Moral, butikk og regjering
18 mai 2012 Legg igjen en kommentar
in Uncategorized Stikkord: grønne partier, klima, miljø, Norge, politikk, religion
Torfinn Ingeborgrud fra MDG under Statoils generalforsamling
På Statoils generalforsamling var det økt motstand mot selskapets satsing på canadisk oljesand. En brei allianse av miljøorganisasjoner (herunder Miljøpartiet de Grønne) og urfolk, med støtte fra Den Norske Kirke, presenterte knallhard kritikk av de moralske, økologiske, humanitære og økonomiske sidene ved utvinning av oljesand, og fikk støtte fra en betydelig del av aksjonærene. Også Statoils egne ansatte støtter deler av denne kritikken, men hovedaksjonæren, den norske stat, nekter å lytte.
I etterkant har Opplysningsvesenets Fond, som disponeres av Kirken, erklært at de vil trekke ut sine investeringer fra Statoil. Olje- og energiministeren har reagert med et oppsiktsvekkende utspill i Stavanger Aftenblad, der han blant annet beskylder kirken for ”stadig større tilbøyelighet til å uttale seg om politiske spørsmål, det vil si blande børs og katedral”.
Denne uttalelsen er interessant fordi den avslører et grunnleggende premiss for den omstrukturering av offentlig eide bedrifter som har foregått i mange år. Ordbruken er også interessant; Borten Moe forutsetter at det er nødvendig med et klart skille mellom økonomiske og etiske vurderinger. Forutsetningen er at bedriftene skal operere på markedets premisser og ikke styres av politiske mål. Det er på denne bakgrunnen næringsminister Trond Giske har fått kjeft for å blande seg inn i Telenors salg av sine eierandeler i TV2.
Men denne tankegangen, gjerne kalt New Public Mangement, gjelder ikke bare statlige virksomheter. I kommunestyrer og fylkesting blir det nå forutsatt at kommunale tjenester blir best dersom de organiseres på den mest profitable måten. Derfor hevder for eksempel partiet Venstre at de kommunale tjenestene bør driftes av aksjeselskaper som helst bør være privateid. Skal det offentlige ha eierinteresser må dette ikke føre til at bedriftenes ledelse utsettes for politisk press som kan begrense den økonomiske handlefriheten. Venstre er nok den mest konsekvente forkjemperen for å fjerne politikere fra styrene i kommunale bedrifter, men de er slett ikke aleine. Langt inn i Arbeiderpartiet og SV er det aksept for denne tenkemåten, og i det makt- og profittstyrte Senterpartiet er det akseptert visdom.
I et svar til Ola Borten Moe sier Svein Arne Lindø, leder for Kirkerådet: ”At kirken går foran og viser vei i etisk relevante spørsmål, er ikke noe nytt. Hele Den norske kirkes engasjement for skaperverk og bærekraft har sitt utspring i troen på Gud.” Det er ikke nødvendig å være medlem av Den Norske Kirke, eller for den saks skyld av noe annet trossamfunn innenfor eller utenfor kristenheten, for å innse at de religiøse massebevegelsene har og skal ha et moralsk ansvar. At kirken tar dette ansvaret på alvor burde ikke være grunnlag for kritikk men for anerkjennelse.
De siste årtiene har alle religioner utviklet et engasjement for miljø- og klimaspørsmål. I 1986 ble 800 representanter for alle de største religionene enige om en erklæring som fastslår at mennesket har et moralsk ansvar for å ta vare på jordklodens klima og miljø. Dette er en naturlig videreutvikling av religionenes etiske dimensjon.
Problemet i dag er ikke at for mange stiller moralske spørsmål ved virksomheten til multinasjonale selskaper, men at for få gjør det. Jeg ønsker meg ikke et samfunn med inkvisisjon og kjetterforfølgelser, men jeg ønsker meg et samfunn der både individer og bedrifter vurderer sin virksomhet i et moralsk perspektiv.
Narkokrig i klasserommet
10 mai 2012 Legg igjen en kommentar
in Uncategorized Stikkord: cannabis, grønne partier, helse, medisin, narkotika, politikk, psykedelika, sosialpolitikk
Dette bildet viser en narkohund på Ringstabekk skole i Bærum. FOTO: KRISTOFFER HATTELAND ENDRESEN
I kampen mot narkotika overskrides normale grenser for personvern og rettssikkerhet i økende grad, og protestene blir neglisjert. Det siste mote-tiltaket mot narkotika er uanmeldte besøk med narkohund på skolene. Jurister påpeker at dette er i strid med grunnleggende menneskerettigheter og elevorganisasjonene fortviler, men til liten nytte. Det eneste stortingspartiet som tør å si klart nei til dette er Venstre, og heldigvis fikk de gjennomslag for å modifisere forslaget noe. I Bystyret i Oslo har MDG forsøkt å samle et flertall for å stanse overgrepene.
Krigen mot narkotika har pågått i femti år, og de ulike stoffene denne krigen skal hindre oss i få tak i er likevel mer utbredt enn noen gang. Bekjempelsen av narkotika er ikke basert på rasjonelle argumenter men på et oppkonstruert fiendebilde. All diskusjon om narkotikapolitikken domineres av et antall ”sannheter” som ved nærmere ettersyn ikke holder mål. Påstander av typen ”narkotika er forbudt i de fleste land” er meningsløse, fordi det er selve ulovligheten, altså forbudet, som plasserer et stoff i gruppen ”narkotika”. Dette argumentet gjør forbudet til et hovedargument for fortsatt forbud.
Selve begrepet narkotika er en viktig avsporing i seg selv. Mange tror at de ulike stoffene dette begrepet omfatter har felles egenskaper, men noen definisjon av hvilke egenskaper dette måtte være er så langt ikke lagt fram. Det varierer da også fra land til land hvilke stoffer som er ulovlige, og den viktigste fellesnevneren for stoffer på den norske narkotikalisten er – at de er oppført på narkotikalisten. Likevel er det en utbredt forestilling at ”narkotika” betegner en gruppe stoffer med viktige egenskaper til felles, og at lettere og mere utbredte stoffer (les: cannabis) er ”inngangsporten” til en misbruker-karriere der de tunge stoffene (les: heroin”) er endestasjonen. Ingen forskning har klart å påvise noen slik sammenheng, men argumentet anes som selvinnlysende og trenger tilsynelatende ikke å begrunnes ytterligere. Velutdannede mennesker kan derfor få seg til å skrive at ”narkotiske stoffer … er for de fleste dødelige ved enden av en kort vei.”
Enhver som inntar et forbudt stoff er derfor en misbruker som trenger behandling eller straff. Dette i motsetning til alkohol, der det er normalt å skjelne mellom bruk og misbruk. Ingen ville finne på å påstå at den som tar et glass øl på fredagen fortjener merkelappen alkoholiker. Demonisering av alle de ulike substansene som er samlet i sekken narkotika er så grundig internalisert hos de fleste av oss, at det anses som en selvfølge at normale regler for personvern og rettssikkerhet settes til side. Krigen mot narkotika brukes som brekkstang for å gi politiet utvidede fullmakter. Mer
Bybanen kommer
09 mai 2012 7 kommentarer
in Uncategorized Stikkord: byplanlegging, byutvikling, grønne partier, miljø, politikk, reiseliv, teknologi, Trondheim
Tida arbeider for en moderne bybaneløsning også i Trondheim. Rådmannen har nå lagt fram sin innstilling om ”stamrute øst”. Når denne innstillinga blir vedtatt av Bystyret i slutten av måneden, har Trondheim tatt et langt skritt i retning av et framtidig bybanesystem. Erfaringene fra Bergen viser at en baneløsning gir kollektivtrafikken et løft både i kvantitet og kvalitet. At rådmannen nå ønsker å planlegge for en baneløsning i Trondheim legger på plass et svært viktig premiss for byens framtidige utvikling.
Rådmannen bygger på en utredning fra Asplan-Viak som drøfter muligheten for å bygge en tunnel for kollektivtrafikk mellom Valentinlyst og Bakke bro eller Buran. En slik tunnel vil forkorte reisetida for kollektivreisende fra Tyholt og Valentinlyst, uten å gi noen forbedringer for bilister, og bidrar derfor til å bedre konkurranseforholdet mellom kollektiv og privat transport. Tanken er imidlertid ikke å stanse på Valentinlyst, men å bygge et samband videre via den nye lavutslippsbydelen på Brøset (som forutsetter et godt kollektivtilbud) til Brundalen og Dragvoll. Prosjektet er tenkt tatt inn i Miljøpakka ved neste rullering. Mer
Statoil ut av tjæresand
07 mai 2012 Legg igjen en kommentar
in Uncategorized Stikkord: grønne partier, klima, miljø, politikk, teknologi
Francois Paulette fra Denefolket i Canada forteller hvordan Statoils virksomhet rammer hans folk.
Det er et pinlig paradoks at regjeringa nekter å bruk sin makt til å instruere Statoil om å stanse den skitne tjæresandvirksomheten, når vi nettopp har sett at næringsminister Trond Giske kan gripe svært direkte inn i virksomheten til et annet selskap der staten er majoritetseier – nemlig Telenor. Mer
Kommuneplanens arealdel
04 mai 2012 2 kommentarer
in Uncategorized Stikkord: byplanlegging, byutvikling, klima, miljø, politikk, Trondheim
(Innledning på temamøte om kommuneplanens arealdel, 3. mai 2012).
Et kartblad fra Kommuneplanens arealdel
Dagens møte markerer begynnelsen på behandlinga av kommuneplanens arealdel, selve grunnlagsdokumentet som fastsetter all arealbruk innenfor kommunens grenser. Arealdelen har form av et kart med kommentarer og behandles gjerne sammen med en omfattende tekst som har hatt skiftende navn og nå heter Kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsdelen og Arealdelen kommer til behandling én gang i hver bystyreperiode, mens Økonomiplanen (som i Trondheim også er Kommuneplanens Handlingsdel) behandles sammen med budsjettet hvert år.
Kommuneplanen utarbeides med grunnlag i Plan og Bygningsloven som i sin første setning slår fast at den skal ”fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.” men vi må også forholde oss til andre lover og planer på ulike nivåer. Vi må ta hensyn til barn og unges interesser, vi må ta hensyn til de nasjonale bestemmelsene i Folkehelseloven og Vegtrafikkloven og vi må ta hensyn til Interkommunal Arealplan for Trondheimsregionen, IKAP, som blant annet slår fast at vi skal legge ut arealer til næringsformål på Torgård, til tross for at bystyret tidligere har vedtatt noe annet. Mer
GMO krever industrijordbruk
29 apr 2012 1 kommentar
For 150 år siden formulerte biologen Gregor Mendel det som kalles Mendels arvelære. Våre kunnskaper om livets utvikling har blitt langt større siden da, ikke minst har begrepet gen kommet i bruk for bærerne av arve-egenskaper hos biologiske organismer. Studiet av gener har resultert i mange epokegjørende oppdagelser og ligger til grunn for et stort antall biologiske, medisinske, sosiologiske og filosofiske refleksjoner. Herunder har man også utviklet en teknoogi for å endre gener og dermed påvirke egenskapene hos de organismene genene styrer. I moderne laboratorier kan man modifisere gener, og skape genmodifiserte organismer : GMO.
Bruken av genmodifiserte organismer i jordbruket er den økonomisk viktigste anvendelsen av genteknologi, og den anvendelsen som har vakt størst debatt. Store kapitalsterke selskaper som Monsanto har utviklet varianter av viktige nytteplanter der genomet, altså samlingen av gener som utgjør organismens identitet, er modifisert på en slik måte at planten får nye egenskaper. Selskapene sørger for å ta patent på disse organismene og krever betaling av alle som tar dem i bruk. Det er særlig to typer egenskaper som har vært forsøkt introdusert på denne måten, den ene er resistens overfor sprøytemidler, den andre er evnen til å utvikle giftstoffer som motvirker angrep fra skadedyr og mikroorganismer. Mer
Klima-nøling fra regjeringa
25 apr 2012 Legg igjen en kommentar
in Uncategorized Stikkord: byutvikling, klima, miljø, Norge, politikk
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjelll skal ha ros for at han har klart å levere den lenge etterlengtede klimameldinga få uker etter at han overtok.
Meldinga inneholder mange gode tiltak, men uansett hvordan man regner blir de ikke tilstrekkelige. Det står nok at målsettingene fra klimaforliket står fast, men de er jo som gummistrikk. Innenlandske klimautslipp skal reduseres med 2/3, javel – men 2/3 av hva? 2/3 av dagens utslipp er noe helt annet enn 2/3 av utslippene i 1999, og kutt idag er noe helt annet enn kutt imorgen.
For å få regnestykket til å se tilforlatelig ut, legger regjeringa vekt på å elektrifisere petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Tallene for innenlandske klimautslipp blir da riktig nok penere, men gassen og utslippene den medfører sendes til Tyskland og Holland, mens forbrukerne her i Norge må betale for store investeringer i produksjon av elektrisk kraft. Noe forslag om å slakke på tempoet i norsk oljeutvinning, som ville ført til utslippsreduksjoner såvel innenlands som utenlands, blir ikke diskutert.
Og de vakre målsettingene maskerer i alle fall det grunnleggende spørsmålet: vårt akselererende overforbruk og de gigantiske utslippene dette forbruket forårsaker i andre land. Det er en floskel at utslippene i Kina vokser rasker enn i noe annet land; noe sjeldnere nevnes det at disse utslippene finner sted under produksjon av elektronikk og andre forbruksvarer som eksporteres verden over, – ikke minst til det som gjerne kalles “verdens rikeste land”. Mer
Morgendagens bytrafikk
25 apr 2012 1 kommentar
in Uncategorized Stikkord: byplanlegging, byutvikling, klima, miljø, Norge, politikk, reiseliv, Trondheim
23.og 24. april var det storsamling i nettverket Framtidens Byer. Temaet denne gangen var trafikk og arealplanlegging. For oss fra Trondheim som netopp er ferdig med forhandlingene om andre runde av Trafikkpakka for miljø var det mye kjent stoff.
Det ble understreket fra flere innledere at den sterke veksten i folketall i byområdene vil gi en trafikkvekst som av ikke kan tas av privatbilisme. Det vil rett og slett ikke være areal til å ta unna så mange biler. Det ble ikke minst vist til Urbanets rapport for KS som viser at det vil koste 140 milliarder mere å øke veikapasiteten enn å bygge ut kollektivkapasitet til samme antall reisende.
Vi fikk presentert en analyse av trafikkutviklinga i de største norske byområdene fra Alberte Ruud i Urbanet. Analysen viste at det fortsatt er en betydelig overvekt av trafikken som foregår med privatbil, men også at det foregår en positiv utvikling der kollektivtrafikkens andel av transportarbeidet er økende. Mer
De Grønne fosser fram
15 apr 2012 Legg igjen en kommentar
in Uncategorized Stikkord: grønne partier, klima, miljø, Norge, politikk
MDG-ere samlet til det største landsmøtet i partiets historie
Årets landsmøte i Miljøpartiet De Grønne er avsluttet. Med 137 stemmeberettigede delegater tilstede har det vært det største i partiets historie, og det første der man har lagt fram en meningsmåling som gir oss plass på Stortinget. Det er derfor ikke så underlig at TV2 hevder at møtet var preget av hallelujastemning.
MDG har vært inne i en voldsom vekstperiode i flere år,og tok etter fjorårets lokalvalg plass i en lang rekke nye kommunestyrer. Stemmeandelen på landsbasis endte på 1,3 %, dobbelt så mye som den tidligere rekorden på 0,6%. Veksten gir seg uttrykk i et stort antall nye medlemmer, mange med fortid i andre politiske partier. Mer
Belafonte: artist og aktivist
06 apr 2012 Legg igjen en kommentar
in Uncategorized Stikkord: Afrika, krig og fred, musikk, politikk
En ung Harry Belafonte
Min datter Ranja blogget nylig om Harry Belafontes selvbiografi, og lot meg etterpå låne boka, som heter My Song.
For dagens unge generasjon er navnet Harry Belafonte kanskje ukjent, men han var en betydelig sanger og skuespiller i flere årtier, og dessuten en aktiv samfunnsdebattant. For en fattig gutt oppvokst dels på Jamaica og dels i Harlem, New York, har han gjennomført en bemerkelsesverdig klassereise – uten å glemme sin røtter.
Harry var som arbeidsløs skuespiller en kjent skikkelse i New Yorks jazzmiljø, og da han første gang opptrådte som sanger stilte – uten forvarsel – Charlie Parker og andre toppartister som backingband! Harry var opptatt av å overleve, men fant snart ut at glatte popsanger ikke var tingen. Han forsøkte seg med folkesanger og protestsanger av ulike slag og fikk en viss anerkjennelse, men det var først med LPen Calypso i 1956 han nådde ut til det helt store publikum. Dette ble historiens første millionselgende LP, men han skulle lenge slite med å bli kvitt betegnelsen “calypsosanger”, og ble dessuten kritisert for å kommersialisere de ofte upolerte og direkte calypso-sangene han gjorde karriere med.
Belafonte så seg selv først og fremst som skuespiller, (han skriver at hans talent som skuespiller fikk folk til å tro han kunne synge), og spilte i mange filmer. Men Hollywood var dominert av en rasistisk praksis som sterkt begrenset muligheten for fargede skuespillere, og som f. eks. gjorde det umulig å vise et en svart mann kysset en hvit kvinne; derfor måtte romantikken i slike filmer som Island in the Sun redigeres bort.
Rasismen i showbusiness var selvfølgelig bare en bleik refleksjon av den harde rasismen ute i samfunnet, og spesielt i sørstatene der man på den tida fortsatt hadde et strengt raseskille håndhevet av grupper som Ku Klux Klan med røtter langt inn i politi og politikk. Mer
Siste kommentarer