Avisene presenterer av og til en guide som visstnok skal gjøre det lettere for oss å plukke ut den beste banken. Men min bank blir aldri utpekt som den beste, til tross for at den har et helt enestående spektrum av tilbud. Det kommer nok av at Cultura sparebank ikke deltar i konkurransen om lavest gebyrer. Den er til gjengjeld uovertruffen når det gjelder sosial og økologisk profil. (les mer …)
Det ligger en vakker og innholdsrik symbolikk i at Albert Hoffmann forlot sitt 102 år gamle fysiske legeme mens akademikerne nok en gang diskuterer hva som egentlig skjedde i det mytiske året 1968.
Det kan ikke herske tvil om at de kulturelle jordskjelvene som knyttes til dette årstallet ville utviklet seg svært annerledes uten tilsetningen av Hoffmanns mest kjente oppdagelse: Lysergsyrederivat 25; gjerne forkortet til LSD-25, eller bare LSD.
Albert Hoffmann sovnet fredelig inn i sitt hjem utenfor Basel den 30 april i år. I denne byen der Sveits grenser til Tyskland og Frankrike arbeidet han i over 40 år på laboratoriene til legemiddelfirmaet Sandoz (nå Novartis). I 1938 syntetiserte han en rekke derivater av soppen meldrøye eller ergot, men fant ingen anvendelse for dem. 5 år seinere tok han, på en innskytelse, derivat nummer 25 fram igjen for å granske det nærmere, og etter antakelig å ha fått en mikroskopisk mengde på huden registrerte han underlige psykiske endringer i seg selv; det inntrådte en drømmeaktig og behagelig sinnstilstand. Hoffmann gjennomlevde menneskehetens første syretrip. (les mer …)
24. april i år vedtok Trondheim Bystyre en ny trafikk og miljøpakke som i sin klare klimaprofil også har et punkt om bruk av biogass som drivstoff i kollektivtransporten. Som leder for bystyrets klimautvalg dro jeg derfor på gasskonferanse.
Den 15 norske gasskonferansen ble arrangert i Bergen 28. og 29 april 2008. Jeg har ikke vært på noen av de tidligere, men ble positivt overasket over det store fokus programmet la på klimautfordringene. Dette tror jeg er et nytt fenomen på en konferanse hvis formål jo er å fremme bruken av den fossile ressursen som i Norge kalles naturgass, men som man f.eks. i Sverige kaller fossilgass. De fleste foredragene finnes på gasskonferansens nettsider .
Det er nå er gått 20 år siden den eneste gang stridsgass har vært brukt mot en hel by : det skjedde da Saddam Husseins hær den 16. mars 1988 kastet gassbomber over byen Halabja som var inntatt av peshmergas fra Kurdistans Patriotiske Union (PUK) med god hjelp fra den iranske hæren. (les mer …)
Igår kjørte vi opp i Ghats-fjellene til Ponmudi, et naturreservat i 1100-meters høyde. Området er viktig for biologisk mangfold og store skilt oppfordrer folk til ikke å kaste søppel eller ødelegge naturen. men glasskår og plastflasker lå likevel slengt overalt og på en høy nut fant vi ei brukt bleie på et godt synlig sted
Det er ikke uten problemer å finne fram her, når vi ikke kan lese skiltene på busser og veier, og knapt nok ville kunnet uttale dem i noe fall. Busskonduktøren så forundret på meg da jeg ba om en billett til Bolundulum, men etter et øyeblikks ettertanke foreslo han Kallambalam istedet, hvilket jeg godtok. Så avkrevde han meg 33 rupier, rundt en femmer i norske penger, akseptabelt for en times bussreise i halsbrekkende fart.
Fra Varanasi for vi gjennom lufta tilbake til Delhi og derfra østover til Orissa. På flyplassen i hovedstaden Bhubaneswar ble vi møtt av Satyabrata Misra og hans sønn Dellan. De ga oss blomster og tok oss med til sit hjem et par timers kjøring mot nordøst. Det var en sterk kontrast mellom den fredelige landsbyen Chhatra og det hektiske bylivet vi hadde opplevd i India fram til nå, men til tross for de store folkemengdene i byene, er det fortsatt på landsbygda flertallet av Indias millioner lever sitt liv. (les mer …)
Det ble bare et kort opphold i Jaipur, der det mest minneverdige kanskje var besøket på fortet i den gamle hovedstaden Amber, utenfor byen og det myldrende livet av andre dyr enn mennesker; foruten slike velkjente dyr i norske byer som hunder, katter, rotter og mus, støtte vi på kyr og vannbøfler, geiter, sauer, griser, hester og esler, kameler og elefanter samt flere sorter aper, samt påfugler, ørner, duer og mange andre slags fugler.
Så var vi som snarest innom i Agra, der vi måtte oppleve Taj Mahal på nært hold. Den kjente hovedbygningen er langt mere imponerende i virkeligheten enn noen bilder kan gi inntrykk av, og den er dessuten fortryllende plassert i en ramme av hager, basseng og andre bygninger, som hver for seg kunne være en verdensberømmelse verdig. Ingen beskrivelse kan yte rettferdighet til et slikt høydepunkt i menneskelig skaperkraft . (les mer …)
Og da er vi, Arnhild og jeg, kommet til Jaipur i Rajasthan etter fire hektiske dager i Indias hovedstad, Delhi. Det går opp for meg at det er over tretti år siden jeg var i Delhi sist.
Byen er like hektisk og fargerik som før, men den økonomiske veksten har hatt en utilsiktet bieffekt: luftforurensning. Lufta i Delhi er så tjukk at du ikke kan se mere enn 50 meter foran deg. Nå var effekten dessuten forsterket av en ekstrem kuldebølge. Vi nordboere hutret på hotellrommet, og tok på oss alle klærne når vi skulle ut. (les mer …)
Så skriver vi første januar 2008. Konger, presidenter og statsministere holder sine nyttårstaler, og i all beskjedenhet gjør jeg meg noen tanker jeg også.
Det er mulig å se flere oppløftende tendenser i året som gikk. Klimaendringene kom på dagsorden som aldri før, og situasjonen i Irak viser klare tegn på forbedring. Optimismen bør likevel være forsiktig på begge disse punktene. (les mer …)
