATO ikke protesterer kraftigere, når Tyrkia åpenbart er mere opptatt av å bekjempe PKK enn av å bekjempe ISIL Men så lenge PKK er definert som terrorister av NATO og USA, kan ikke NATO nekte Tyrkia å «forsvare seg» mot organisasjonen. Derimot har Obama og andre NATO-ledere avvist Tyrkias ønske om også å angripe de kurdiske områdene i Syria, der PKKs søsterparti PYD har makta. Mer

Tyrkia, ISIL og kurderne

Disse ungdommene som ville bidra til gjenreisning av Kobane, ble rammet av et massivt bombeangrep som drepte mere enn 30 og såret enda flere.

Disse ungdommene som ville bidra til gjenreisning av Kobane, ble rammet av et massivt bombeangrep som drepte mere enn 30 og såret enda flere.

Det måtte en massakre av pro-kurdiske aktivister til for at Tyrkia skulle ta trusselen fra ISIL på alvor. Etter at en selvmordsbomber i Suruc tok med seg mer enn 30 unge sosialister i døden, måtte president Erdogan innse at det ikke lenger er mulig å holde den islamistiske terroren utenfor Tyrkias grenser. Men Erdogan benytter også anledningen til å angripe ISILs tøffeste motstander, PKK, og derved å undergrave håpet om en fredsavtale med sine hjemlige kurdere.

Når sant skal sies hadde Erdogan så smått begynt å gripe inn mot ISIL i dagene forut for bombeangrepet, og enkelte kommentatorer spør om angrepet var en reaksjon også på dette. Det er imidlertid tvilsomt. Bomba i Suruc var et tydelig angrep fra ISIL, rettet mot det internasjonale støttearbeidet for kurderne i Syria, med spesiell brodd mot solidaritetsarbeidet for Kobane, byen der ISIL gikk på sitt første store nederlag. Mer

Previous Older Entries