Tyrkere, kurdere og kunstnere.

Foto: Mesén

Det tyrkiske utenriksdepartementet har sendt en offisiell klage til Oslo Kommune etter at et verk av den kurdiske kunstneren Qelawesh Waledkhani ble hengt opp i Rosenkrantz gate. Bildet viser en gruppe væpnede kurdiske kvinner under sitatet «A society can never be free without women’s liberation». Disse ordene stammer fra Abdullah Öcalan, ofte kalt Apo, en kurdisk leder som har sittet i tyrkisk fengsel siden 1999.

Også tyrkere bosatt i Norge har reagert på bildet. Mer enn 500 av dem har skrevet under på et innbyggerinitiativ som krever at bystyret vedtar å fjerne bildet. Heldigvis ser det ut til at bystyret vil avvise dette kravet; selv politikere som har ønsket å fjerne statuer av Churchill og Holberg, mener Waledkhanis bilde må bli hengende.

Mer

Jesidienes midtvinter

Markering av vinterfasten . En påfugl (Melek Tawus) og en hellig mann (Sultan Ezi ?) ved Sjeik Adis tempel i Lalish.

For jesidiene begynner det nye året i mars, men de markerer også midtvinteren. I desember har de nemlig en tre dager lang faste, Eida Ezi,som styrker og bekrefter deres identitet. De avstår fra å spise fra soloppgang til solnedgang, og feirer sitt fellesskap om kvelden. Fasten munner ut i en feiring av Gud i form av Sultan Ezi: Eda Rojiet Ezi.

Årets feiring finner sted mens jesidi-samfunnet gjennomgår store forandringer. Begge de øverste lederne for jesidisamfunnet; den verdslige lederen Miren av Sheikhan og den åndelige lederen Baba Sjeik; har gått bort og er blitt erstattet av yngre menn med mindre anseelse. Jesidiene er splittet som aldri før.

Mer

Krise hos jesidiene.

Det har vakt strid at vervet som Baba Sjeik, jesidienes åndelige leder, er tildelt Ali Elias Haji Nasir i en dårlig prosess.

Seks år etter den islamske stats angrep på jesidiene i Irak, er den etno-religiøse minoriteten i dyp krise. Sårene etter folkemordet er ikke på noen måte grodd. Store deler av befolkningen bor fortsatt i flyktningeleire mens ulike kurdiske partier kjemper om herredømmet over både dem og deres landområder. Situasjonen kompliseres av at begge de høyeste lederne i jesidisamfunnet har gått bort med et lite års mellomrom. Miren av Sheikhan døde i fjor og Baba Sjeik gikk bort tidligere i høst. Begge disse vervene må fylles av folk fra bestemte slekter av sjeiker, den høyeste av jesidienes prestekaster. Partiene KDP og PKK har hver sine kandidater, men mange jesidier misliker dem begge.

Mer

Jesidier og armenere

Jesidier fra Armenia viser sitt flagg under kampene om Nagorno-Karabakh.

Under de pågående kampene om den armenske enklaven Nagorno-Karabakh deltar flere brigader av jesidier.
Det bor titusener av jesidier i Armenia; mange flyktet ditt for hundre år siden, da både armenere og jesidier ble utsatt for forfølgelser, massakrer og etterhvert folkemord i det osmanske riket.


Utryddelsen av den armenske befolkningen i Anatolia under første verdenskrig er vel kjent og godt dokumentert. Tyrkia avviser fortsatt at det har foregått et folkemord, men det ubestridelige faktum er at de ikke-muslimske folkegruppene forsvant fra de områdene som utgjør dagens Tyrkia i løpet av få år. Mindre kjent er at forfølgelsene også rammet etno-religiøse minoriteter som assyrere og jesidier. Det finnes ingen sikre tall, men et sted mellom 1 og 2 millioner armenere, 200 000 assyrere og flere titusener av jesidier mistet livet under det osmanske rikets krampetrekninger for hundre år siden.

Mer

En avtale om Sinjar ?

Sinjar ligger fortsatt i ruiner, mens innbyggerne bor i telt i Kurdistan

Det er nå tre år siden IS/Daesh ble fordrevet fra de siste landsbyene ved Sinjarfjellet, men fortsatt lever det meste av områdets opprinnelige jesidi-befolkning i flyktningeleire i den kurdiske regionen. I mellomtida blir Sinjar kontrollert av ulike militser finansiert fra Bagdad. I områdene nord og vest for fjellmassivet hersker YBS, som er assosiert med det radikale partiet PKK og følger Abdullah Öcalans filosofi; i øst og sør er det jesidier og sjia-arabere fra Folkets Mobiliseringsstyrke, og ved Sherfedin-tempelet står Haydar Sheshos uavhengige jesidistyrker.

Mer

Syriske alternativer

Krigen i Syria nærmer seg tiårsdagen. En bred folkelig oppstand mot et undertrykkende og korrupt regime har blitt møtt med ubegrenset vold. Opprørerne har fått våpen fra blant annet Tyrkia, Saudi Arabia og Qatar, mens regimet på sin side er blitt avhengig av støtte fra Iran og Russland.

Krigen har ødelagt Syria. Valutaen er verdiløs. Det blir anslått at 40% av bygningsmassen i landet er ødelagt. Millioner av mennesker har måttet flykte fra sine hjem, de fleste til andre deler av Syria, men store antall også til nabolandene og til andre deler av verden.

Men ingenting er avgjort i denne konflikten. Assadregimet kontrollerer nok de mest folketette områdene i vest, men det bor mange millioner mennesker i områder kontrollert av opprørsgrupper med tyrkisk støtte i nordvest, og det bor ytterligere millioner i den fjerdedelen av Syrias territorium som er kontrollert av Syrias Demokratiske Råd (SDC). SDCs væpnede grein, SDF, har vært hovedstyrken i nedkjempinga av den Islamske Stat.

Alle parter i krigen er utmattet og krigstrøtte. Likevel er det vanskelig for den norske diplomaten Geir Pedersen å få noen utvikling i de samtalene han leder mellom regimet og den tyrkisk-støttede opposisjonen, i byen Astana i Kazakhstan. Opposisjonen krever Assads avgang, og mye avhenger av Russland, som antakelig er mere opptatt av å sikre at Syria har et vennligsinnet regime, enn av å beholde personen Bashar Assad som president.

FNs forhandlingsleder, norske Geir Pedersen, svarer ikke på hvorfor SDC er utelukket fra forhandlingene i Astana.

Forhandlingsleder Pedersen uttrykker stadig optimisme. Vi skal få til en avtale sier han. Men spørsmålet blir ikke bare hva avtalen inneholder, men i stor grad hvem en slik avtale skal omfatte. Tyrkia nekter konsekvent å ha med SDC ved forhandlingsbordet. Pedersen svarer ikke på spørsmål om hvorfor SDC er ekskludert, men svaret er åpenbart: Tyrkia anser SDC som en frontorganisasjon for det kurdiske kaderpartiet PYD, som igjen er en avlegger av PKK – partiet som i mer enn tretti år har ført geriljakrig i Tyrkia.

Tyrkia ser på administrasjonen i Nordøst-Syria som en fiende, og har erobret to store områder som SDC tidligere kontrollerte; fjellområdet Afrin i nordvest, og et område sør for byene Tal Abyad og Ras al Ayn i Hassakah-provinsen. SDC møtte dette siste angrepet ved å be om støtte fra Russland og fra Damaskus.

Og det er ikke bare Tyrkia som er skeptisk til å gå i forhandlinger med SDC. Mange av de arabiske opprørsgruppene frykter det de anser som kurdisk separatisme, og mange husker at moderpartiet PKK i mange år samarbeidet nært med regimet i Damaskus, som i 2012 overlot de kurdisk-dominerte områdene til PYD, på betingelse av at de ikke sluttet seg til krigen mot regjerings-styrkene.

Fra den spede begynnelsen i tre små områder med kurdisk folkeflertall i 2012, har PYD ekspandert til å kontrollere det meste av Syria øst for Eufrat, og styrer idag over en befolkning med arabisk flertall og store innslag av minoriteter som assyrere, armenere og jesidier. Under denne prosessen har PYDs kadre opprettet et stort antall frontorganisasjoner på ulike nivåer. Det overordnede styrende organet heter Syrias Demokratiske Råd (SDC) mens de væpnede styrkene nå heter Syrias Demokratisk Styrker (SDF), og har et flertall av arabere.

PYD har nemlig med stor pragmatisme nærmet seg de arabiske stammene. Her har ideologien om «demokratisk autonomi» vært til hjelp; den forutsetter nemlig at samfunnet skal styres på lavest mulig nivå, og av den lokale befolkningen. Derfor er det arabere som styrer i arabiske områder, og assyrere i de assyriske landsbyene.

Den autonome administrasjonen i nordøst-Syria bygger på prinisppet om demokratisk autonomi, men ikke alle er fornøyd.

Så lenge både Baathregimet og den Islamske Stat truer, er det ikke underlig at SDCs styresett er attraktivt. Det er liten tvil om at friheten er langt større i områder under SDCs kontroll enn i andre deler av Syria, men det er ingen mangel på kritikere.

PYD har effektivt utelukket konkurrerende partier blant kurderne, og har møtt betydelig skepsis i de kristne minoritetene. Angrepet fra Tyrkia i fjor var imidlertid et «nær-døden»-øyeblikk, og de siste månedene har det derfor, med støtte fra USA, pågått forhandlinger mellom PYD-dominerte SDC og en gruppe kurdiske partier under paraplyen KNC . Avtalen skal innebære en maktdeling mellom PYD/SDC og opposisjonen, videre skal fengslede opposisjonspolitikere løslates og KNC-partiene tillates å operere fritt. Et av de vanskeligste punktene er KNCs krav om å få hente til Syria sine egne væpnede styrker, de såkalte Rojava Peshmergas.

Forhandlingene mellom KNC og PYD har også avdekket årsaken til at den mest demokratiske regionen i Syria er utelukket fra fredsforhandlingene vår landsmann Geir Pedersen leder i Astana.. KNC har vært representert i disse samtalene, men da drøftingene mellom KNC og PYD så ut til å bære frukter, krevde Tyrkia i at KNCs representanter måtte utestenges. Fra tyrkisk synspunkt var de nå smittet av PKKs terrorisme.

Pedersens taushet om forholdet klarer ikke å skjuler det åpenbare faktum at Tyrkia får lov å dominere opposisjonen mot Assad, og å utestenge representanter for Nordøst- Syria, til tross for at Erdogans styre raskt nærmer seg samme nivå av tyranni og undertrykkelse som det syriske folk i 2011 våget å gjøre opprør mot.

Jesidienes religiøse leder er død

Baba Sjeik i Lalish oktober 2019, Foto: Jan B Vindheim

Den 1.oktober døde jesidienes åndelige leder, Khurto Hajji Ismail, kjent under sin formelle tittel
Baba Sjeik. Han var respektert og høyt elsket av jesidiene, som er forenet i sorgen over hans bortgang. Baba Sjeik som var 87 år gammel og lenge hadde hatt dårlig helse, døde på et sjukehus i den kurdiske hovedstaden Erbil. Hans etterfølger skal nå utpekes av jesidienes verdslige leder, Miren av Sheikhan.

Blant jesidiene utpekes lederne fra spesielle slekter. Miren av Sheikhan og Baba Sjeik må komme fra ulike familier innen den gruppen av jesidier som kalles sjeiker. Miren, som heter Hazim Tahseen Beg, har selv bare ett år bak seg i sin høye rolle. Forgjengeren, Tahseen Beg som døde i fjor, hadde innehatt vervet helt siden 1944, da han var 13 år gammel.

Bortgangen av de to viktigste jesidi-lederne kommer på et svært vanskelig tidspunkt. Jesidiene lider tungt under følgene av Den Islamske Stats angrep på Sinjar i 2014. Store deler av jesidi-befolkningen, nærmere 200 000 mennesker, bort fortsatt i teltleire i den kurdiske regionen av Irak, mens tusenvis har flyktet videre til andre verdensdeler. Tusenvis av kvinner og barn islamistene tok til fange er fortsatt savnet.

Som leder for jesidienes åndelige råd, skal Baba Sjeik være hevet over de interne motsetningene i jesidisamfunnet. Han spilte en viktig rolle i beslutningen om å ønske de mange kvinnene som har vært fanger hos den Islamske Stat tilbake til jesidisamfunnet. Tradisjonelt har seksuell kontakt med ikke-jesidier ført til utstøting av samfunnet og i verste fall døden, men IS-fangene blir nå renset for skam med vann fra den Hvite Kilden i Lalish, Jesidienes hellige senter.

Baba Sjeik har sitt sete i landsbyen Ain Sifni i Sheikhan-distriktet, et område som var delt mellom kurdiske myndigheter og Saddam-regimet fram til 2003, og siden har vært under full kurdisk kontroll. De kurdiske myndighetene har støttet jesidiene økonomisk. De har gitt bidrag til oppussing av det hellige senteret i Lalish, finansiert kulturelle aktiviteter av ulike slag og produsert skolebøker med informasjon om jesidiene. Prisen har vært at både Baba Sjeik og Miren i Sheikhan har måttet støtte det mektige partiet KDP og gå inn for at både Sinjar og Sheikhan skal inngå i det kurdiske selvstyreområdet .

KDP mistet oppslutning blant jesidiene etter å ha trukket sine peshmerga-styrker ut av Sinjar før islamistenes angrep i 2014. Sinjar er idag under kontroll av partier i opposisjon til KDP, noen som støtter det radikale kurderpartiet PKK, og noen som motsetter seg alle de kurdiske partienes maktpolitikk. . Dette er en av flere faktorer som gjør det vanskelig for de mange jesidiene som har flyktet fra Sinjar å vende tilbake. Mange jesidier ønsker at området skal få en selvstendig status overfor både Erbil og den arabiske regjeringa i Bagdad.

Baba Sjeiks død forener jesidiene i sorg, men avdekker også de dype motsetningene som splitter de hardt rammede jesidiene.

Retten til å krenke Profeten

Redaksjonen i Charlie Hebdo betalte med livet for sin rett til å krenke Profeten.

Vi lever i de krenkedes tidsalder, der devisen er blitt: «Jeg er krenket, derfor er jeg.» Tyskervitser, kleine sjekketriks og transfobe tvitringer mottas alle som krigserklæringer, og de skyldige må betale såvel økonomisk som sosialt. Det er likevel ingen som står hardere på sin rett til å bli krenket, og til å slå tilbake mot krenkerne, enn enkelte grupper av muslimer.

Mye dårlig oppførsel fortjener utvilsomt å kritiseres, men motstanden mot krenkende ord og handlinger kan umerkelig ta overhånd og gjøre den offentlige samtalen vanskelig, for ikke å si umulig eller tilmed straffbar.

Det er ingen tvil om hva en organisasjon som SIAN ønsker å oppnå ved å skjende Koranen. Og når deres opptreden utløser voldelige motdemonstrasjoner har de fått det akkurat slik de vil. Min sympati med Lars Thorsen er – forsiktig formulert – liten. Men det kan være verdt å få med seg at det i disse dager pågår en rettssak i Paris mot folk som bidro til angrepet på Charlie Hebdo i 2015, der 12 mennesker ble drept for den samme forbrytelsen Thorsen gjør seg skyldig i, nemlig å krenke islam.

Mer

Nybygg i himmelen, eller vedlikehold av dagens museer?

Nordenfjeldske Kundstindustrimuseum trenger omfattende reparasjoner. Foto: Wikimedia/Mahlum

Det er en god nyhet at Karen Espelund har fått jobben som direktør for MiST; det er en jobb hun er super-kvalifisert til. Likevel har jeg ikke bare gode forventninger til hvordan MiST skal utvikle seg under hennes ledelse.

Mer

Sinjar må gjenreises

kandala bredDen 3. august er det seks år siden den Islamske Stat gikk til angrep på jesidienes landsbyer rundt Sinjar-fjellet. Islamistene er nå fordrevet fra Sinjar, men ødeleggelsene de skapte er ikke forsvunnet. De fleste av Sinjars jesidier lever fortsatt i flyktningeleire i den kurdiske regionen. Det er på tide Norge bidrar til at de kan vende tilbake. Mer

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries