Ekstremvær i vente
25 jan 2012 2 kommentarer
in Uncategorized Stikkord: byplanlegging, klima, miljø, Norge, politikk
Rajendra Pachauri i Oslo
I en tidligere blogg skreiv jeg om ekstremværet rundt årsskiftet og den sannsynlige sammenhengen med menneskeskapte utslipp av klimagasser. Det er et økende fokus på tilpasning til klimaendringer vi ikke kan forhindre.
Forleden hadde jeg anledning til å høre lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, forklare sammenhengen mellom ekstremvær og klimautslipp, sammen med andre klima-eksperter og miljøminister Erik Solheim.
Det er en forsmak på IPCCs femte hovedrapport som ble presentert i Oslo tirsdag, nærmere bestemt en delrapport med tittelen Spesialrapport om håndtering av risikoen for ekstreme hendelser og katastrofer for å forbedre tilpasningen til klimaendringer.
Diagram over risikovurderinger
Hovedkonklusjonene fra delrapporten er oversatt til norsk og ble presentert av Pachauri og Solheim sammen med sentrale medforfattere til delrapportens ulike kapitler. I motsetning til hva mange såkalte «klimaskeptikere» later til å tro, var de intelligente kunnskapsrike og sympatiske i sin framtreden. De utgjør en liten del av de mange tusen forskere som arbeider for å øke våre kunnskaper om klima. innenfor rammen av FNs klimapanel, IPCC.
Lederen selv, Rajendra Pachauri, forklarte at hensikten med delrapporten er å vurdere risikonivået. Det er åpenbart at ekstreme klima-hendelser vil ramme skeivt, og at de fattige vil rammes hardest. Dette er et av hovedproblemene delrapporten avdekker. Kunnskap er nødvendig for å redusere skader. Vi må identifisere metoder og midler som gjør det mulig å tilpasse seg de endringene vi ikke kan unngå.
Miljø- og utviklingsminister Solheim påpekte at klimaendringer ikke bare truer mennesker, men mange utgjør en direkte trussel mot mange arters eksistens. De er et globalt problem. Samtidig understreket han at det er kommunene som må ta ansvaret for å forebygge klimaendringer. IPCCs rapport forsterket og bekrefter innholdet i fjorårets rapport om klimaendringer i Norge
Vi må se på denne minikonferansen som en del av oppløpet til Norges egen klimamelding som er lovet framlagt i løpet av første halvår 2012. De fakta som kom fram understreket alvoret i situasjonen og vil forhåpentligvis bidra til å styrke miljøsida i dragkampene som pågår innad i regjeringa.
De framlagte dataene viser at det antakelig blir mindre alvorlige klimaendringer i Skandinavia og Nordeuropa enn i Middelhavsområdet, men det betyr ikke at vi slipper unna. Vi får blant annet problemer med vind og vann. En av innlederne mente vi vil få tre slags vannproblemer; knyttet til henholdsvis for mye vann, for lite vann og forurenset vann. En variant av vannproblemene er selvsagt problemer knyttet til for mye og for lite snø.
Tilfeller med ekstrem nedbør og oversvømmelser vil øke i det meste av Europa, og vil forsterkes av havstigning, men også dette problemet vil slå verst ut for fattige land: skadene kan koste opptil 8 % av GDP for fattige land men de vil kanskje begrense seg til 0,1 % for de rikeste.
I arbeidet for å begrense skadevirkningene av ekstremvær vil byplanlegging stå sentralt. Lokale myndigheter må sørge for at lokal kunnskap og erfaring integreres i arbeidet for å redusere skadevirkninger. Det er store forskjeller i lokalsamfunnenes evne til å møte endringene. Klimatilpasning må skje innenfor eksisterende infrastruktur, men den må fornyes og utbedres.
Flere innledere understreket at det er klokt å handle selv om vi ikke kjenner risikoen i detalj. – risikoen er større når vi veit lite enn når vi veit mye. Forskjellen på klimaendringer og naturlige variasjoner er i denne sammenhengen irrelevant, vi må ta høyde for begge deler.
Jeg vi avslutte denne bloggen med å referere fra innlegget til Karen O’Brien. Hun sa det er viktig å erkjenne menneskets egen rolle i utvikling av klimaendringer. Aldri før har mennesket påvirket naturens kretsløp så kraftig over så lang tid. Vi beveger oss inn i et ukjent område. Men hvordan kommer vi fram til et bærekraftig samfunn?
Vi må utvikle nye fortellinger som kan lede oss dit vi trenger å gå, som kan legge til rette for dyptgripende forandringer og tilpasset styring. Disse fortellingene må utvikles mens vi beveger oss fram mot et mål som er i stadig bevegelse. Våre etterkommere vil huske oss.
Marta Steinsvik (3)
19 jan 2012 2 kommentarer
in Uncategorized Stikkord: krig og fred, litteratur, medisin, motkultur, New Age, Norge, religion, sosialpolitikk, teosofi
Marta Steinsvik var et stort menneske. Det var dimensjoner over hennes innsats, Hun beveget seg helt fra ungdommen på områder der hun møtte stor motstand, men hun holdt på sitt og skaffet seg kunnskap til å underbygge sitt syn. Med sin store energi var hun istand til å påvirke mange, nesten hundre år før Internett, og lenge før radio og TV ble allemannseie.
I tidligere blogger har jeg omtalt Marta Steinsviks innsats som landsmålsforkjemper og anarkist, som tilhenger av madame Blavatskys og Rudolf Steiners okkulte teorier, som forkjemper for kvinners stemmerett og rett til å velge utdanning og yrke, som ivrig utbreder av Zions vises protokoller og som aktiv motstander av den katolske krike.
Men hun hadde enda flere farger i sin sjel. Mer
Marta Steinsvik (2)
16 jan 2012 3 kommentarer
in Uncategorized Stikkord: islamisme, Norge, religion, teosofi
I forrige blogg skreiv jeg om Marta Steinsviks preken i Grønland Kirke i 1921, og reaksjonene på den. Om hennes opptreden var omstridt, markerte den likevel at hun tok offentlig standpunkt for Den Norske Kirke og dens teologi. På denne tida meldte hun seg også ut av Antroposofisk Selskap og gjenopptok kontakten med Teosofisk Samfunn der Eva Blytt på denne tida var den mest framtredende skikkelsen.
Årsaken til bruddet med den organiserte antroposofien skriver Solbrekken lite om, men det antydes å ha sammenheng med hennes mislykkede kurtise av Der Doktor. Ingenting tyder på at hun hadde mistet troen på Steiners kosmologi. I Teosofisk Samfunn var det i prinsippet adgang for tilhengere av enhver trosretning, mens en av årsakene til bruddet mellom Steiner og Besant var at Steiner nektet tilhengere av teosofen Jiddu Krishnamurti å delta i det arbeidet han ledet.
Steiner hadde overtatt fra Blavatsky et syn på menneskets utviklingshistorie basert på suksessive raser og kulturer. Slike teorier lar seg godt forene med klart rasistiske holdninger, og i Europa mellom verdenskrigene betydde dette først og fremst antisemittisme. Marta Steinsvik var blant dem som forente Steiners lære med agitasjon mot jøder, hun reiste blant annet land og strand rundt med foredrag der hun forklarte hvordan jødenes planer for verdensherredømme ble bevist av Sions vises protokoller, et skrift som forlengst var fastslått å være et falskneri.
Marta Steinsvik (1)
15 jan 2012 2 kommentarer
in Uncategorized Stikkord: anarkisme, litteratur, motkultur, Norge, religion, teosofi
Ingeborg Solbrekkens bok om Marta Steinsvik har etter få dager på markedet allerede vakt betydelig oppmerksomhet; den er blant annet anmeldt i Vårt Land og Klassekampen og grundig presentert i Morgenbladet.
Det er gledelig at det omsider har kommet en biografi om Steinsvik, som var ei viktig, men,ofte oversett, drivkraft i det intellektuelle liv i Norge i første halvdel av det tjuende århundre.Boka er kan hende i lengste laget men velskrevet og absolutt lesverdig.
Jeg nevnte i en tidligere blogg Hulda Garborgs innsats for norsk kulturbygging; en innsats som etterhvert er blitt godt kjent, selv om også hun gjerne faller i skyggen av sin mere berømte mann Arne Garborg. Garborg utgjorde sammen med Ivar Mortensson Egnund og Rasmus Steinsvik en gjeng som med utgangspunkt i Krapotkins anarkisme utviklet en radikal norsk nasjonalisme der målstrevet sto sentralt.
Det er på tide at de sterke kvinnene som var bakkemannskap for denne guttegjengen blir trukket fram. Marta Steinsvik viser seg å ha vært et arbeidsjern av de sjeldne. Følger vi Solbrekken har hun nedlagt vel så mye arbeide i den sentrale nynorskavisa 17de mai som sin langt mere anerkjente mann, redaktør Rasmus Steinsvik. Mer
Bin Ladens slagskygge
12 jan 2012 2 kommentarer
in Uncategorized Stikkord: India, Irak, islamisme, krig og fred, kurdistan, Midtøsten, politikk, terrorisme
USA svarte på Al Qaedas angrep 11/9 2011 med massiv militær makt i Afghanistan og Irak. Amerikanernes kulturblinde brutalitet bidro til å underbygge budskapet fra al Qaedas leder, Osama Bin Laden, og utløste en bølge av islamistisk voldsbruk i Midtøsten og Europa. Mange fryktet at vi sto overfor en ødeleggende konflikt mellom sivilisasjoner. 10 år seinere ser vi likevel at USA er ute av Irak og trapper ned sitt militære engasjement i Afghanistan, mens Osama bin Laden er død og al Qaeda ligger med brukket rygg.
Befolkningen i Midtøsten marsjerer i gatene og roper på demokrati. Forståsegpåere forkynner nok med skingrende røst at islamistene har gått seirende ut av den arabiske våren, men det bør være åpenbart at det iallfall ikke er bin Ladens variant av islamisme vi kan forvente oss når støvet fra de mange opprørene i Midtøsten har lagt seg.
I det hele tatt bør analysene av den arabiske våren, så vel som krigen mot terror, med alle sin uavklarte spørsmål, baseres på litt større nøkternhet og mere nyanserte vurderinger. Til dette er Jason Burkes nye bok “The 9/11 Wars” et utmerket hjelpemiddel. Boka har da også blitt møtt med rosende anmeldelser både fra høyreorienterte kommentatorer og fra venstresida i politikken. Mer
Barnevern uten grenser
08 jan 2012 Legg igjen en kommentar
in Uncategorized Stikkord: asylpolitikk, barnevern, innvandring, sosialpolitikk
Et tomt soverom, der to indiske småbarn skulle bodd. Foto: ZEYNEP GØCMEN/Ny Tid
Mange barn har det vanskelig i sine hjem, og noen blir utsatt for omsorgssvikt eller tilmed grove overgrep i sin egen familie. Det offentlige barnevernet har derfor en viktig oppgave. Nettopp fordi denne oppgaven er så viktig og så følsom er det nødvendig å følge barnevernet med et kritisk blikk. Dette er jo et byråkrati som årlig fjerner tusenvis av barn fra deres familie. Bare i 2010 ble 12.492 barn flyttet bort fra sine biologiske foreldre av barnevernet i Norge, og tallet er økende
Det er å håpe at de fleste av de barn som det offentlige overtar omsorgen for opplever en bedre livskvalitet enn før omsorgsovertakelsen, men unntakene er dessverre altfor mange. Både innen institusjoner og i fosterhjem blir barn utsatt for misbruk, mishandling og annen nedverdigende behandling.
Samtidig er det slik at kritikk av barnevernet avfeies og neglisjeres. Det gjennomføres hyppige vurderinger av barnevernet, men disse går gjerne på struktur og organisering, ikke på de ansattes inngrodde holdninger. Et antall saker i den siste tida demonstrerer dessverre at det nettopp på dette området er betydelige problemer. Mer
Grenser for rus
04 jan 2012 5 kommentarer
in Uncategorized Stikkord: cannabis, helse, miljø, narkotika, Norge, politikk
Påvirkede sjåfører er skyld i mange alvorlige trafikkulykker
Norge innfører den 1. februar nye bestemmelser i vegtrafikkloven som behandler påvirkning av ulike berusende og bedøvende stoffer hos bilførere. Tidligere har vi som kjent en grense på 0,2 promille alkohol i blodet hos bilførere.
Lovendringene innebærer at et fagråd skal fastsette grenseverdier for de aktuelle stoffene. De nye bestemmelsene presenteres som et middel til å luke ut berusede og bedøvede sjåfører fra trafikken, og dermed redusere ulykkestallet på veien. Likevel har det vært framført kritikk fra ulike hold. Enkelte har fryktet at en slik lovendring er et skritt på veien mot det marerittet som heter Legalisering, mens det blant brukere av illegale rusmidler og folk som får utskrevet sterke medisiner på resept er en frykt for å bli fratatt retten til å kjøre bil.
Bilen oppleves som en nødvendighet av mange, men det er likevel ikke en menneskerettighet å kjøre bil . Det kreves våkenhet for å håndtere et motorisert kjøretøy i høy hastighet og/eller tett trafikk. Den som har redusert reaksjonsevne, uansett årsak, kan ikke ha rett til å sette seg bak rattet. Mer
Klimaendringene kommer
01 jan 2012 2 kommentarer
in Uncategorized Stikkord: byutvikling, klima, miljø, Norge, politikk, Trondheim
Det gamle året takket for seg med en serie voldsomme høststormer, og det nye året begynte med et leirras ved Esp på Byneset i Trondheim. De høyrøstede klimaskeptikerne er for en gangs skyld tause, eller nøyer seg med å mumle at det bare er naturlige endringer.
Det nytter ikke lenger å fornekte at klimaet endrer seg, eller at det endrer seg nettopp på den måten klimaforskerne har antatt. I tillegg til å dempe klimaendringene ved å redusere utslipp må vi derfor forsterke innsatsen for klimaberedskap. I bakgrunnen lurer forsikringsbransjen med trusler om avkorting og økte premier.
Det er likevel forunderlig hvor dypt motviljen mot å erkjenne et medansvar stikker: Frp’s stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug sier følgende til Uke-adressa’s nyttårs-utgave: ” Å påstå at mennesket er herre over disse tingene (…) framstår for meg som et desperat forsøk på å skape en illusjon av kontroll.” I god Frp-stil setter stortingsrepresentanten her saka på hodet. Det er ikke menneskelig kontroll over naturen som er problemet; problemet er mangelen på kontroll. Mer
Moderne tid
31 des 2011 Legg igjen en kommentar
in Uncategorized Stikkord: Afrika, India, krig og fred, New Age, Norge, religion
Primstaven målte årets gang
Vi lever på en planet i et stadig skiftende univers: mange fenomener gjentar seg regelmessig, andre med ujevne mellomrom. For å holde greie på årstider, månefaser og andre begivenheter har menneskene konstruert ulike systemer for tidsregning; kalendre. Etter den gregorianske kalenderen er vi nå på vei inn i år 2012 etter Kristus (skjønt det med Kristus er blitt valgfritt; mange akademikere vegrer seg for å snakke om “etter Kristus” -e Kr.- og bruker i stedet “etter vår tidsregning” – evt).
Nyttår er en viktig dag i enhver kalender; men det kan være verdt å huske at kalendre kan utformes på ulike måter og endres etter som det passer. I år har Samoa vært først til å feire inngangen til et nytt kalenderår, mens øyriket var sist ute ved forrige årsskifte. Dette har samoanerne fått til ved å flytte den internasjonale datolinja og hoppe over en dag. Litt mere omfattende var det da det flerkulturelle riket Danmark-Norge innførte den gregorianske kalenderen i år 1700. Dagene mellom 18.februar og 1. mars ble rett og slett borte. Derfor skjedde det ingenting i Norge i siste halvdel av februar år 1700. Det er et hull i historien.
Den kalenderen Danmark-Norge forlot for mere enn tre hundre år siden var den julianske som fortsatt brukes av ortodokse kirkesamfunn. Andre religioner har også sine egne kalendre; Hinduiske vismenn hevder vi er i midten av den 432 000 år lange Kali Yuga, mens vi etter jødisk tidsregning befinner oss i år 5772 etter verdens skapelse, og etter muslimsk tidsregning er i år 1389 etter profeten Muhammed (fvmh). Mer
Ranheim før Kvitekrist
29 des 2011 7 kommentarer
in Uncategorized Stikkord: religion, byplanlegging, arkitektur, Trondheim, Norge
Slik kan helligstedet på Ranheim ha vært.
Et oppsiktsvekkende arkeologisk funn ved Ranheim, straks øst for Trondheim sentrum, avdekker svakheter ved rutinene for vern av fornminner. Arkeolog Preben Rønne mener å ha avdekket et norrønt kultsted, et VE, det eneste komplette kultstedet av denne typen vi kjenner til, men allerede før oppdagelsen hadde Riksantikvaren gitt tillatelse til utbygging, og rutiner for å trekke en slik tillatelse tilbake finnes tilsynelatende ikke.
Sommeren 2010 gjennomførte arkeologer fra NTNU undersøkelser av et felt kalt Nedre Humlehaugen, som var regulert til boligbygging. Det var registrert en gravhaug og andre mulige vikingtids-minner på stedet, noe som gir automatisk vern etter lov om kulturminner. Gravhaugen føyde seg inn i en lang rekke tilsvarende minner fra jern- og bronsealder i dette området, og da utbyggeren, Maja Eiendom, søkte om dispensasjon innvilget Riksantikvaren dette. Som vanlig i slike tilfeller ble dispensasjonen gitt under forutsetning av at det først ble gjennomført arkeologiske undersøkelser. Og når Riksantikvaren hadde gitt dispens gikk utbyggings-saka enstemmig gjennom i Bygningsrådet, Byutviklingskomiteen og Bystyret våren 2010. Mer
Siste kommentarer