Et selvstendig Kurdistan ?

Denne artikkelen sto på trykk i Klassekampen 16. august. Forhandlingene mellom ulike kurdiske partier pågår stadig, følg med!

download

Massoud Barzani vil ha folkeavstemning i det kurdiske Nord-Irak om løsrivelse fra Bagdad.

I september i år blir det arrangert folkeavstemning i den kurdiske delen av Irak. Velgerne skal ta stilling til om regionen skal erklære seg uavhengig. Det er ventet overveldende ja-flertall, om kanskje  ikke så stort som ved en tilsvarende avstemning i 2005 da mer enn 98 % stemte for uavhengighet.

Når det ventes færre ja-stemmer denne gangen er det fordi folkeavstemningen inngår i et politisk spill. Massoud Barzani, som leder KDP, det største partiet i irakisk Kurdistan, beskyldes for å bruke folkeavstemningen til å avlede oppmerksomheten fra det pinlige faktum at hans mandat som president utløp i 2013. Samt at han har satt det kurdiske parlamentet ut av funksjon. To viktige opposisjonspartier, reformpartiet Gorran og islamistpartiet Komal, hevder at en folkeavstemning må forankres i parlamentet. Det viktige partiet PUK vil ha også ha parlamentet i funksjon igjen, men aksepterer likevel at folkeavstemningen arrangeres som planlagt – tre måneder før  valget til nytt kurdisk parlament..

Kritiske røster peker dessuten på at den kurdiske regionen ikke har økonomisk grunnlag for å erklære seg uavhengig. Regionen er rammet av økonomisk krise forsterket av omfattende korrupsjon og nepotisme. Situasjonen blir ikke bedre av at regionen i løpet av de siste 3 åra har tatt imot nærmere 2 millioner flyktninger, hovedsakelig fra andre deler av Irak, men også flere hundre tusen fra Syria.

Massoud Barzani og hans KDP hevder at dette er det rette tidspunktet for å rive seg løs fra Irak, fordi kurdiske styrker har kontroll over det meste av de områdene de gjør krav på og fordi sentralregjeringa i Bagdad er svekket av indre maktkamper og av krigen mot Daesh.

De kurdiske partiene hevder alle at de respekterer dagens statsgrenser. Like fullt omtaler de rutinemessig et Kurdistan som omfatter deler av så vel Tyrkia og Iran som Syria  og Irak. Mange kurdere bærer smykker som viser dette Stor-Kurdistan. Kurdernes drøm om en egen stat skremmer nabolandene Iran og Tyrkia som begge har en stor kurdisk befolkning. Både i Tyrkia og Iran opererer kurdiske geriljagrupper med baser i Irak. Et selvstendig Kurdistan vil få en vanskelig balansegang mellom hensynet til nabolandene og den tradisjonelle viljen til å gi rom til kurdiske eksilorganisasjoner.

Et selvstendig Kurdistan vil være avhengig av nabolandene. Både fra Ankara, Teheran og Bagdad blir det protestert mot den planlagte folkeavstemningen, men protestene avviser ikke kurdernes rett til å opprette en egen stat. Mange faktorer taler for at et selvstendig Kurdistan vil bli akseptert. Det er betydelig økonomisk integrasjon mellom Tyrkia og den kurdiske regionen. Oljeledningene som skal være det økonomiske grunnlaget for kurdisk selvstendighet går gjennom Tyrkia, noe som gir Tyrkia en stor grad av kontroll. Sammen med det gode forholdet mellom presidentene Erdogan i Ankara og Massoud Barzani i Arbil, gjør dette at Tyrkia kan akseptere det kurdiske statsprosjektet.

Den irakiske sentralregjeringa har i realiteten avskrevet den kurdiske regionen, og ledende kurdiske politikere jeg har snakket med later til å være sikre på å få til en skilsmisseavtale med Bagdad. Imidlertid kan det bli krangel når boet skal fordeles. Kurderne gjør krav på betydelige områder i tillegg til de tre provinsene som formelt inngår i dagens selvstyrte region. I oljebyen Kirkuk, som har vært under kurdisk kontroll siden 2014, vaier det kurdiske flagget fra offentlige bygninger. 

Lenger vest har kurdiske styrker tatt kontroll over store deler av Ninava-provinsen, som rommer et mangfold av religiøse og etniske grupper. Disse minoritetene er skeptiske til de kurdiske partiene, men skepsisen til de arabiske muslimene er nok enda større.

Problemene er enda større rundt fjellmassivet Shingal (Sinjar på arabisk). Her bor det hovedsakelig jesidier, som hates og foraktes av både islamister og mange vanlige muslimer.  Området er nå splittet mellom ulike væpnede fraksjoner, hvorav flere er knyttet til regjeringa i Bagdad. Fakta på bakken kan her avgjøre den framtidige grensa mellom Kurdistan og Irak.

Bazanis KDP reiser nå verden rundt for å samle politisk støtte til kurdisk selvstendighet. Internasjonalt er det foreløpig bare Israel som har gitt klar støtte, men det er mange i Washington og andre vestlige hovedsteder som vil ønske en kurdisk stat velkommen når den først er etablert. Noen frykter Kurdistan kan bli rammet av slike konflikter som har ødelagt Sør-Sudan. Mot en slik utvikling taler det faktum at Kurdistan har utviklet sine institusjoner siden 1991. De store kurdiske partiene KDP og PUK kjempet sin borgerkrig for 20 år siden. og vil avgjort ikke ønske en ny runde.

Det vil ganske sikkert ta tid fra en vellykket folkeavstemning til en formell uavhengighets-erklæring, men de fleste observatører innser nå at bare er et spørsmål om tid før verden rommer et selvstendig Kurdistan.

Assyrernes tragedier

christianbodies2

Etter massakren i Semila

De assyriske kristne markerer den 7. august hvert år en massakre som fant sted i den irakiske byen Semila i 1933. Flere tusen ubevæpnede assyrere – menn, kvinner og barn – skal ha blitt slaktet av den irakiske hæren.

Massakren i Semila inngår i en lang rekke rystende overgrep mot assyrerne, som ofte kommer i skyggen av overgrepene mot de armenske kristne. Men folkemordet mot den armenske befolkningen i det osmanske riket for hundre år siden rammet også assyrerne, som var – og er – langt færre. Mer

Some points about the situation in South Kurdistan

 

Massoud Barzani, whose mandate expired in august 2015, wants to see an independent Kurdistan before he steps down as president.

(Paper prepared for the Rafto-foundation in June 2017)

A referendum on independence from Iraq, scheduled for September 25, is expected to get overwhelming support from the voters in The Kurdistan Region of Iraq. A similar referendum in 1995 gave 98 % yeah-votes. The present referendum-plan is opposed by two parties in the Kurdistan parliament, the reform party Gorran and the islamist party Komal. This is not because they do not desire independence for Kurdistan, but because they see the referendum as a tactical move by regional president Massoud Barzani to deflect attention from the serious problems facing the region. Mer

Håp og frykt blant yezidiene

 

photo_2017-05-24_11-01-35

Yezidier i hundretall har brutt med de kurdiske partiene KDP og PKK, og sluttet seg til arabiske militsgrupper som kjemper mot Daesh.

Frigjøring av en rekke landsbyer ved Sinjar etter tre år under okkupasjon av  Daesh vekker blandede følelser hos yezidiene. Den kjente yazidi-representanten Nadia Murad brøt sammen i gråt da hun kunne vende tilbake til landsbyen Kocho der det meste av hennes familie ble var blitt myrdet. Men hun og andre yezidier  frykter å bli offer for en maktkamp om det strategisk viktige Sinjar-området, der en rekke stridende militære styrker nå har etablert seg.   Mer

Tiden for kurdisk selvstendighet er inne.

siwailyHoshyar Siwaily, som er utenrikspolitisk rådgiver for Sør-Kurdistans fungerende president, Massoud Barzani, var
i Oslo 20. og 21. april. Jeg fikk anledning til å stille ham noen spørsmål. Nedenfor følger et redigert referat av vår samtale.


JBV :
Sør-Kurdistan er rammet av kriser på mange områder: dere er i krig mot Daesh, flyktninger fra Irak og nabolandene belaster budsjetter og infrastruktur, oljeprisene har falt, parlamentet fungerer ikke og presidenten sitter på overtid. Hvorfor vil dere ha en folkeavstemning om løsrivelse fra Irak akkurat nå?
Mer

Kurdistan er en suksess.

 

En samtale med Barham Salih.barham

Barham Salih er en sentral politiker i irakisk Kurdistan. Han har blant annet fungert som statsminister i den kurdiske regionen og som visestatsminister i Irak. Salih har i mange år vært en del av ledelsen i partiet PUK.

I denne samtalen sier han blant annet at Sør-Kurdistan (Bashur) er inne i alvorlige politiske og økonomiske kriser, men likevel er på vei mot selvstendighet fra Irak. Han kritiserer også det politiske spillet mellom kurdiske partier og advarer de syriske kurderne mot å blande seg inn i den politiske situasjonen i de kurdiske delene av Irak. Mer

Kurdistan 2016

PKK_AFP_0.jpg

Militant ungdom har startet geriljakrig i kurdiske byer.     PHOTO/ILYAS AKENGIN / AFP / ILYAS AKENGIN

I de pågående krigene mot ISIL spiller kurdiske styrker en viktig rolle både i Irak og Syria, Store områder i begge landene er nå under kurdisk kontroll,. Situasjonen er ustabil, men det er vanskelig å tenke seg en reetablering av arabisk dominerte enhets-stater, med de grenser stormaktene trakk etter første verdenskrig..

Flest kurdere er det i de østlige delene av Tyrkia, der den radikale bevegelsen PKK har ført geriljakrig i mer enn 30 år. PKKs leder, Abdullah Öcalan har sittet i tyrkisk fengsel siden 1999, og for lite mere enn ett år siden erklærte både han og den daværende tyrkiske statsministeren Erdogan at en fredsavtale var nært forestående. Mer

Previous Older Entries