Hva nå for Irak?

Med tilbaketrekkinga av amerikanske (og allierte) styrker fra de irakiske byene har utviklinga i Irak nådd en ny fase. Det er ingen tilfeldighet at dette skjer samtidig som den irakiske regjeringa gjennomfører første runde i forhandlinger med de internasjonale oljeselskapene. En tredje faktor i spillet er de regionale valgene i Kurdistan som finner sted 25. juli.

Nouri al-Maliki

Statsminister Maliki som av mange observatører ble spådd en kort regjeringstid, har nok en gang vist seg som en handlekraftig og motivert politiker. Hans autoritet ble da også styrket gjennom framgangen for hans Dawa-parti i lokalvalgene tidligere i år.

Blant hovedpunktene i Malikis program er arbeidet for å lege sårene i det irakiske samfunnet og styrke den nasjonale enheten på bekostning av de religiøse og etniske motsetningene som har manifestert seg i sekterisk vold. Utenforstående har en tendens til å fokusere på Malikis sjiamuslimske bakgrunn, og assosierer ham derfor med trosfellene i nabolandet Iran, men dette er en feilslutning. Rett nok ønsker Maliki å opprettholde et godt forhold til sin store nabo i øst, men han han har ingen grunn til å elske det iranske regimet. Religiøst sett tilhører forøvrig Maliki en annen grein av sjia-islam enn makthaverne i Teheran. Maliki slutter seg til storayatollah Sistani som mener religion og politikk tilhører ulike sfærer, mens Irans reelle hersker storayatollah Khamenei avviser et slikt skille.

Terror, fildeling og overvåking

Demonstrasjonene i Iran nylig viste betydningen av at internett forblir usensurert

Internettet byr på store muligheter så vel for informasjonsfrihet som for informasjonskontroll. Under urolighetene i forbindelse med valget i Iran spilte internett en viktig rolle; netstteder som Facebook og Twitter ga demonstrantene tidligere uante muligheter til kommunikasjon, men det iranske regimet gjorde sitt ytterste for å begrense disse mulighetene, slik andre regimer, ikke minst det kinesiske, også stadig forsøker.

Overvåking av internett er bare ett aspekt av en mere generell utvikling retning av økt kontroll over borgeres liv, som gir seg utslag i f.eks. videoovervåking av offentlige og private rom, og stadig utvidede fullmakter til politi og overvåkingstjenester. Mange ulike og oftest gode hensikter brukes for å legitimere hvert skritt i retning av styrket overvåking av hver enkelt av oss. Derfor har ulike myndigheters ønske om å etablere kontroll over bruken av internett nå fått en uventet alliert i kunstnerorganisasjoner som ivrer for lovforbud mot fildeling.

Rakner det for forbudspolitikerne?

FNs byrå for narkotikakontroll, UNODC, har nylig offentliggjort sin årlige rapport. Den inneholder en detaljert gjennomgang av produksjon og omsetning av illegale rusmidler i alle verdens land. Det mest oppsiktsvekkende ved årets rapport er at byråets sjef, Antonio Maria Costa, for første gang tar til orde for skadebegrensningspolitikk. Han understreker nå at narkotikamisbruk først og fremst er en medisinsk og ikke en juridisk utfordring. Med dette har da Costa snudd 180 grader på et vesentlig punkt: han har nemlig tidligere brukt mye energi på å bekjempe den skadebegrensningspolitikken som er utviklet først og fremst i europeiske land som Tyskland, Sveits og Nederland, og som har hatt betydelig gjennomslag også i Norge.

Den britiske organisasjonen Release har tatt friske virkemidler i bruk for å vitalisere debatten om ruspolitikk.

Når FNs narkogeneral nå finner å måtte endre kurs og retorikk, er det på bakgrunn av en voksende internasjonal opinion som krever en mere realistisk tilnærming til rusmiddelkontroll. Jeg har tidligere nevnt oppropet for ny narkotikapolitikk fra en latinamerikansk kommisjon, og det seige arbeidet som utføres i Norge av bl.a. Foreningen for Human Narkotikapolitikk og internasjonalt av slike grupper som ENCOD , Transform og Stop the Drug War. Mange av disse gruppene har utarbeidet solide forslag til mere fornuftig regulering av rusmidler, men det forekommer også friskere utspill, som den store kampanjen lansert tidligere i år av denbritiske organisasonen Release under slagordet Nice People Take Drugs.

To skritt tilbake i Trondheim

Det er store dimensjoner over prosjektet i Grilstadfjæra

Trondheim har de siste åra ført en fortettingspolitikk – planarbeidet har hatt som overordnet mål å hindre byspredning og skape en mere kompakt by. En slik politikk fremmer viktige miljømålsettinger som å redusere behovet for bilkjøring og annen transport, og derigjennom også redusere såvel utslipp av klimagasser som annen forurensning.

Men bystyrets flertall har satt fortettingspolitikken i revers gjennom to store planvedtak de siste ukene. De er vedtatt å la private utbyggere skape en helt ny bydel på Grilstad og en gigantisk soveby på Sæterbakken. Miljøpartiet De Grønne har forgjeves argumentert mot begge disse ukloke vedtakene.

Presset mot norsk kultur

Norsk identitet i forvandling

Det er ikke så greitt å være norsk. Særlig ikke hvis en mener at kulturell identitet er noe som kan fryses fast i ett historisk øyeblikk. Når var vi som norskest – i 1814, i 1905 eller i 1945? Eller kanskje under avstemningene om norsk EU-medlemskap i 1972 og 1994?

Hvert eneste år svulmer iallfall de norske bryst i felles lidenskap den 17. mai. Men hvilke kulturelle elementer er det egentlig vi er felles om på slike dager? Og hvis norsk kultur er under press, slik mange mener, hvem er det da som presser?

Grønn bølge i Europa

Caroline Lucas, leder for de engelske grønne, følger valget.

Det trillet bare inn med nye mandater til de grønne partiene da de første resultatene kom inn fra valgene til nytt Europaparlament. Det dabbet av litt utover kvelden, og bare Frankrike innfridde til slutt de store grønne forventingene, men samlet er det en klar framgang for oss grønne .

Norge må nok fortsatt finne seg i å stå på gangen i EU-parlamentet, men med Eva Joly på plass i Brüssel/Strasbourg har vi i det minste en finger på pulsen.

Til tross for at det samlede antallet mandater er redusert, har De Grønne fått flere delegater fra de fleste vesteuropeiske land. I de nye eu-landene i Øst har grønne partier har større problemer med å etablere seg, men vi får iallfall inn en grønn representant fra Latvia.

Framgangen i Frankrike er helt enestående – det ser ut til at stemmetallet er mere enn fordoblet, noe som i stor grad skyldes Eva Jolys popularitet – hun har til og med fått drahjelp fra Unge Venstre – men vi øker vi antallet mandater også i Tyskland, Holland, Belgia, Finland, Sverige og Hellas (den første grønne EU-grekeren) .

Skjebnevalg i Kurdistan

Den autonome kurdiske regionen i det nordøstlige Irak liker å framstå som en demokratisk bastion i Midtøsten. Gjennomføringa av de regionale valgene den 25. juli i år vil avgjøre om betegnelsen er berettiget. For første gang møter de to dominerende partiene en reell opposisjon ved valgurnene. Spørsmålet er om de vil akseptere et valgnederlag.

Massoud Barzani og Jalal Talabani deler idag makta i Sørkurdistan.

Helt siden det kurdiske selvstyret oppsto i 1991, som en bivirkning av den internasjonale aksjonen for å frigjøre Kuwait fra irakisk okkupasjon, har de to store partiene KDP og PUK dominert området. Begge styres av en dominerende skikkelse, KDP av Massoud Barzani som har arvet vervet fra sin far den berømte Mustafa Barzani, og PUK av partiets grunnlegger Jalal Talabani.

Døde fildelere rider videre

Grateful Dead, som ble opprettet i 1965 og spilte sin siste konsert i 1995, var blant de mest populære bandene i USA, ikke minst på grunn av sine hyppige turneer. Med sine dype røtter i hippiekulturen var Grateful Dead dessuten et kulturfenomen som vi ikke har sett maken til i Europa (skjønt et sted mellom Pink Floyd og Gong kan være en antydning).

Mange aspekter av moderne datateknologi utviklet seg raskt i det samme psykedeliske miljøet som Grateful Dead. Blant de toneangivende figurene her var Stewart Brand som fra 1967 av redigerte det alternative leksikonet Whole Earth Catalog og som i 1985 var sentral i opprettelsen av databasen the WELL (Whole Earth ‘Lectronic Link), et pionerprosjekt i interaktiv kommunikasjon (over oppringt samband) som ble en viktig pådriver for utvikling av internettets muligheter, der man blant mye annet også hadde livlige diskusjoner om musikken til Grateful Dead. Sammenhengen mellom det psykedeliske miljøet og datateknologiens utvikling til internett er skildret i Fred Turners bok From Counterculture to Cyberculture.

Den grønne vegetarbølgen

Kjøttforbruket øker og øker i den rike delen av verden, uten at folk blir hverken lykkeligere eller sunnere av den grunn, men en motsatt bølge vokser også i styrke.

Vegetarisk kosthold blir stadig mere populært i stadig større kretser. Interessen for dyrevelferd og dyrs rettigheter har bidratt til dette, noe som forsterkes av de stadige utbruddene av slike sjukdommer som svineinfluensa og fugleinfluensa. Folk forstår at slike sjukdommer har en klar sammenheng med industrialisert husdyrhold.

Det er også blitt klart at industrialisert kjøttproduksjon har negative klimakonsekvenser, noe som har ført til at FNs klimapanel IPCC anbefaler redusert kjøttforbruk. Lederen for klimapanelt, Rajendra Pachauri har forøvrig selv vært vegetarianer hele sitt liv. Vegetarisk mat er derfor mange steder blitt en del av arbeidet for reduserte klimautslipp, den belgiske byen Ghent har for eksempel innført en ukentlig vegetardag, da alle byens innbyggere blir oppfordret til å avstå fra kjøttmat.

Ramayana

Rama i i midten omgitt av broren Lakshman og hustruen Sita samt den trofaste Hanuman.

Det er vanskelig å tenke seg at Eddadiktningen skulle utløse heftige politiske bølger i den norske andedammen, men i India er gamle heltekvad fullt levende.

Det indiske nasjonalistpartiet BJP oppnådde for få år siden betydelig politisk framgang ved å agitere for å rive en moske i byen Ayodhya, der helten Rama fra eposet Ramayana skal ha blitt født. Hindunasjonalistene klarte i 1992 å mobilisere en folkemengde som var stor nok til rive moskeen, og har seinere klart å påbegynne oppføring av et tempel til ære for Rama på denne tomta.

Ramayana (Ramas reise) skal ha blitt forfattet rundt år 300 evt av rishien Valmiki og omfatter 50 000 linjer på versemålet sloka, men eposet har vært formidlet muntlig og finnes derfor i en mengde versjoner på de fleste av Indias mange språk. Heltene i Ramayana er kjent for alle i India gjennom et utall ulike versjoner; de presenteres gjennom teaterforestillinger, populære sanger, og flere versjoner på kino og TV. Det er kort og godt sentrale elementer i indisk kultur som forutsettes kjent og derfor refereres til daglig i et utall sammenhenger.