Kurdistan 2016

PKK_AFP_0.jpg

Militant ungdom har startet geriljakrig i kurdiske byer.     PHOTO/ILYAS AKENGIN / AFP / ILYAS AKENGIN

I de pågående krigene mot ISIL spiller kurdiske styrker en viktig rolle både i Irak og Syria, Store områder i begge landene er nå under kurdisk kontroll,. Situasjonen er ustabil, men det er vanskelig å tenke seg en reetablering av arabisk dominerte enhets-stater, med de grenser stormaktene trakk etter første verdenskrig..

Flest kurdere er det i de østlige delene av Tyrkia, der den radikale bevegelsen PKK har ført geriljakrig i mer enn 30 år. PKKs leder, Abdullah Öcalan har sittet i tyrkisk fengsel siden 1999, og for lite mere enn ett år siden erklærte både han og den daværende tyrkiske statsministeren Erdogan at en fredsavtale var nært forestående.

I løpet av 2015 ble fredsavtalen skutt i senk. Skremt av framgangen til PKKs allierte i Syria og av gjennombruddet for det pro-kurdiske partiet HDP ved valgene i juni, satte Erdogan i gang en offensiv mot PKK i Irak så vel som i fjellene på tyrkisk side. PKK tok også opp våpen. Kurdisk ungdom bygde barrikader og erklærte flere byer som frigjorte soner. Høsten 2015 har den tyrkiske hæren angrepet kurdiske byer med tanks og artilleri. Ødeleggelsene er store og de sivile ofrene mange.

Kampene har styrket PKKs prestisje i deler av den kurdiske befolkningen, men har også vakt motvilje hos mange som er rammet av krigføringa. Det er likevel ingen grunn til å tro at Erdogan kan knuse den kurdiske nasjonalismen. Før eller seinere må det bli nye forhandlinger, skjønt de synes langt borte for øyeblikket.

I Syria har PYD, som er nært knyttet til PKK, det siste året erobret store områder fra ISIL. Ikke minst har kampene om grensebyen Kobane styrket PYD, og inspirert kurdere i Tyrkia og andre naboland. Andre kurdiske partier hevder de blir undertrykt, men støtter likevel den væpnede kampen mot de islamske ekstremistene, Både arabiske opposisjonsgrupper og andre kurdiske partier beskylder imidlertid PYD for å stå i ledtog med Assad-regimet. PYDs leder Saleh Muslim benekter dette, og viser til at de arabiske opposisjonsgruppene ikke tar høyde for kurdiske rettigheter i sine planer for et framtidig Syria.

I øst grenser PYDs maktområde til de selvstyrte kurdiske områdene i Irak, men forholdet mellom de dominerende partiene på hver side av denne grensa svært betent. Mens PYD står for en revolusjonær sosialistisk ideologi, er motparten på irakisk side, KDP, basert på tradisjonelle kurdiske maktstrukturer.

barzani2.jpg

Fungerende president i Sør-Kurdistan, Massoud Barzani, håper å føre regionen fram til uavhengighet.

Den kurdiske regionen i Irak, som etter Saddams fall ble ansett som en demokratisk modell, er nå farlig nær et sammenbrudd. President Massoud Barzani fortsetter å fungere i stillingen til tross for at hans mandat utløp i august 2015. Den politiske opposisjonen beskylder Barzani-familien for å monopolisere såvel den politiske makta som de store, uoversiktlige oljeinntektene.

Men regionen var i krise allerede før dette; kampen mot ISIL krever store ressurser og har ført hundretusener av flyktninger inn i Kurdistan. Fallende oljepriser og økonomisk uenighet med Bagdad forverrer situasjonen ytterligere. Barzanis tilhengere hevder at et nytt presidentvalg ikke lar seg gjennomføre i dagens situasjon, og nekter å overføre mere makt til parlamentet der Barzanis parti KDP er i mindretall.

I mellomtida har den kurdiske regionen ikke midler til å dekke løpende utgifter. Det blir naturligvis bråk når folk ikke får sine lønninger, og det har brutt ut  hyppige demonstrasjoner. Kontorene til KDP er flere steder stukket i brann, og partiet beskylder opposisjonpartiet Gorran for å stå bak disse episodene.

Massoud Barzani trekker i denne situasjonen fram sitt beste propagandakort: visjonen av et selvstendig Kurdistan. Det skal forberedes folkeavstemning om uavhengighet, men det er uklart hvem som skal ha stemmerett i en slik prosess. Formelt består den selvstyrte kurdiske regionen av tre irakiske provinser, men det er kurdisk flertall i store områder utenom dette, som regjeringa i Bagdad har liten lyst til å gi slipp på.,

Nabolandene Tyrkia og Iran som begge har store kurdiske minoriteter ser i utgangspunktet med stor skepsis på å få en selvstendig kurdisk stat ved sine grenser, På den annen side har både Teheran og Ankara lært seg å akseptere det reellt eksisterende Kurdistan. For Tyrkia er Kurdistan blitt en svært viktig handelspartner og forholdet mellom President Erdogan i Tyrkia og president Barzani i Kurdistan er intimt.

En endring i den kurdiske regionens status trenger ikke ødelegge denne situasjonen, så lenge det er KDP som har makta. Skulle derimot Barzaniene måtte overlate makta til andre politiske krefter, noe som ikke er utenkelig på lengre sikt, vil forholdet til Tyrkia bli langt mere komplisert.

Selvstendighet for Kurdistan er en visjon som rører ved de fleste kurderes lengsler. Realisering av denne visjonen er utvilsomt langt nærmere idag enn noen gang før. Det er likevel liten grunn til å forvente en uavhengighetserklæring fra Erbil med det aller første.

Kurdiske konflikter

PKKs evige leder Abdullah Öcalan

PKKs evige leder Abdullah Öcalan

KDPs evige leder Massoud Barzani

KDPs evige leder Massoud Barzani

Per Anders Todal har i Dag og Tid 32 en fin artikkel om kurdernes rolle i motstanden mot ISIL. Det kan likevel være på sin plass med noen presiseringer.

Det er god grunn til å mislike at NATO ikke protesterer kraftigere, når Tyrkia åpenbart er mere opptatt av å bekjempe PKK enn av å bekjempe ISIL Men så lenge PKK er definert som terrorister av NATO og USA, kan ikke NATO nekte Tyrkia å «forsvare seg» mot organisasjonen. Derimot har Obama og andre NATO-ledere avvist Tyrkias ønske om også å angripe de kurdiske områdene i Syria, der PKKs søsterparti PYD har makta. Mer

Hvor skal krigen mot ISIL ende?

Jawala

I Jawala, sør for Kirkuk, er det spent mellom kurdiske styrker og sjiamilits.

Det er ingen kortsiktig løsning i sikte for de krigsherjede områdene i Syria og Irak. Mengden flyktninger fortsetter å øke. Den kurdiske regionen i Irak, KRG, har tatt imot over en million av dem.  Når det allerede er økonomisk krise og store deler av arbeidsstyrken må krige mot ISIL er det lett å forstå at situasjonen er vanskelig. De kurdiske myndighetene forsøker å være optimistiske, og hevder at Shingal og Mosul snart vil være befridd slik at flyktningene kan vende hjem, men realiteten er ikke oppløftende.

De internasjonale aksjonene ser nok ut til å ha stanset ISILs framrykking, men det går langsomt å drive ekstremistene tilbake. I Kobane er det fortsatt harde kamper, og lite som tyder på at ISIL har tenkt å  gi opp forsøket på å erobre byen. I Irak går det ikke stort bedre. Noen områder øst og nord for Mosul er nok gjenerobret, det samme gjelder mindre områder på Ninavah-slettene, men med dagens tempo vil det at lang tid før det blir mulig for flyktningene å vende tilbake til sine hjem. Mer

NATOs støtte til kurdisk selvstendighet

PKK-gerilja i Makhmour

PKK-gerilja i Makhmour

Den ekstreme islamistgruppa ISIL har vakt forferdelse over hele verden ved sin raske framrykking i Irak. Gruppa har en skremmende ideologi og en enda mere skremmende praksis. Etter at ISIL erobret Sinjar-området og massakrerte flere tusen yezidi-kurdere, rykket den fram mot de kristne assyrerne på Ninava-slettene og truet den kurdiske hovedstaden Erbil. Kurdiske myndigheter og representanter for assyrere og yezidier appellerte til verdenssamfunnet om humanitær så vel som militær assistanse.

USA svarte med å bombe ISIL-stillinger ved Erbil. ISILs offensiv stanset opp, og ekstremistene ble presset tilbake i noen områder. Både USA og flere andre land sendte militære rådgivere og lovte å sende militært utstyr til de kurdiske styrkene. En slik assistanse reiser imidlertid en rekke kompliserte spørsmål. Mer

Krise i Kurdistan

En million flyktninger  har forvandlet livet i Kurdistan

En million flyktninger har forvandlet livet i Kurdistan

For få uker siden trodde Massoud Barzani og andre kurdiske ledere at de hadde alt de trengte for å ta avskjed med Irak og opprette en selvstendig stat. ISILs invasjon og den irakiske hærens flukt overlot alle de omstridte områdene til kurdiske peshmergas, og den nye oljeledningen til Ceyhan i Tyrkia åpnet for økonomisk uavhengighet av Bagdad.

2. august ble illusjonen knust. ISIL erobret Shingal nesten uten motstand. Peshmergas var ikke mere kampdyktige enn den irakiske hæren, og yezidiene som hadde stolt på peshmergas ble overlatt til seg selv. Tusener på tusener overlever fortsatt på tørre gresstrå i fjellene som jo alltid har vært kurdernes eneste venn.

Mer

Abdul Rahman Ghassemlou

Abdul Rahman Ghassemlou: "Kak Doktor!

Abdul Rahman Ghassemlou: «Kak Doktor!

Blant de kurdiske lederne i det tjuende århundre rager Abdul Rahman Ghassemlou høyt, og hadde han ikke blitt brutalt myrdet av iranske agenter i juli 1989, kunne han idag ha vært en mer enn jevnbyrdig konkurrent til Massoud Barzani, Jalal Talabani og Abdullah Öcalan.

Ghassemlou ble født i 1930 og vokste opp Urmia i de østlige delen av Kurdistan, Rojhelat, eller – som det offisielt heter: i den nordvestlige delen av Iran. Blant hans tidlige opplevelser var iranske soldaters angrep på den kurdiske Mahabad-republikken i 1946. 

Ghassemlou vokste opp til å bli en mann med store perspektiver og et internasjonalt overblikk. Han kjente og brukte en lang rekke språk, både de ulike språkene som sorani, farsi, azeri etc som ble brukt i Kurdistan, og flere europeiske språk som han kunne lære seg fordi han i ung alder hadde anledning til å studere både i den franske hovedstaden Paris og i Praha, hovedstaden i det daværende Tsjekkoslovakia, der han traff sin kone Helene. Mer

Kurdisk språkstrid

Lærebøker for ezidi-barn på kurmanji, skrevet med henholdsvis latinsk og arabisk alfabet

Likhetene mellom det reellt eksisterende Kurdistan, KRG, og Norge er flere enn man kanskje skulle tro. Det mest iøynefallende er nok at begge har store oljeinntekter og sliter med å utvikle alternative næringer. Mindre kjent er kanskje at begge sliter med strid om det offisielle skriftspråket.

Som jeg har nevnt tidligere undervises det i Kurdistan ikke bare på kurdisk, men også på flere minoritetsspråk, heriblant turkmensk, assyrisk, arabisk og armensk.  Men heller ikke når det gjelder det offisielle hovedspråket, kurdisk, er alt helt greitt. Mer

Previous Older Entries

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 75 andre følgere