Kurdiske konflikter

PKKs evige leder Abdullah Öcalan

PKKs evige leder Abdullah Öcalan

KDPs evige leder Massoud Barzani

KDPs evige leder Massoud Barzani

Per Anders Todal har i Dag og Tid 32 en fin artikkel om kurdernes rolle i motstanden mot ISIL. Det kan likevel være på sin plass med noen presiseringer.

Det er god grunn til å mislike at NATO ikke protesterer kraftigere, når Tyrkia åpenbart er mere opptatt av å bekjempe PKK enn av å bekjempe ISIL Men så lenge PKK er definert som terrorister av NATO og USA, kan ikke NATO nekte Tyrkia å «forsvare seg» mot organisasjonen. Derimot har Obama og andre NATO-ledere avvist Tyrkias ønske om også å angripe de kurdiske områdene i Syria, der PKKs søsterparti PYD har makta. Mer

Hvor skal krigen mot ISIL ende?

Jawala

I Jawala, sør for Kirkuk, er det spent mellom kurdiske styrker og sjiamilits.

Det er ingen kortsiktig løsning i sikte for de krigsherjede områdene i Syria og Irak. Mengden flyktninger fortsetter å øke. Den kurdiske regionen i Irak, KRG, har tatt imot over en million av dem.  Når det allerede er økonomisk krise og store deler av arbeidsstyrken må krige mot ISIL er det lett å forstå at situasjonen er vanskelig. De kurdiske myndighetene forsøker å være optimistiske, og hevder at Shingal og Mosul snart vil være befridd slik at flyktningene kan vende hjem, men realiteten er ikke oppløftende.

De internasjonale aksjonene ser nok ut til å ha stanset ISILs framrykking, men det går langsomt å drive ekstremistene tilbake. I Kobane er det fortsatt harde kamper, og lite som tyder på at ISIL har tenkt å  gi opp forsøket på å erobre byen. I Irak går det ikke stort bedre. Noen områder øst og nord for Mosul er nok gjenerobret, det samme gjelder mindre områder på Ninavah-slettene, men med dagens tempo vil det at lang tid før det blir mulig for flyktningene å vende tilbake til sine hjem. Mer

NATOs støtte til kurdisk selvstendighet

PKK-gerilja i Makhmour

PKK-gerilja i Makhmour

Den ekstreme islamistgruppa ISIL har vakt forferdelse over hele verden ved sin raske framrykking i Irak. Gruppa har en skremmende ideologi og en enda mere skremmende praksis. Etter at ISIL erobret Sinjar-området og massakrerte flere tusen yezidi-kurdere, rykket den fram mot de kristne assyrerne på Ninava-slettene og truet den kurdiske hovedstaden Erbil. Kurdiske myndigheter og representanter for assyrere og yezidier appellerte til verdenssamfunnet om humanitær så vel som militær assistanse.

USA svarte med å bombe ISIL-stillinger ved Erbil. ISILs offensiv stanset opp, og ekstremistene ble presset tilbake i noen områder. Både USA og flere andre land sendte militære rådgivere og lovte å sende militært utstyr til de kurdiske styrkene. En slik assistanse reiser imidlertid en rekke kompliserte spørsmål. Mer

Krise i Kurdistan

En million flyktninger  har forvandlet livet i Kurdistan

En million flyktninger har forvandlet livet i Kurdistan

For få uker siden trodde Massoud Barzani og andre kurdiske ledere at de hadde alt de trengte for å ta avskjed med Irak og opprette en selvstendig stat. ISILs invasjon og den irakiske hærens flukt overlot alle de omstridte områdene til kurdiske peshmergas, og den nye oljeledningen til Ceyhan i Tyrkia åpnet for økonomisk uavhengighet av Bagdad.

2. august ble illusjonen knust. ISIL erobret Shingal nesten uten motstand. Peshmergas var ikke mere kampdyktige enn den irakiske hæren, og yezidiene som hadde stolt på peshmergas ble overlatt til seg selv. Tusener på tusener overlever fortsatt på tørre gresstrå i fjellene som jo alltid har vært kurdernes eneste venn.

Mer

Abdul Rahman Ghassemlou

Abdul Rahman Ghassemlou: "Kak Doktor!

Abdul Rahman Ghassemlou: «Kak Doktor!

Blant de kurdiske lederne i det tjuende århundre rager Abdul Rahman Ghassemlou høyt, og hadde han ikke blitt brutalt myrdet av iranske agenter i juli 1989, kunne han idag ha vært en mer enn jevnbyrdig konkurrent til Massoud Barzani, Jalal Talabani og Abdullah Öcalan.

Ghassemlou ble født i 1930 og vokste opp Urmia i de østlige delen av Kurdistan, Rojhelat, eller – som det offisielt heter: i den nordvestlige delen av Iran. Blant hans tidlige opplevelser var iranske soldaters angrep på den kurdiske Mahabad-republikken i 1946. 

Ghassemlou vokste opp til å bli en mann med store perspektiver og et internasjonalt overblikk. Han kjente og brukte en lang rekke språk, både de ulike språkene som sorani, farsi, azeri etc som ble brukt i Kurdistan, og flere europeiske språk som han kunne lære seg fordi han i ung alder hadde anledning til å studere både i den franske hovedstaden Paris og i Praha, hovedstaden i det daværende Tsjekkoslovakia, der han traff sin kone Helene. Mer

Kurdisk språkstrid

Lærebøker for ezidi-barn på kurmanji, skrevet med henholdsvis latinsk og arabisk alfabet

Likhetene mellom det reellt eksisterende Kurdistan, KRG, og Norge er flere enn man kanskje skulle tro. Det mest iøynefallende er nok at begge har store oljeinntekter og sliter med å utvikle alternative næringer. Mindre kjent er kanskje at begge sliter med strid om det offisielle skriftspråket.

Som jeg har nevnt tidligere undervises det i Kurdistan ikke bare på kurdisk, men også på flere minoritetsspråk, heriblant turkmensk, assyrisk, arabisk og armensk.  Men heller ikke når det gjelder det offisielle hovedspråket, kurdisk, er alt helt greitt. Mer

Syrias plass i verden

I Sykes-Picot avtalen fra 1921 ville Frankrike og Storbritannia dele Midtøsten slik som dette. Resultatet ble noe annerledes, først og fremst fordi Tyrkia var sterkere enn forutsatt. Wikimedia

Opprørene i Midtøsten har endret regionens karakter for alltid, men vi er ennå i en tidlig fase,  og det er slett ikke åpenbart hvordan det nye Midtøsten blir. Borgerkrigen i Syria preges av de mange konfliktlinjene som løper gjennom regionen; her møtes ulike religioner og etniske grupper  med århundregamle tradisjoner for konflikt og samarbeide.

Her er også det internasjonale samfunnets oppmerksomhet fokusert. Konflikten mellom Israel og nabolandene og de store oljekildene er blant faktorene som gir Midtøsten stor strategisk interesse. Men vi skal passe oss for å tro at stormakts-interessene er den viktigste ingrediensen i den heksegryta Midtøsten idag er blitt. De siste års opprørsbevegelser kjennetegnes nettopp ved at folk i Midtøsten prøver å ta makta over sine egne liv og forme sine egne samfunn, med eller mot stormaktenes vilje.

Land som USA og Israel, som i årtier har skjelt ut Bashar Assad og hans Baath-regime, er idag i en vanskelig situasjon. I flere årtier har jo Assad-dynastiet, liksom Hosni Mubaraks regime i Egypt, vært en garantist for freden i området. Både i Syria og Egypt er det nå sannsynlig at krefter kommer til makta med langt større vilje til  konfrontasjon med den sionistiske statsdannelsen enn de gamle diktatorene. USA og Israel kan naturligvis ikke ta avstand fra de syriske opprørerne, men prøver i stedet å påvirke og styre dem med politiske og økonomiske virkemidler. Den som tolker opprøret i Syria som et utslag av vestlig imperialisme har likevel misforstått situasjonen grundig. Mer

Previous Older Entries

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 72 andre følgere